Sjokk uttalelser fra EU-ekspert

Foto: Von Haemmerli CC BY-SA 4/Ina Bullwinkel

Tekst: Jostein Mosnes-Holmen

Dato: 16.08.25

De svært kontroversielle opplysningene kommer fram i et større intervju med EU-ekspert professor Christa Tobler i Beider Basel Handelskammer 12.august 2025. Tobler er professor i europeisk integrasjonsrett ved Europainstituttet ved Universitetet i Basel og professor i europeisk rett ved Universitetet i Leiden (NL). Hun er også medgründer av "EU Law in Charts Project", som har som mål å bidra til en bedre forståelse av EU-retten.

Dumme nordmenn

I Norge skrev man under på EØS avtalen rett etter en folkeavstemming der folket sa nei til overnasjonalt felleskap. Professor Tobler sier ikke rett ut at nordmenn er dumme, men det skinner igjennom at professoren stusser over det som skjedde i Norge i 1992. Professoren er nemlig helt tydelig på at EØS er et “overnasjonalt fellesskap”, - og det var akkurat det folk i Norge hadde stemt nei til. Ansvarlige politikere visste at det eneste riktige var å gå for bilaterale avtaler, men fordi de fleste politikerne var for EU så gjorde de det motsatte. De laget en ny avstemming der bare de selv kunne stemme.

Varsel om nye tider

Det er ingen tvil om at politikerne i Norge var klar over at de ga fra seg makt til et overnasjonalt felleskap i 1992. Da Stortinget behandlet EØS-avtalen ble den derfor vurdert etter Grunnlovens § 93-prosedyre, nå § 115, - fordi avtalen overførte myndighet til EØS-organer. Saken fikk kvalifisert flertall i Stortinget. Norske politikere satt dermed folkeavstemmingen om å overføre makt til et overnasjonalt felleskap til side, og laget en ny mini-avstemming bare for politikere, - om det samme temaet, men med andre bokstaver. Kanskje var denne enstemmigheten forløperen til dagens politiske klima? I dag er politkerne enige om viktige spørsmål. Dette til tross for at det finnes en stor motpart i både egne partier og i befolkningen.

Ulovlig i Sveits

Man framstilte det i Norge som om EØS var det eneste alternativet. Det var det ikke. En slik integrasjon uten folkeavstemming ville ikke vært mulig i Sveits. De lite flatterende uttalelsene som indikerer at norske politikere lurte folk, kommer fra Christa Tobler, professor i europeisk integrasjonsrett. Hun vet hva hun snakker om. Hun peker på at Sveits fikk avtaler men beholdt suvereniteten. Sveits har i dag ikke én stor avtale med EU, men mange små, spesialtilpassede avtaler. Dette gir dem tilgang til det indre markedet uten å måtte gi fra seg selvstyre. Men hva koster det Sveits å lage alle spesialavtalene? Og er de bedre enn totalpakken Norge har gjennom EØS?

Lange tradisjoner

Sveits har regulert sine forbindelser med EU gjennom bilaterale traktater og avtaler siden 1950-tallet. Rundt 20 av dem anses som spesielt viktige. De resterende godt over 100 får lite offentlig oppmerksomhet. Økonomiske avtaler, spesielt med sin tilnærming til EU-retten, har forenklet mange ting og muliggjort viktig tilgang til det indre marked. Sveits er i dag på hovedavtale nummer 2, men er nesten ferdig med en ny og moderne avtale 3.

Ferdige med forhandlinger

Forhandlingene om den tredje bilaterale avtale ble avsluttet i desember 2024. Sveits Forbundsråd bekreftet at forhandlingene om Bilateral III var "substantively concluded" i desember 2024. Avtalen ble ferdige så sent som i mai 2025. Partene Sveits og EU bekreftet da avtalen sammen. I juni 2025 godkjente Forbundsrådet implementerings-lovgiving og igangsatte en nasjonal konsultasjonsprosess som varer frem til 31. oktober 2025. Etter dette vil saken fremlegges for parlamentet, og en ny folkeavstemning kan bli avholdt rundt 2028

Tar folkeviljen seriøst

I motsetning til i Norge der politikerne ikke er spesielt nøye med å respektere folkets vilje, tar man dette blodseriøst i Sveits. De bilaterale avtalene er ikke i nærheten av en snik-innmelding i EU, slik man opplevde i Norge. Likevel er politikerne nøye med at folket skal akseptere også de bilaterale avtalene som blir inngått. Bilateral III er for eksempel på trinnet før iverksettelse. Forhandlingene er ferdige og avtalen initialert, men den er ikke fullt rettslig bindende ennå.

