Foto: CC 3.0 BY SA/Faksimile E24
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 03.08.25
Pengene var tapt nesten før de var utbetalt. I ettertid vet man ikke en gang om truslene var reelle. Saken er prinsippielt viktig fordi man i Norge har et eget organ som skal stå for investeringer. Det heter Statens pensjonsfond utland, på godt norsk oljefondet. Fondet har kompetente mennesker som vurderer hver enkelt investering. Statsministeren gikk utenom oljefondet og kjøpte aksjer for folkets penger.
Jens tok en Trump
Regjeringen brukte ikke midler direkte fra oljefondet som forvaltes av Norges Bank. Investeringen på 4,8 milliarder kroner ble gjort via Nærings- og handelsdepartementet. Pengene kom derfor direkte fra statens kontantbeholdning, altså finansdepartementets konto i Norges Bank, ikke fra oljefondets internasjonale investeringsportefølge. Oljefondets forvaltere ville aldri ha godtatt en så dum investering. I reneste Donald Trump stil tok statsminister Jens Stoltenberg ut et enormt beløp fra folkets penger. Han mente sikkert han var smart da han stakk hånden i pengekrukken, i stedet for å la oljefondets folk gjøre jobben sin. Det endte katastrofalt.
Mistet nattesøvnen
At en statsminister på egenhånd, og på siden av oljefondet foretar milliardinvesteringer i enkeltselskap er svært kontroversielt. Det er en grunn til at man har forvaltere og eksperter i oljefondet som skal forsøke å få god avkastning på folkets penger. Den enorme investeringen til Jens Stoltenberg viste seg også å gå på et fryktelig tap. Daværende sentralbanksjef Svein Gjedrem må ha mistet nattesøvnen over plutselig å ha fått en investeringskonkurrent, som kom til å påføre Norge enorme tap, - på investeringer han selv og hans egne økonomiske rådgivere aldri ville ha tillatt.
Jens tapte 6.6 milliarder
I ettertid ser vi at Jens Stoltenbergs beslutning var en økonomisk katastrofe. Opprinnelig investering i juni 2007 var 4,8 milliarder kroner for 30 % av Aker Holding. Det tilsvarte 12 % indirekte eierandel i Aker Solutions. Urealisert tap var allerede to år senere, per 2009, 3,8 milliarder kroner. Offisiell nettoverdi etter 13 år inkludert innkommende utbytte var 1,8 mrd kroner i beholdt verdi. Det gir et netto tap på 3 milliarder kroner. I virkeligheten er nok tapet langt høyere. Statsøkonomer snakker om 6,6 milliarder kroner hvis man tenker på hva sentralbanksjef Gjedrem og hans menn ville fått ved å bruke fondsmidler og oppnå gjennomsnittlig børsavkastning.
Toppen
Mannen som tapte 6.6 millarder på èn enkelt transaksjon er i dag Finansminister.
Nytt investeringsdepartement
Røkke truet den gang med at den russiske oligarken Mikhail Khodorkovskij kunne bli medfinansierer i Kjell Inge Røkkes kamp om Aker. Ingen vet om trusselen var ekte, eller om den ble den brukt som et spill. Det kunne like gjerne vært en forretningsmann fra Stavanger som ba om milliarder til vindmøller så ikke en kompis fra Nord-Korea skulle investere. De fleste kritikerne i opposisjonen mente staten ikke skulle blande seg inn i hvem som investerer i firmaer. De skal derimot sørge for at alle firmaene følger norsk lov så lenge de opererer i Norge. Opposisjonen mente Jens Stoltenberg like gjerne kunne ha laget et ekstra departement for elendige investeringer. Det kunne hete “Fobi og fremmedfrykt-investerings departementet.
Mange reagerte
Ifølge en artikkel i Klassekampen i 2005 var det ingen bevis for at Khodorkovskij faktisk ville investere i Aker. Likevel ble trusselen brukt aktivt i forhandlingene. Året etter uttalte Investor Øystein Stray Spetalen til Finansavisen at han mente Røkke var en mester i å bruke motstandere som forhandlingskort. Også han reagerte på at man plutselig fikk et ekstra investeringsfond på siden av oljefondet, der paniske politikere kunne ta imot trusler fra sleipe forretningmenn som ville ha sugerør i statskassen.
Politisk avgjørelse
Det var ingen tvil om at hele saken stinket. Til og med statssekretær i Næringsdepartementet, Lars Erik Grønntun, uttalte til Dagens Næringsliv i 2007, - at det var en politisk og ikke økonomisk avgjørelse. Det han ikke sa var at det også var en idiotisk og lite parlamentarisk forsvarlig avgjørelse, som endte med at staten solgte med et enormt tap og Røkke satt igjen som eneeier.
Frelseren er tilbake
Mannen som var ansvarlig for å tape over seks milliarder kroner på bare èn investering hentet penger rett ut av Nasjonalbanken. I dag er han Finansminister i Norge. I stedet for å si at den mannen aldri burde få ta hånd om et budsjett igjen, ble han mottatt som den reneste Jesus fra Nazareth da han vendte tilbake til Norge, etter å ha vært den mest krigerske og USA-lydige NATO sjefen i organisasjonens historie. Nå er det snart valg, og mye tyder på at Jens Stoltenberg vil bidra til et godt valg for Arbeiderpartiet.
Hovedsiden