Norge kneler for EU

Foto: Pixabay/theContrapart

Tekst: Ludvig Storn

Dato: 21.11.25

Norge leverer 95% av sin gass direkte via rørledninger til Europa med lave transportkostnader og høy fleksibilitet. Det gjør norsk gass mer konkurransedyktig enn importert amerikansk LNG. Selv om vi øker prisen vil den norske gassen likevel være umulig for EU å unnvære. Selv en mikroskopisk økning kan forsvare at regjeringen subsidierer alt det eksportbedriftene taper på den nye tollen.

Terskelpris

En 1 % økning i gassprisen i løpet av 2024 ville gitt Norge omtrent 5,59 milliarder kroner ekstra dette året. Norsk eksport av ferrolegerte metallprodukter står for eksportinntekter på over 20 milliarder kroner årlig. Hvis 25 prosent av eksporten ilegges toll snakker vi om at det er 5 milliarder eksportkroner som får toll. Tollen er ikke en fast prosentsats men avhenger av importpris i forhold til en såkalt terskelpris. For ikke å gjøre det for vanskelig for leseren kan vi grovt si at det er snakk om mellom 10 og 20 prosent toll. For et beløp på 5 milliarder snakker vi derfor om alt fra 500 millioner til 1 milliard i toll.

Mulig å trekke gasskortet

En økning i gassprisen på beskjedne 0,2 prosent ville dekket inn hele dette beløpet. En slik økning er så liten at den ikke ville vært nok til å irritere EU. Tvert imot. EU er helt avhengig av stabil eksport gjennom rør. Selv om LNG gassen hadde rast i pris hadde det ikke vært praktisk mulig å øke importen mye. Både i USA og Europa er det flaskehalser. Det tar årevis å bygge ut både anlegg og lage skip. Det er det ingen som mener er smart heller. Til tross for at Norge har gode kort på hånden sier styrende politikere at Norge bare skal legge seg flate og akseptere bøllete EU oppførsel.

Vil ikke

Det er dermed lite som tyder på at Norge kommer til å gjøre noe. Norge kommer til å snu det andre kinnet til. Både næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er enige i at det er helt uaktuelt med mottiltak. Myrseth sa til og med på en pressekonferanse at det ikke er i Norges interesse å komme med mottiltak. Nå mener mange at det å la seg bølle og herse med er helt feil strategi. I følge kritikerne er EU mye mer avhengige av Norge enn Norge er av EU. Kritikerne tror norske politikere undervurderer seg selv og Norges potensiale.

Våger ikke

Konvertering til LNG og transport med skip er nemlig betydelig mer energi og kostnadskrevende enn rørledningstransport. Kostnaden for å få amerikansk gass til Europa som LNG utgjør rundt 4 USD per MMBtu, noe som inkluderer nedkjøling, transport og regassifisering. Norge kam enkelt sette opp prisen på gassen uten å komme i nærheten av det kostnadsnivået. Problemet er at politkerne tror at det vil gi bedre effekt å la seg herse med. Nå spør noen seg om hvorfor Barth Eide er så skråsikker på Ukrainas vegne at hardt mot hardt er den eneste løsningen, når man i Norge velger forhandlinger og innrømmelser overfor den sterke parten i saken.

Går mot skilsmisse

EU-tollen som nå rammer norsk metallindustri markerer et brudd med mer enn femti års tollfri handel mellom Norge og Europa. Eksperter beskriver tiltaket som dramatisk, og LO kaller det "verst tenkelig" for norsk industri. Norge mister ikke bare markedsadgang på deler av eksporten. Vedtaket reiser grunnleggende spørsmål om forholdet mellom Norge og EU, og viser hvor sårbart EØS-samarbeidet kan være når EU endrer kurs.

Uholdbar situsasjon

Selv om regjeringen foreløpig signaliserer unnvikelse og resignasjon er det ikke til å unngå at den også reflekterer over det som har skjedd. Regjeringen slår fast at beslutningen strider mot intensjonen i EØS-avtalen. De vet at Norge ikke har reell mulighet til å overprøve EU. UiB-professor Halvard Haukeland Fredriksen peker på at det ikke finnes noen EØS-domstol som kan avgjøre slike konflikter. Samtidig må Norge forholde seg til EU-regelverk og beskyttelsestiltak som om landet var medlem, men uten stemmerett eller politisk innflytelse over vedtakene.

