Foto: Desken/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 03.10.25
Nå ser vi at utviklingen går i akkurat den retningen vår avis advarte mot. Konsekvensene kan bli svært alvorlige for Norge. Senest i april 2025 trakk Russland seg fra en av de siste viktige samarbeidsfora - Barents sekretariatet.
Delelinjen
2010-traktaten om delelinje og samarbeid er fortsatt det formelle grunnlaget. Avtalen fastsetter en klart definert delelinje i Barentshavet og inneholder bestemmelser om fiskerisamarbeid og om hvordan petroleumsfelt skal håndteres. Traktaten trådte i kraft i 2011.
Sektorlinjen
Motparten skrev i 2023 at Russland kunne velge å forkaste 2010-avtalen og i stedet praktisere den gamle sektorlinjen. Det vil gi Moskva krav på enorme havområder og sette Norge på sidelinjen. Det vi nå ser, er at Russland gradvis bygger seg fri fra alle avtaler og institusjoner, nettopp for å kunne stå friere til å hevde sektorlinjen.
Norge heldige
Man ble enige om en kompromisslinje, ikke ren midtlinje, ikke ren sektorlinje, men omtrent halvparten til hver. Omtrent 87 600 km² gikk til Norge, og omtrent 88 000 km² til Russland. Dette løste en av de mest langvarige grensestridene i Arktis. For et land med minimal kystlinje til Barentshavet og en bitte liten befolkning, må det ha kjentes ut som en stor seier da man delte området i to med verdens største land, med en mye større befolkning enn Norge.
Avtalene faller fra hverandre
I september 2023 kunngjorde Russlands utenriksdepartement at de “under de nåværende forhold er tvunget til å kunngjøre tilbaketrekningen av Russisk føderasjon fra Barents Euro-Arctic Council.” Dette markerte begynnelsen på slutten for Barents-samarbeidet, som i tre tiår hadde vært en bærebjelke for stabilitet i nord. Siden da har Russland også både sagt opp avtalen om International Barents Secretariat inngått i 2007 og avtalen om beredskap og nødsamarbeid i Barentsregionen fra 2008. Barents sekretariatet avviklet Russland så sent som i april 2025.
Fiskeri under press
Torskefisket i Barentshavet har en årlig verdi for Norge på 10–15 milliarder kroner. Dersom Russland ensidig øker sine fangster på basis av sektorlinjen, vil norske kvoter falle, og felles forvaltning av bestandene svekkes. Resultatet kan bli milliardtap for norsk fiskerinæring, og økt usikkerhet for kystsamfunn i Nord-Norge.
Olje og gass kan utløse konflikt
Det virkelig store slaget handler likevel om petroleum. Oljedirektoratet anslår at 65 % av Norges uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i Barentshavet. Dette tilsvarer flere milliarder fat oljeekvivalenter – en samlet verdi på flere tusen milliarder kroner over tid. Dersom avtalen fra 2010 faller bort, og området igjen blir omstridt, vil ingen vestlige selskaper investere i leting eller utbygging. Dermed settes hele Barentshavet på vent for norsk petroleumsvirksomhet.
Enorme verdier
Tall fra Sokkeldirektoratets ressursregnskap fra 2024 anslår de uoppdagede ressursene i Barentshavet til 6870 milliarder kroner. Det reelle tallet er antagelig mye høyere. Til sammenligning er hele Oljefondet omtrent tyve tusen milliarder kroner. Tapspotensialet i Barentshavet utgjør en tredjedel av hele fondets verdi.
Toppen
Vi snakker om et område med enorme fiske og petroleumsressurser. Russland har hele tiden ønsket sektorlinjen. Det er rett strek fra grensen og mot Nordpolen. Norge vil ha en såkalt midtlinje der Norge på merkelig hvis får fiske rett utenfor russiske sensitive områder. Med dagens konfliktnivå, og sett i lys av Norges bidrag til Ukraina, kommer ikke dette til å skje.
Norge uten NATO
NATO forsvarer norsk territorium, men ikke delelinjer til havs. Dermed står Norge alene i håndhevingen. Statsminister Jonas Gahr Støre gjort det klart at norsk-russisk dialog fortsatt er nødvendig: Senest i 2024 sa Støre til The Barents Observer at "We should not close those doors and throw the keys away."
Konsekvenser
Statsministeren hadde nok ikke bare olje og gass i tankene da han kom med denne uttalelsen. Også norsk fiskeri vil sannsynligvis gå på en skikkelig smell i årene som kommer. Her snakker vi ikke bare om tapte inntekter men også om faren for en svekket bestand på grunn av overfiske.
Fra advarsel til virkelighet
Da Motparten i 2023 skrev at Norge kunne miste rettigheter tilsvarende et område på størrelse med Storbritannia, ble det sett på som en dramatisk advarsel, og ikke et realistisk scenario. I dag har pipen fått en annen lyd. Det ingen som tviler på alvoret lenger.Tvert imot regner de fleste nå at Russland ikke vil gi et ikke vennligsinnet land noe som helst gratis. Alle problemene i nord går selvsagt mest ut over Nord-Norge. Nå er sjokkerte nordlendinger itne til at Russland systematisk river i stykker avtaler. De forbereder seg på å praktisere sin sektorlinje. Og den er ikke der hvor Norge vil at den skal gå.
Forklaringen
Russlandhar helt fra sovjettiden gått inn for en meridianslinje trukket rett nordover langs 32° 04’ 35’’ øst. Det vil si fra grensen til Norge ved fra grensepunktet på Kola halvøya. Russland mente det var mest rettferdig å trekke en linje fra kysten rett mot nordpolen. Logikken er det ikke noe i veien med. Denne linjen gav Russland et stort kileformet område vestover i Barentshavet, langt inn i det Norge mente var norsk sokkel.
Havrettkonvensjonen
Norge har fulgt FNs havrettskonvensjons anbefalinger til løsning. Når to kyststater ligger så nær hverandre at soklene overlapper, skal man normalt bruke midtslinjen, altså en linje der avstanden til hvert lands kyst er lik. Dette gir etter norsk mening en mer rettferdig deling basert på geografi, ikke på sektorlinjer eller størrelse på et land. Problemet med det norsk forslaget er at Norge er et veldig lang land som bare har en bitte liten kyst mot Barentshavet. Følger man Norges lengderetning får Norge et gigantisk område som strekker seg over russisk territorium.
Havrettkonvensjonen
Norge har fulgt FNs havrettskonvensjons anbefalinger til løsning. Når to kyststater ligger så nær hverandre at soklene overlapper, skal man normalt bruke midtslinjen, altså en linje der avstanden til hvert lands kyst er lik. Dette gir etter norsk mening en mer rettferdig deling basert på geografi, ikke på sektorlinjer eller størrelse på et land. Problemet med det norsk forslaget er at Norge er et veldig lang land som bare har en bitte liten kyst mot Barentshavet. Følger man Norges lengderetning får Norge et gigantisk område som strekker seg over russisk territorium.
Hovedsiden