Foto: pixabay/motparten
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 18.11.24
Irland har en lang tradisjon i å være et sterkt mannsdominert samfunn, der kvinner i stor grad var begrenset til roller i hjemmet. Menn har dominerte offentlige og profesjonelle sfærer nesten totalt. Kvinner har hatt få eller ingen muligheter til å endre dette.
Påvirket av kirken
Den katolske kirke har hatt enorm innflytelse på samfunnet. Det er en sterkt medvirkende årsak til kvinnenes svake posisjon. Landet er kjent for forbud mot abort og svært restriktive skilsmisselover. Fram til midten av det tyvende århundre var det til og med begrensninger for kvinners rett til å eie eiendom.
Henger etter
Det er først de siste ti årene Irland har tatt viktige skritt for å normalisere forholdene. Irland legaliserte ekteskap mellom samme kjønn i 2015 og abort i 2018, men det skjedde ikke uten protester. Begge tiltakene var omstridte og det måtte folkeavstemninger til for å endre reglene.
Ingenting hjalp
Det siste stortingsvalget i Irland i 2020 viste liten tegn til bedring. Kvinner var fortsatt ikke representert i politikken med viktige verv. Det var så få kvinner at det etter hvert ble pinlig for Irland utad. Nå skal det snart holdes valg igjen. Denne gangen er det en markant økning i antall kvinner. Men heller ikke dette er fordi mannfolk i ledende stillinger har forandret mening. Tvert imot. Myndighetene måtte til slutt true med å ta pengene fra de politiske partiene hvis de ikke skjerper seg.
Skal være 40 prosent
Helt konkret har alle partiene fått beskjed om å sette minst 40 prosent kvinner på stemmesedlene. Eller ta følgende. Straffen er en reduksjon på femti prosent av statsstøtten partiene er helt avhengige av å få for å fungere. Truslene har allerede båret frukter. Et rekordstort antall kvinnelige kandidater er nå registrert til stortingsvalget i Irland.
Valgskred for kvinner
Ifølge Women for Election stiller 247 kvinner til valg. Det er en formidabel økning på 53 % fra valget i 2020. På grunn av trusler om redusert statsstøtte har alle 43 valgkretser "ombestemt" seg og "tryllet" fram en masse kvinner. Da nominasjonsprosessen stengte på lørdag var det 685 kandidater regsitrert til valget som avholdes 29. november.
Irland tjener store penger på å være skatteparadis for amerikanske teknologi giganter. Det er penger ingen klarer å si nei til. Selv ikke kvinner.
Toppen
Vil ta pengene
Det er liten tvil om at de nye reglene har vært et sjokk for mange partier. Kjønnskvoten for kandidater krever at partiene har minst 40 % kvinner på stemmeseddelen. Partier som ikke klarer dette får e reduksjon på 50 % i statlig finansiering. Bakgrunnen for de nye reglene er at Irland var på global 104. plass når det gjaldt kvinner i nasjonale parlamenter. Det irske parlamentet hadde bare 37 kvinner av 160.
Kvinneminister i 1919
Nyheten om at kvinner nå skal inn i styre og stell kommer sent men godt. Irlands første kvinnelige minister kom så tidlig som i 1919. Grevinne Constance Markievicz var ikke en hvem som helst. Hun var en revolusjonær feminist og nasjonalist som kom til en ministerpost i de turbulente tidene rette etter den russiske revolusjonen. Hun spilte utvilsomt en viktig rolle i Irlands kamp for uavhengighet fra Storbritannia og var en pioner for kvinners deltakelse i politikk.
Viktig symbol
Grevinne Markievicz er fortsatt et symbol på kvinners rettigheter. Hun var også den første kvinnen valgt til det britiske parlamentet i 1918, som parlamentsmedlem for Sinn Féin, men hun nektet å ta sete i Westminster. Året etter takket hun i stedet ja til å være minister i den første irske regjeringen. Grevinnen fortsatte å kjempe for uavhengighet gjennom den irske borgerkrigen (1922–1923), der hun støttet den republikanske siden mot traktaten som delte Irland.
Fikk viljen - post mortem
Hun døde i 1927, fattig og av sykdom, etter å ha donert mye av sin formue til den irske republikanske saken. Døde gjorde også viljen til å akseptere kvinner i viktige verv. Inntil nå. For første gang kan befolkningen i Irland nå se fram til et parlament men omtrent jevn representasjon av kvinner og menn.
Skatteparadis
Dublin by er et mareritt for EU politikere. Her finner du tech-giganter som Google, META, Apple og Microsoft. De er der for å slippe å skatte av alle pengene de tjener på det europeiske kontinentet. Alle er gjengangerene i rettsapparatet. Dette er firmaene som har fått de høyeste bøtene i europeisk historie, men som aldri betaler. De vil ikke en gang betale skatt i landene de opererer i.
Vil ha mer
Ifølge IDA Ireland annual Report 2023 bidrar multinasjonale selskaper til den irske økonomien på denne måten: Direkte sysselsetting: 300,583 personer nasjonalt. Regional sysselsetting: 163,471 personer. Investeringer: 248 investeringer i 2023, med et potensial for nesten 19,000 nye jobber. IDA Ireland er Irlands byrå for utenlandske direkte investeringer. De jobber for å tiltrekke seg enda flere multinasjonale selskap. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg selv om det kommer flere kvinner med i ledelsen.
Hovedsiden