Motparten mottok trusler

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 19.07.24

Motpartens journalist og redaksjon ble bombardert av epost og spørsmål etter artikkelen som dokumenterte at det kunne vært fred i Ukraina. Det er særlig èt spørsmål som går igjen. Er det mulig å klage noe sted? Motparten svarer nederst i denne artikkelen.

Engasjerte lesere

Majoriteten av eposthenvendelsene motparten fikk i etterkant av artikkelen var saklige. Dette gjelder også de kommentarene som er kritiske til problemstillingen i sin helhet, og som mener det er hevet over tvil at NATO ikke har gjort noe ulovlig. Disse innsenderene peker på at man ikke kan “stole på Russland” og at forhandlinger derfor uansett er meningsløse. Flertallet spurte imidlertid om hvilke muligheter man har til rettslig å få belyst lovligheten av NATOs engasjement i krigen. Motparten har derfor etter beste evne forsøkt å svare på dette spørsmålet nederst i denne artikkelen.

Trusler

Redaksjonen har også fått mange truende henvendelser. Noen er ren sjikane, eller karakteristikker av den russiske presidenten som et mannlig kjønnsorgan. Èn henvendelse fokuserte på om redaksjonen i motparten var "tette i nøtta" som ikke så at det var "satan" som hadde angrepet Ukraina, og om motpartens redaksjon ikke forstod at Russland ville "angrepet uansett". Flere innsendere sa at Russland vil "ta" resten av verden hvis de får sjansen. Ingen av henvendelsene var av en slik karakter at vi har vurdert politianmeldelse som nødvendig.

Allerede besvart

Mange spør om det er sant at Ukraina hadde en reell mulighet til å unngå krig og samtidig bli EU-land? De som spør om dette spurte også om Ukraina da ville beholdt de østlige delene, og om Russland ville tillat Ukraina å ha en egen hær? Disse spørsmålene mener redaksjonen ble nok belyst i artikkelen det henvises til.

Realistisk?

Majoriteten av de som har skrevet til oss sympatiserer med Ukraina, men vil likevel belyse lovligheten av NATOs engasjement. Nesten alle som spør om dette, spør også om Ukraina ville vært en fri og uavhengig stat, dersom de hadde gått med på de russiske kravene i forkant av invasjonen? Dette spørsmålet diskuteres bredt i mange amerikanske fora, og har nå blitt enda mer aktuelt etter at Donald Trump utpekte sin visepresident, som er erklært tilhenger av umiddelbare fredsforhandlinger.

Kunne vært unngått

Opplysningene i medier som Wall Street Journal, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Forsvarsforum, viser at Ukraina kunne ha bestått som et selvstendig og fritt EU-land, som hadde beholdt alt territorium unntatt Krim. EU kunne derfor ha unngått dyrtid med galopperende matpriser, astronomiske energipriser og skyhøye renter.

Medvirkning

Opplysningene om forhandlingene peker på at USA og NATO har hatt en viktig rolle, og indirekte har bidratt til krigen, men også har forlenget krigen unødvendig. Disse forholdene kan være straffbare etter internasjonal rett. De kan også være straffbare etter norsk nasjonal rett, dersom det viser seg at man har misbrukt den tilliten som er gitt av folket gjennom lovlige valg.

Motparten svarer leserne

Fordi flertallet av de saklige henvendelsene spurte motparten om det finnes en klageinstans, eller et sted der man kan belyse lovligheten av å medvirke til, og senere delta i en krig, som ikke er på et NATO-territorium, - har motparten valgt å svare på spørsmålet i denne artikkelen. Svaret er komplekst, men motparten har sett på hvilke muligheter som eksisterer. Når NATO engasjerer seg utenfor NATO-territorium, kan lovligheten av slike handlinger testes av flere organer:

Internasjonal Domstol (ICJ)

Den internasjonale domstolen i Haag kan behandle saker som involverer stater. Hvis en stat, for eksempel Norge, mener at NATOs handlinger utenfor sitt territorium bryter med folkeretten, kan Norge bringe saken inn for ICJ. Domstolen kan da vurdere om handlingene er i tråd med internasjonal rett, inkludert FN-pakten.

FNs Sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet har ansvaret for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet kan fatte vedtak som godkjenner eller fordømmer militære intervensjoner. Dersom NATO har handlet uten en klar sikkerhetsrådsresolusjon, kan det bli vurdert som ulovlig av Sikkerhetsrådet. Problemet er at USA har vetorett i sikkerhetsrådet. Det betyr i praksis at en slik fordømmelse eller innrømmelse aldri vil finne sted. Sikkerhetsrådet er derfor uegnet på grunn av sin ikke-demokratiske natur.

Nasjonale domstoler

Enkelte land kan ha bestemmelser i nasjonal lovgivning som gir deres domstoler myndighet til å vurdere internasjonale handlinger, spesielt hvis de involverer egne statsborgere eller berører nasjonale interesser. For eksempel kan handlinger av NATOs medlemsland bli gransket av deres egne domstoler. En norsk organisasjon eller et politisk parti, og kanskje til og med et enkeltmenneske, kan derfor bringe saken for retten. En dom i klagers favør ville ikke hatt makt til å endre på NATOs handlinger, men den ville vært et sterkt signal som hadde fått internasjonal oppmerksomhet. En slik dom ville også kunne begrenset Norges bidrag innad i NATO, med henvisning til dommen.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)

For europeiske NATO-land som er medlemmer av Europarådet, kan saker bringes inn for EMD hvis noen mener at deres rettigheter er krenket av militære handlinger utført av disse landene utenfor NATO-territorium.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC)

Hvis handlingene utenfor NATO-territorium innebærer alvorlige krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, eller folkemord, kan ICC ha jurisdiksjon over enkeltpersoner ansvarlige for disse forbrytelsene. I Ukraina krigen begås det overgrep på begge sider, og det er lite trolig at en dom i den ene eller andre retning vil ha noen innflytelse på krigen som helhet.

Dårlige odds

Disse organene representerer ulike nivåer av jurisdiksjon og ansvarsområder, men har alle anledning og myndighet til å ta imot og behandle slike spørsmål. Etter hvert som man får flere dokumenter og bedre innsyn i hva som har skjedd før, under og etter den russiske invasjonen av Ukraina øker sannsynligheten for at enkeltland eller grupper vil ta rettslige skritt for å vurdere lovligheten av NATOs rolle i konflikten.