Republikansk opprør

Foto: US Senate/theContrapart

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 05.01.26

At tidligere visepresident Kamala Harris kommer med kraftig kritikk av Donald Trumps operasjon i Venezuela forundrer ingen. Harris skrev på X at “Donald Trumps handlinger i Venezuela ikke gjør Amerika tryggere eller sterkere”, og at “aksjonen var både ulovlig og uklok”. At demokrater err kritiske er som forventet, men at operasjonen skulle møte så mye motstand innad i det republikanske partiet er mer overraskende.

Dødt løp

Mange republikanske politikere mener presidenten har forholdt seg ulovlig i forhold til Kongressen, der lovgivere fra begge partier uttrykker bekymring for hvordan USA har brukt sin militære makt i Venezuela-saken uten formell godkjenning fra lovgiverne. Allerede i desember forsøkte både Senatet og Representantenes hus å vedta resolusjoner som ville krevd at presidenten må innhente kongressens tillatelse før han engasjerer amerikanske tropper i direkte kamp i Venezuela. Disse forsøkene ble slått tilbake av et republikansk flertall, med resultater som 216–210 i Huset og 51–49 i Senatet viser at det allerede da var nesten dødt løp.

Amerikanske oljeinteresser

Den omfattende militær aksjon 3. januar 2026, der amerikanske styrker gjennomførte luftangrep og spesialstyrker fanget Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone, har sørget for at et politisk USA preget av dyp splittelse kanskje kan finne noe de er enige i. Det er sterk motstand mot krig i Venezuela både hos demokratene og i den republikanske Maga-bevegelsen. USA fraktet et annet lands president til New York for under påskudd om narkotikarelaterte forbrytelser. I følge nyhetsbyrået Reuters annonserte Trump at USA “vil styre landet inntil en trygg og forsvarlig overgang kan skje”, og signaliserte at amerikanske oljeinteresser vil spille en rolle i gjenoppbyggingen. Stort nærmere å innrømme ran på høylys dag med vitner til stede kommer man ikke.

Republikansk opprør

Allerede nå har flere republikanske politikere vært på banen med klare advarsler til Trump. For eksempel har representanten Mariannette Miller-Meeks i et intervju med Fox News sagt at “Iowans ønsker ikke tropper på bakken i Venezuela”. Hun var veldig tydelig på at folket bryr seg mer om innenrikspolitiske utfordringer enn militære eventyr. Listen over republikanere som nå er forbannet på sin egen president er lang. Senator Mike Lee fra Utah har offentlig stilt spørsmål ved "om man konstitusjonelt kan rettferdiggjøre denne handlingen i fravær av en krigserklæring" Den repuplikanske senatoren etterlyste en "autorisasjon for bruk av militær makt". Ifølge magasinet Forbes har også senator Rand Paul fra Kentucky kommet med lignende kritikk. Han peker til og med på at grunnlovsfedrene satte klare grenser for presidentens makt til å gå til krig uten Kongressens godkjenning.

Reupublikanske politikere er engstelige fordi Trump opererer i strid med grunnloven og fordi han ikke inkluderer Kongressen.

Kongressens samtykke

Enkelte republikanske ledere, som Senatets majoritetsleder John Thune, har rost Trumps handlinger, men hans uttalelser minner mistenkelig om en opplesning av et Trump-notat. Her gjentas bare Trumps ord som å "strupe narkotikakarteller", og å "bevare amerikansk sikkerhet". Mange av de republikanske kritikerne er nå opptatt av at myndighet til å godkjenne krigføring er tydelig nedfelt i den amerikanske grunnloven, og War Powers Act fra 1973 har gjort det klart at presidenten har begrenset tid på seg til å engasjere tropper i fiendtlig handling uten Kongressens samtykke.

Innad i Venezuela frykter man mer at USA har betalt en general som kan lede et statskupp i landet uten at USA trenger å gå inn med bakkestyrker.

Frykter USA-støttet kupp

Den venezuelanske innenriksministeren Diosdado Cabello oppfordret innbyggerne til å forholde seg rolige og stole på landets lederskap og militære, og sa at «verden må si ifra om dette angrepet», ifølge nyhetsbyrået Reuters. Kilder i Venezuela peker på at aksjonen for å fjerne Maduaro må ha kostet USA titalls milliarder kroner. Vi snakker om å flytte en stor hær til karibien. Bare aksjonen mot Maduro alene involverte over 150 fly og en rekke krigsskip. Kanskje så mange som hundre tusen amerikanere var i sving denne ene kvelden. De aller fleste analytikere peker på at USA ikke kaster bort disse pengene uten å få noe igjen. Frykten er derfor svært stor for at USA allerede har betalt en utro general i Venezuela for å innlede et statskupp, der landet kan ledes av en militær-administrasjon, inntil det kan holdes "frie valg". I denne perioden frykter mange at amerikanske oljeselskap vil innta Venezuela sammen med USA-vennlige politikere som skal feste grepet på det lille men rike Sør-Amerikanske landet.

Det er så få amerikanere som tror at Venezuela har utgjort noen trusler mot USA at det ikke engang er noe poeng å foreta en spørreundersøkelse.

Redaktør besøkte øy

Motpartens redaktør Jesper Enerstvedt besøkte nylig øya Margarita. Den karibiske øya er en del av Venezuela. Også Enerstvedt frykter nå at man ser konturene av et kommende amerikansk-støttet statskupp i Venezuela. Enerstvedt besøkte også Caracas. Han mener heller ikke opposisjonen i Venezuela er spesielt interessert i amerikanske bakkesoldater. Kunne opposisjonen velge vil en amerikansk-vennlig general være å foretrekke. Kanskje er det nettop derfor akurat dette kommer til å skje.