Uten stemmerett, og med en respektløs behandling fra EU, - vil det lønne seg for å Norge å gjøre som Sveits. De har separate avtaler for alt, vel vitende om at EU trenger dem mer enn Sveits trenger EU. For Norge som leverandør av energi og mat er det enda enklere å hale i land såkalte bilaterale avtaler.

EU er i endring

Samtidig peker forskere på at dette ikke er et enkeltstående vedtak, men et utslag av en bredere utvikling i Europa. EU har lenge vært forkjemper for frihandel, men går nå inn i en mer proteksjonistisk fase drevet av global konkurranse, energi-usikkerhet og geopolitikk. Nupi-forsker Arne Melchior sier at EU nå i større grad beskytter egen industri. For Norge betyr det at landets rolle som råvare- og energileverandør blir mer utsatt når EU gjør grep for å sikre egne interesser.

EØS beskytter ikke lenger

Bakgrunnen for tiltaket er EUs behov for å verne metallindustrien sin mot overproduksjon i Asia, særlig Kina. Men ved at Norge nå rammes direkte, til tross for fem tiår med stabil tollfrihet, oppfattes grepet som et tegn på at EU vurderer handelsrelasjoner gjennom et helt nytt geopolitisk prisme. Flere eksperter fremhever at andre EU-direktiver de siste årene har vist samme tendens, blant annet energipakkene og jernbaneregelverket. Disse har også vist seg å være krevende å tilpasse til norske forhold, og svekker forestillingen om at EØS-avtalen beskytter Norge i møte med europeiske maktforskyvninger.

Norge er best tjent med å melde seg ut av EØS. Velger landet å bli må politikerne lære seg å si i fra.

Viktig industri

Norge eksporterer rundt 43 prosent av ferrolegerte metallprodukter som brukes i europeisk industri. Bedrifter i denne sektoren sysselsetter omkring 2.500 personer og står for eksportinntekter på over 20 milliarder kroner årlig. Nå må de forholde seg til nye rammer, der 25 prosent av eksporten ilegges toll eller prisrestriksjoner. Norge kan forsøke å forhandle seg til mildere vilkår, men ekspertene mener det er usikkert om EU vil endre sin posisjon.

Brygger opp til bråk

Tollvedtaket kommer på et tidspunkt der forholdet mellom Norge og EU allerede er under press. Energipolitikken har vært preget av uenigheter om kabler, prisområder og styring av strømflyt. Jernbaneregelverket har skapt debatt om privatisering og nasjonal kontroll. Klimapolitikken vil i årene som kommer innebære nye runder med harmonisering og regelverk som i mange tilfeller ikke er skreddersydd for norske forhold. Tollvedtaket fremstår derfor som del av en bredere utvikling der Norge i økende grad må tilpasse seg europeiske prioriteringer, samtidig som muligheten til å påvirke blir mindre.

Utfordrer EØS systemet

Arbeidslivets parter reagerer kraftig. LO advarer om alvorlige konsekvenser for norsk industri. Norsk Industri mener EØS-logikken utfordres, og regjeringen har kalt inn til krisemøte. Tollvedtaket berører både distrikter, eksportnæringer og grunnleggende premisser i Norges økonomiske modell. Det reiser spørsmål om hvilken posisjon Norge vil få i et Europa som beveger seg i en tydeligere strategisk og proteksjonistisk retning.

Må ha baller

Med et EØS-samarbeid som mangler klare konfliktmekanismer, og med EU som nå i større grad bruker handel, energi og klima som sikkerhetspolitikk, peker flere på behovet for en bredere politisk debatt om Norges framtidige forhold til Europa. Det gjelder både EØS-avtalens utvikling og Norges plass i det europeiske fellesskapet når spillereglene endres. Det er viktig å huske på¨at EU trenger Norge mye mer enn Norge trenger EU. De må ha gass og fisk. Norge kan kjøpe alt de tilbyr et annet sted. Norge har allerede kinesiske busser. Vi kan fint bruke kinesiske rutere også hvis politikerne roer ned hysteriet om at små gule menn skal angripe Europa sammen med russerne.