I Sveits regner man EØS som et overnasjonalt organ. Det er stor motstand både på venstre og høyresiden i sveitsisk politikk til å gi fra seg selvstendigheten, spesielt når det ikke er noe i veien for å lage bilaterale avtaler som gir fullt innpass til EUs indre marked. Fordelen med å bestemme selv er blant annet at man unngår galloperende strømpriser.

Store fordeler

Forbundsrådet i Sveits er overbevist om at pakke III vil gi betydelige fordeler for Sveits og stabilisere forholdet til EU. Sveits følger dermed en vei det startet på 1950-tallet. Ifølge professor Tobler har dette store fordeler for Sveits. "Et regulert forhold til EU, vår desidert største handelspartner, er nødvendig. Bare på denne måten kan vi dra nytte av det utvidede EUs indre marked. Selv om det kan være meningsforskjeller om enkeltpunkter, anser jeg den bilaterale tilnærmingen som fornuftig."

Norge ville ikke kjempe

Professoren er like tydelig på at Norge, Lichtenstein og Island gjennom EØS "har regler som kan sammenlignes med EUs indre marked." Professoren mener at norske politikerne er overbevist om at de trenger ensartede regler "for å sikre at det utvidede indre markedet fungerer pålitelig". Hun peker på at EU har forsøkt å tvinge Sveits til lignende underkastelse, spesielt når det kommer til institusjonelle spørsmål. Professoren understreker at Sveits ikke kan gå med på dette uten videre. "Sveits ønsker i stedet nye avtaler, spesielt innenfor helse, mattrygghet og elektrisitet."

I uttalelsen fra professor Tobler kommer det tydelig fram at Sveitserne forstod hva det kunne bli bråk om hvis de meldte seg inn i EØS. Hun nevner spesifikt elektrisitet.

Flaut for Norge

I uttalelsen kommer det tydelig fram at Sveitserne for lengst hade forstått hva det kunne bli bråk om. Hun nevner spesifikt elektrisitet. I Norge har man blitt tatt fullstendig på sengen av EU-integrasjonen, noe som har skapt det glade vannvidd, og blitt gjenstand for en til dels flau politisk krangel i Norge, - der alle har kollektiv skyld, - men der ingen liker å innrømme at de ikke så skogen for bare trær.

Dårlige avgjørelser

Professor Tobler er blant annet ekspert på det juridiske forholdet mellom Sveits og EU, såkalt bilateral rett. Sammen med kollegaen Jacques Beglinger har Tobler publisert flere bøker om bakgrunnen for forhandlingene mellom EU og Sveits. Denne typen litteratur har aldri funnet veien til Norge, og må fullstendig ha gått nei-siden hus forbi. Det viste seg å bli skjebnesvangert for alle norske borgere. I dag ville til og med ja-siden ha gjort mye annerledes dersom de kunne tatt EØS-forhandlingene om igjen. Sannsynligvis ville det ha hjulpet å ha med noen nei-mennesker ved forhandlingsbordet. Vi har tidligere skrevet at dette ikke skjedde.

Tafatt nei-side

Hvis nei-siden hadde lest seg opp på Sveits ville de aldri akseptert EØS uten en ny folkeavstemming. De ville heller ikke akseptert at Stortinget som laget flertall for overnasjonalt felleskap gjennom EØS,- stikk i strid med folkets ønsker, - sendte en ren ja-delegasjon til forhandlingsbordet. Alt som kunne gå galt, gikk galt i Norge. Det var en udemokratisk prosess der til og med ja-delegasjonen skjøt seg selv i beinet, ved ikke å lage spesielle vilkår for områder som elektrisitet.

Dumme nordmenn

Professor Tobler holdt nylig et foredrag med tittelen "Dumhet vs. lov og rettferdighet". Hun forteller at hun holdt foredraget for det teologiske fakultetet i Basel som en del av fakultetskonferansen om emnet "Dumhet". Blant annet tok hun for seg alle fordommene og skremselspropagandaen fra politikere som mener det ikke er mulig å stå utenfor EU eller EØS. Hun trakk blant annet fram påstander om at EU kan gi land med bilaterale avtaler bøter. Det er ikke riktig. De kan derimot gi egne medlemsland bøter. "Bøter gjelder bare innenfor EU dersom et medlemsland ikke overholder gjeldende lov. Dette er ikke tilfelle med de bilaterale avtalene. Enhver som hevder noe annet tar enten feil eller følger ikke fakta."