Delelinjen for fall

Tekst: Stein Olav Krosby

Foto: pixabay/motparten

Dato: 24.november 2023

Tapene den nylig avdøde spionen Arne Treholt påførte Norge da han var snill mot russerne i forhandlinger om den såkalte gråsonen i Barentshavet, vil være som smuler i forhold til de tapene Norges egen regjering nå er i ferd med å påføre landet. I realiteten risikerer Norge å miste tilgang til et område som er fire ganger så stort som Danmark.

Ikke artikkel 5

Det kan ikke anses som noe angrep på et NATO-land dersom russerne begynner å praktisere sektorlinjen. Om russiske marinefartøyer bestemmer seg for å beskytte egne fiskerifartøy, forsknngsfartøy, og oljeplattformer er det fint lite Norge kan gjøre med dette. Dessverre er det mye som tyder på at Norge har et svært naivt forhold til problemstillingen.

Trodde på nissen

– Delelinjeavtalen har ingen klausul om oppsigelse, skriver pressetalsperson i Utenriksdepartementet (UD) Ane Haavardsdatter Lunde i en e-post til NRK, der hun legger til grunn at det er vanlig praksis at denne typen avtaler gjelder på på ubestemt tid, og at Russland må forholde seg til dette.

Naive nordmenn

I følge eksperter er uttalelsene fra det norske statsapparatet bemerkelsesverdig naive. Området heter ikke “gråsonen” for ingenting, og det faktum at også internasjonal rett er vinglete på området, setter de norske uttalelsene i et svært underlig lys. Trodde Norge at sanksjoner og massive våpenleveranser ville gjøre gråsone-arbeidet enklkere? Eller at det ville være uproblematisk? I så fall tok de grundig feil.

Russland trekker seg

Etter den russiske invasjonen av Ukraina og det påfølgende sanksjonsregimet innført av «Vesten», samt alle våpenleveransene, er det klart at flere russiske arktiske økonomiske prosjekter ikke kan gjennomføres eller utvides. Samarbeidet i ulike fora, som Arktisk råd og Barentsrådet, er også lagt på is.

Skrått på globusen

Siden 1970 har Norge og Russland forhandlet om en delelinje for kontinentalsokkelen i Barentshavet. Norge har stått på hovedprinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen. Men hvilken midtlinje? Fordi Norge ligger skrått på globusen vil vi at linjen skal strekkes skrått inn over russisk territorie. Det mente russerne var latterlig, men har tidligere vært snille og latt Norge delvis få viljen sin. Russland hevdet linjen skulle følge lengdegradene mot Nordpolen.

Nordpolen

Norge hevdet at den såkalte midtlinjen var at grensen ble trukket langs en linje der alle punkter ligger like langt fra landenes grunnlinje, men fordi Norge bare har et lite område der vi finner Kirkenes og Nordkapp, ble denne påstanden sett på som både smålig og grådig fra russisk side, Sovjetunionen og senere Russland mente sektorlinjeprinsippet var det eneste logiske dersom man kikket på kartet. Russland har jo 90 prosent av kystlinjen i området det handler om. Russland hevder grensen skal trekkes langs en rett linje fra grensepunktet på land og opp til Nordpolen.

Enorme verdier

Forskjellen mellom norsk og russisk synspunkt utgjør et havområde på 175.000 kvadratkilometer. Russiske seismiske undersøkelser på slutten 80-tallet i det omstridte området antyder at det kan være store petroleumsforekomster i området. Siden 1978 har fiskeriene i det som kalles gråsonen vært regulert av en midlertidig ordning. Denne avtalen har blitt fornyet hvert år. Avtalen som Norge har hatt med russerne, og som man har brukt snart hundre år på å bli enige om, ser det nå ut som vår egen regjering effektivt har satt en stopper for.

Exit delelinjen

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg og kollega Mikhail Fradkov ble i juni i 2007 enige om en avtale som regulerte grensen på en 70 kilometer lang linje i ytre Varangerfjord. I april 2010 ble Norge og Russland enige om å underskrive en avtale om delelinjen. Med Norges enorme våpenleveranser til Ukraina kan vi nå se langt etter denne avtalen. Den såkalte gråsoneavtalen fra 1978 regulerte blant annet hvordan hvert av landene førte oppsyn og kontroll med sitt eget lands fiskefartøyer i Gråsonen.

God spionavtale

Videre fastslo avtalen at begge land kunne utøve det samme oppsynet over andre lands fartøyer. Stoltenberg og Fradkov bygget videre på gamle intensjonsavtaler. Det er et paradoks at avtalen som havrettsminister Jens Evensen og hans statssekretær, spionen Arne Treholt i 1978 utarbeidet med Sovjetunionen var svært bra, - i forhold til det Norges nåværende regjering bokstavelig talt har kriget gjennom, på grunn av sanksjoner og våpenleveranser.

Lukker døren

På grunn av Norges fiendtlige handlinger mot Russland ligger det nå an til en uløselig konflikt i Barentshavet og i denne kontekst er det uvesentlig om Norge har handlet moralsk rett eller ei. Gjort er gjort og spist er spist. Nå er døren lukket.

