Nederlag for demokratiet

Foto: Stein Olav Krosby/motparten

Tekst: Jesper Siegfried Enerstvedt

Dato: 13.09.24

Programledere i riksdekkende TV stasjoner og store mediehus hevder det ikke finnes seriøse argumenter mot våpenforsendelser. Det er ikke riktig. Det er mange krefter både i Norden og i Europa som er skeptiske til den militære løsningen. Krefter som vil satse på diplomati og forhandlinger.

Finnes motforestillinger

Mange europeiske politikere, organisasjoner og forskere argumenterer for at en militær opptrapping kan forlenge konflikten og øke lidelsene for sivilbefolkningen. De mener at diplomatiske løsninger og forhandlinger bør prioriteres for å oppnå en varig fred. Hvorfor fikk ikke disse delta i en så viktig debatt?

Ukrainske krefter

Til og med innad i Ukraina finnes det krefter som er imot vestlige våpenforsendelser. Gode ukrainske patrioter og forskere som er respekterte i eget land er i mot å sende våpen. Et eksempel er Volodymyr Ishchenko, en ukrainsk forsker ansatt ved Institutt for Østeuropeiske Studier ved Freie Universität Berlin. Han har skrevet om behovet for forhandlinger og en fredelig løsning på konflikten. Han har argumentert for at en militær løsning kan være destruktiv for Ukraina.

Moderate krefter

I Tyskland har Olaf Scholz, Tysklands forbundskansler og leder av det sosialdemokratiske partiet (SPD), har vært en forkjemper for diplomatiske løsninger og har oppfordret til forhandlinger for å finne en fredelig løsning på konflikten. Også Sahra Wagenknecht fra partiet Die Linke vært en tydelig stemme mot våpenleveranser til Ukraina. Hun har oppfordret til diplomatiske løsninger. Sahra Wagenknecht representerer et venstreorientert parti som ofte tar til orde for sosial rettferdighet og fredsforhandlinger.

Bred motstand

Utenriksminister Annalena Baerbock, medlem av De Grønne, har også vært aktiv i å fremme tanken om mer diplomati og dialog, selv om partiet hennes støtter våpenhjelp til Ukraina. Det samme har finansminister Christian Lindner, leder av det liberale partiet. FDP har uttrykt støtte for diplomatiske tiltak og forhandlinger som en del av en bredere strategi for å håndtere konflikten.

Høyrekrefter

Også på ytre høyre fløy finnes det de som er kritiske til våpenleveranser. Det er velkjent at Marine Le Pen, leder av det franske partiet Rassemblement National, har uttrykt motstand mot våpenleveranser,- og foreslått at Frankrike bør fokusere på diplomati. Det gjør også Alice Weidel, en av lederne for det tyske partiet Alternative für Deutschland (AfD), som også har kritisert våpenleveranser og har oppfordret til fredsforhandlinger.

Organisasjoner

Det finnes også en rekke organisasjoner i Europa som etterlyser fredsforhandlinger og alternative tilnærminger til konflikten i Ukraina. International Crisis Group (ICG) er en uavhengig organisasjon som arbeider for å forebygge og løse dødelige konflikter. De har oppfordret til diplomatiske løsninger og forhandlinger i Ukraina-konflikten.

Anerkjente stemmer

European Council on Foreign Relations (ECFR) har gjort det samme. Dette er en anerkjent tenketank som har publisert flere rapporter og artikler som fremhever viktigheten av diplomati og forhandlinger for å løse konflikten i Ukraina. Også den internasjonale fredsorganisasjonen Code Pink er kritiske til våpenleveranser. De har oppfordret til fredsforhandlinger og diplomatiske løsninger.

Ikke ekstremister

Felles for alle disse organisasjonene er at de representerer en bredde av perspektiver og tilnærminger. Ingen av dem har blitt beskyldt for å løpe Putins ærend. De tror rett og slett på at det finnes andre og bedre løsninger for å gi frihet til det ukrainske folket enn å la de dø på slagmarken i en tilsynelatende endeløs krig.

Forskere

Richard Sakwa, en britisk professor i russisk og europeisk politikk ved University of Kent, har lenge vært kritisk til vestlig militær støtte til Ukraina. Han fremhever behovet for forhandlinger og diplomati. I likhet ed organisasjonene ovenfor er heller ikke Sakwa kjent for russiskvennlig propaganda. Tvert imot er han kjent for å være en balansert og mindre kontroversiell forsker. Han er likevel kritisk til vestlig militær støtte til Ukraina.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide:

...det er derfor jeg ikke er for forhandlinger nå.

