Foto: Hans A. Rosbach CC BY-SA 3.0/DfLU
Tekst: Ludvig Storn
Dato: 02.09.25
Se video nederst i sakenr
Ernas partifelle i England lover at en konservativ regjering både vil skrote planene om å redusere utslipp og investeringer i teknologier som karbonlagring. Årsaken til de nye tonene er at partiet har forstått at det ikke kan overleve om det ikke får bukt med de høye energiprisene. Denne markante dreiningen gjør at Erna Solbergs politikk i praksis er mer mer lik Arbeiderpartiets.
Handler om energi
For de aller fleste mennesker i Europa står det nå krystallklart at det å legge om til det grønne skiftet, samtidig som man betaler fire ganger pris for energi på grunn av krigen i Ukraina, - ikke er gjennomførbart. I hvert fall ikke om man skal opprettholde europeisk levestandard og være konkurransedyktig i forhold til framvoksende økonomier og konkurrenter.
Det kostbare skiftet
Det har også Erna Solbergs kollega i Kemi Badenoch i "The Conservative Party" eller "Tories" forstått. Stadig flere politikere i Europa ser at man ikke både kan stenge kjernekrafverk og kutte vekk billig russisk energi, samtidig som man har en krig gående i Ukraina som man må betale for. At man på toppen av det hele skal gjennomføre en rask overgang til det grønne skiftet er å grave sin egen grav.
Høy moral i oljenasjonen
For øyeblikket er det valgkamp i Norge. Partiet Høyre sliter på meningsmålingene, og er, akkurat som i Tyskland og England, i ferd med å bli utslettet av et ytre-høyre-parti som vil sette det grønne skiftet på vent til Europa er på fote igjen og folks arbeidsplasser er sikret. Årsaken til at Erna ikke våger er at hun bor i et land med flest elektriske biler per innbygger i verden. I et land der man kanskje ikke kan danne regjering om man utsetter det grønne skiftet.
Tvunget til retrett
I Storbritannia gikk akkurat lederen for det konservative partiet, Kemi Badenoch, ut og annonserte at partiet hennes vil fjerne alle krav om netto nullutslipp fra olje og gasselskaper som borer i Nordsjøen hvis de blir valgt. Det ryktes at Badenoch offisielt skal slippe katta ut av sekken på et møte i Aberdeen i dag. Det ventes at hun der formelt vil kunngjøre planen om å "maksimere utvinning". Det vil i praksis si å få opp all oljen fra Nordsjøen. Det kommer ikke hennes kollega Erna i Norge til å gjøre. Tvert imot. Hun er nærmest på linje med Arbeiderpartiet.
Vil stoppe de-industrialisering
Det er et enormt paradoks at alle land i Europa som ikke har egne olje og gassforekomster har partier på ytterste høyre fløy som vil tråkke gasspedalen i bånn i Nordsjøen. AfD i Tyskland vil til og med ha økt satsning på kullkraft og gjenåpning av kjernekraftverk. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at det blir billigere energi og lavere strømregning av denne typen politikk. De fleste har også fått med seg at billigere industri dessuten bidrar til å stoppe de-industrialisering og industriflukt til USA og Asia.
Overleve som parti
For det konservative partiet handler det ikke bare om en sak de mener er fornuftig politikk. Det er kanske det minst viktige. Det handler om å overleve som parti og å kunne ha sjanse til å komme til makten. Badenoch sa at en konservativ regjering vil skrote miljøløfter om reduserte utslipp. De vil skrote satsning på grønne teknologier og de vil skrote karbonlagring. Badenoch sa det var “absurd” at Storbritannia lar «viktige ressurser stå uutnyttet» mens det pågår en de-industrialisering og en krig i Europa.
Ernas problem
Det er ikke godt å si hva som rører seg i hodet til den norske partilederen Erna Solberg, men hun kan ikke ha unngått å legge merke til at partiet hennes nå ligner mer på konkurrenten Arbeiderpartiet enn på hennes egne søsterpartier i flere europeiske land. I Storbritannia minner Kemi Badenochs uttalelser mer om USAs president Donald Trumps løfte om å “bore, baby, bore” og hans visjon om mer olje og gassleting.
Solbergs dilemma
For Solberg må dette være problematisk. Partiet hennes er det nest eldste partiet i Norge. Det ble stiftet 25. august 1884, rett etter innføringen av parlamentarismen. I Storbritannia er det konservative partiet, formelt kjent som Conservative and Unionist Party, et høyre parti som også ble grunnlagt på 1800-tallet fra den eldre Tory-tradisjonen. Partiet har vært en av to dominerende krefter i britisk politikk i nesten all moderne tid, og har hatt statsministre som Disraeli, Churchill, Thatcher og Cameron. Ideologisk står det for konservatisme, unionisme, liberal økonomi, lavere skatt, sterk forsvars og utenrikspolitikk. Helt fram til nå har partiet derfor gått hånd i hånd med Erna Solbergs Høyre. Nå er det en saga blott.
Gjenvinne stemmer med tydelig politikk
Kemi Badenochs konservative parti har fungert som hovedmotstander mot Labour det meste av det 20. og inn i det 21. århundre. Etter flere tiår i regjering under blant annet Cameron, May, Johnson og Sunak, tapte de stort i valget i juli 2024, og Labour overtok makten I motsetning til Erna Solberg som taper velgere fordi partiet er for likt sin politiske mostander Arbeiderpartiet, har Kemi Badenoch klart å fremheve at Toryene må gjenvinne tillit og vise at de kan levere. Hun har uttrykt bekymring for sin høyrepopulistisk utfordrer og legger ikke skjul på at det har vært nødvendig å adoptere noen av deres standpunkter.