Treholt

Det er blitt hevdet at Evensen og Treholt ga uforholdsmessig store innrømmelser til Sovjetunionen, noe som ifølge datidens politikere var til stor sikkerhetspolitisk skade for Norge. Situasjonen vår nåværende regjering har fått oss opp i er langt verre. Vi snakker om at Norge i uoverskuelig framtid vil miste kontrollen over et område på størrelse med Storbritannia, og vi kan denne gangen ikke regne med internasjonal støtte.

Russlands argumeneter

Norge hevder at det normale for grensedragning i maritime områder er midtlinjeprinsippet, og viser til Convention on the Territorial Sea and the Contiguous Zone artikkel 6, som sier at territorialfarvann normalt skal deles etter midtlinjeprinsippet. Russland peker på sin side på at Den Internasjonale domstolen også sier at linjen skal justeres dersom særlige geografiske forhold tilsier det, og at en hver kan se på kartet at det er Russland som har 90% av landområdet som grenser til det omstridte området.

Femti år for ingenting

Overlappende krav fra Norge og Russland gjelder et omstridt område på 175 211 km². Det var uenigheten om avgrensningen og mangelen på en endelig avgrensningsavtale som medførte behovet for Gråsoneavtalen. 27. april 2010 ble Norge og Russland enige om en oppdeling av det omstridte området. Etter at man ble enige om en avgrensningsavtale og denne trådte i kraft var det ikke lenger behov for Gråsoneavtalen. Dagens situasjon der Norge nesten har gått til økonomisk og militær krigføring mot Russland, har ødelagt femti år med forhandlinger og opphevet avtalen av 2010.

Nok er nok

Lederen for Statsdumaen, som er underhuset i det russiske parlamentet, har bedt utenrikskomiteen i parlamentet om å terminere delelinjeavtalen. Ifølge det russiske nyheitsbyrået RIA sier han at Norge tidligere urettmessig har fått 175.000 kvadratkilometer av Barentshavet på grunn av Russisk snillisme og forsøk på være imøtekommende med et fredelig naboland som Russland aldri har vært i konflikt med. De voldsomme norske våpenleveransene og omfattende tyveri av russisk eiendom har satt en stopper for dette. Fra nå av vil ikke Russland avgi en tomme. Nok er nok.

Veldig merkelig

Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ble forundret over at forholdet plutselig frøs til is. Hun synes det var rart at Russland ikke bare stilltiende fant seg i sanksjoner, fryste bank-kontoer, beslagleggelse av eiendom og våpenforsendelser. Det kom overraskende på Huitfeldt at Russland var forbannet på Norge.

Blokkerte mat

Situasjonen tilspisset seg ytterligere da Norge nylig også stoppet matvarer på vei til den russiske byen Barentsburg. En litt forvirret Huitfeldt hevdet overfor NTB at Norge ikke brøt Svalbardtraktaten, men hun vedgikk at Norge hadde stoppet forsendelsene. I følge den norske utenriksministeren var det på grunn av sanksjonene som forbød russiske foretak i å transportere varer på norsk territorium.

Veldig dramatisk

Seniorforskar i Nupi, Julie Wilhelmsen mener Norges fiendtlige handlinger og eskalerende dårlige forhold er svært dramatiske fordi de torpederer avtaler som har vært kjernen i vennligsinnet aktivitet mellom Norge og Russland i nesten hundre år. Uansett hvem som har moralsk rett er det ingen tvil om at det er Norge som utløser alt det negative, hele tiden med Ukraina-konflikten som argument.

Varslet katastrofe

Også tidlegare ordførar i Sør-Varanger og tidlegare leder i Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen (Ap) mener dette kan være en potensiell katastrofe for Norge. Fiskeri og petroleums-samarbeidet i Barentshavet er noe av det aller viktigste for Norge. Han får støtte av Seniorforskar i Fridtjof Nansens Institutt, Geir Hønneland, som peker på at fiskerisamarbeidet er det viktigste forumet for forholdet mellom Norge og Russland. Det er en kommende katastrofe at Russland trekker seg ut.

Lei seg

Folk motparten har møtt på gatene i Nikel, Zapoljarnyj og i Murmansk er bekymret for at det gode forholdet til Norge skal ryke på ubestemt tid. Norge kan i hvert fall ikke håpe på godvilje i forhandlinger om noe som helst i nord-områdene. Nå skal Russland fiske og bore etter olje til den såkalte sektorlinjen. Fra Russlands ståsted er tanks og raketter som tar livet av deres soldater fiendltige handlinger. Russland kan derfor ikke vise velvilje eller gjøre innrømmelser i Barentshavet. Det er helt utelukket.

Skuffet over Norge

Melodien på gaten i Murmansk er at Russland aldri har sendt verken tanks eller raketter som tar livet av norske soldater. Tvert imot har Russland en lang tradisjon i å forsvare Norge. Mange russere husker at de mistet mange soldater da de befridde Finmark på slutten av andre verdenskrig. I dag faller russiske soldater som fluer for avanserte norske krigsvåpen på slagmarken i Ukraina.