Norges mann i debatten var en av flere som mente Ukraina først må "krige" seg til en bedre forhandlingsposisjon.

La motparten slippe til

At verken programledere i TV eller journalister i ledende riksdekkende medier evner å finne seriøse folk med motforestillinger mot at vesten sender våpen inn i Ukraina er et alvorlig tankekors. Hvorfor har man en slik ensidig hard linje i vårt eget land? Motparten har som eneste norske avis helt siden krigen startet valgt å skrive om mennesker med motforestillinger. Det har vi gjort i lederartikler og dybdeartikler med solid bakgrunnsstoff.

Det må da være lov?

Motparten.no kan ikke understreke nok, hvor viktig vi mener det er for et sunt politisk miljø, at det kommer fram motforestillinger som ikke er radikale eller ekstreme. Det må være tillatt for helt normale mennesker, som stemmer på helt normale politiske partier, å likevel mene at det ikke er en god ide å lage en mangeårig stillingskrig der mennesker blir slaktet ned på begge sider av fronten.

Skummel utvikling

I både Norge og Europa har det oppstått en skummel trend, der folk vet at de risikerer å bli frosset ut, fordummet og latterliggjort, dersom de våger å ha motforestillinger. Det skjedde under pandemien, og det skjer igjen nå med Ukraina-konflikten. Under pandemien var det mange unge ansatte i helsevesenet som var for vaksiner, men som likevel ble kneblet. Som fagfolk visste de at vaksinerte smittet like mye som ikke vaksinerte. Likevel var det "ulovlig" å mene at unge helsearbeidere burde kunne få velge om de ville ha vaksinen eller ikke. I dag kan mennesker som er Ukraina-patrioter ikke mene at det finnes noe annet alternativ enn å la millioner dø på slagmarken.

Uten empati

Helsearbeidere som representerte dette synet slapp ikke til i debatter. Tvert imot ble de framstilt som ekstremister, og ble tildelt ufine personlig karakteristikker, som at de manglet empati. I dag er det minst like vanskelig for vanlige mennesker å si at de ikke tror på å sende våpen til Ukraina. At man mener de enorme ressursene man bruker på krigen hadde kunnet løse problemene mye bedre med diplomati og forhandlinger. Akkurat son helsearbeiderne , kan ikke folk nå være imot å sende våpen, uten å bli beskyldt for å løpe Putins ærend.

1 million døde

I debatten med ledere fra hele Norden 12.september kom det fram at det kan være så mange som en halv million døde, på begge sider av fronten i Ukraina. Ingen snakker lenger om hva som kunne vært resultatet dersom NATO og vestlige kilder ikke hadde frarådet Ukraina å godta de russiske kravene under fredsforhandlingene i Istanbul i forkant av krigen. Russland krevde den gang ikke de østlige delene av Ukraina. I 2021 krevde Russland bare Krim. De viktigste russiske kravene handlet om at Ukraina ikke skulle være NATO medlem. Det er de heller ikke i dag, men de har i skrivende stund mistet 18 prosent av sitt territorium.

Lære av feil

Kanskje er det ikke fruktbart å snakke om snøen som falt i fjor, men at man senere på et eller annet tidspunkt vil komme til et punkt der man må evaluere det som har skjedd for å lære av historien er utvilsomt. Det vil bli skrevet utallige bøker, laget rapporter og dokumentarfilmer. Sakte men sikkert vil også informasjon som man i dag av ulike årsaker ikke presenterer, - komme fram.

Norsk utenriksminister vil ikke

I debatten på TV 12.september med forsvars og utenriksministre fra Sverige, Danmark, Norge og Finland, var alle enige i at den eneste veien å gå er å øke den militære støtten til Ukraina. Alle var bekymret for at Tyskland og USA hinter om at det bør bli fredsforhandlinger. Alle debattantene mente man skulle gi Ukraina flere våpen så de kunne forsterke sin stilling. Det ville gjøre Ukraina bedre rustet ved forhandlingsbordet. Norske Espen Barth Eide sa det rett ut: "... og det er derfor jeg ikke er for forhandlinger nå". Den norske utenriksministeren stod fram på TV og sa han ikke ville ha forhandlinger nå, i en krig der det har blitt drept en million unge mennesker på bare to år.

Mørke skyer

Det er forstemmende at Norge og Norden fremstår som de verste pådrivere for forlenget krig. At debattmiljøet også er ensidig og hardt gjør ikke situasjonen spesielt lys med tanke på fremtiden.