Foto: CNNC/motparten
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 07.11.24
Det er et paradoks at den franske avisen Le Monde og Der Spiegel var tillatt i Russland helt til tilsvarende russiske aviser i Europa ble blokkert av EU. Myndighetene i Europa er engstelige for at befolkningen skal lese russisk propaganda. De tror ikke folk er i stand til å skille den fra sannheten. Derfor må avisene forbys. Resultatet av vårt forbud er at den russiske befolkningen ikke lenger får lese viktige franske, tyske, britiske og italienske aviser.
EU-vedtak første til dobbelt sensur
Kritikere av forbudet mener folk i Europa fint ville taklet å ha tilgang til russiske medier uten å bli hjernevasket, til tross for at de russiske avisene inneholder statlig propaganda. EU er ikke enig i dette. De vil beskytte deg mot russisk propaganda ved å forby deg å lese russiske medier. Resultatet er at EU har tatt i fra den russiske befolkningen muligheten til å lese våre vestlige viktige “uavhengige” aviser.
Omvendt i Asia
I Asia er det få eller ingen som tror at japanere eller thaier ville blitt tilhengere av diktatur og arbeidsleire selv om de hadde fått lov til å lese hva Kim Jong Uns statskontrollerte medier i Nord Korea skriver. Tvert imot bruker skoler og lærere slike aviser til å vise elevene hvordan det kan gå dersom man ikke sørger for demokrati og folkestyre. Man har med andre ord tillit til sin egen befolkning. Myndighetene i mange asiatiske land tror at økt kunnskap om hverandre er den beste muligheten for framtidig fred. Alternativet er usikkerhet, frykt og isolasjon.
Vesten tror på sensur
I USA og Europa er det stikk motsatt. Myndighetene tror på forbud og har blokkert en rekke russiske medier. I mai besluttet EU å blokkere de russiske mediene Voice of Europe, RIA Novosti, Izvestia og Rossiyskaya Gazeta. I USA toppet det seg da myndighetene sperret domenet til russiske RT og fikk overtalt Facebook til å leke internet politi.
Russland med mottiltak
Dessverre har Russland svart med samme mynt. Det er klart uheldig for befolkningen i Russland, men er dessverre et resultat av at man i Vesten ikke stoler på egen befolkning. Den russiske regjeringen gikk straks ut og opplyste at de ville gjøre akkurat det samme som Vesten. I et direkte tilsvar til EU-beslutningen om å blokkere russiske medier opplyste Russland at de ville blokkere like mange europeiske publikasjoner.
Lang liste
På listen over europeiske medier som folk i Russland ikke lenger kan lese finner vi blant annet Politico, EU Observer, Irlands allmennkringkaster RTE, Frankrikes avis Le Monde og det tyske magasinet Der Spiegel. I likhet med de russiske mediene som EU blokkerte serverer alle disse mediene langt mer enn politisk propaganda. Her kan folk lese om sport, musikk, mat og helse, samt andre ting som skjer i landene der mediene utgis. Det er derfor et tap for befolkningen på begge sider av grensene at myndighetene ikke stoler nok på sin egen befolkning.
Liten pris å betale
En rapport fra Institute of International and European Affairs advarer om at EUs nye regler for å bekjempe utenlandsk propaganda kan føre til misbruk av makt og krenke rettighetene til europeiske borgere. Europa og USA bruker virkemidler man forbinder med landene man kritiserer. Da EU blokkerte RIA Novosti og Izvestia, fikk de svar med en gang ved at Russland blokkerte Le Monde og Der Spiegel for sin befolkning. Mange spør seg om det å tillate russiske medier å operere i Europa er en liten pris å betale for at russiske borgere skal få lov til å lese vår frie og uavhengige presse? Tåler ikke demokratiet vårt en slik ordning?
EUs sensur av egne borgere frarøver russiske borgere muligheter til å holde seg orientert om hva som står i vestlige aviser. Ordningen virker fullstendig mot sin hensikt.
Toppen
Stoler ikke på folk
Vestens utstrakte bruk av sensur tyder på at myndighetene ikke tror folk her er i stand til å takle russiske medier på en sunn måte. Folk skal beskyttes mot sin egen dumhet. Men er folk egentlig så dumme? Ville de blitt kommunister og tilhengere av Nord Koreas Kin Jong Un dersom de fikk lese hva som står i avisene der? I Asia tror man ikke det. Der har man ful tillit til egen befolkning. Man tror at demokratiet står så sterkt at befolkningen vil tåle å lese hva de andre skriver.
Folk vil bestemme selv
Myndighetene i Europa har startet en mediekrig på vegne av egen befolkning, men folk har ikke bedt om en slik overbeskyttelse. Tvert imot liker folk å bestemme selv hva de skal tro på. Det er èn ting å støtte Ukraina og å ha meninger om krig, fred og politikk, men det er noe helt annet å sensurere sin egen befolkning fra å lese utenlandske aviser som også skriver om arkeologi eller suppeoppskrifter og slanketips. At de russiske avisene også inneholder politisk propaganda er noe befolkningen i Europa er rustet til å takle.
"Fornuftig mediesensur"
Det blir tragikomisk når Europakommisjonens visepresident Vera Jourova sier at det russiske forbudet er en «tullete gjengjeldelse» på EUs “fornuftige mediesensur”. Hun sa dessuten at "propagandamedier" ikke er det samme som "uavhengige medier", og at det derfor er helt greit å nekte befolkningen i Europa å lese hva avisene i Russland skriver. Med et slikt resonnement legger Vesten opp til å hindre egen befolkning i å lære om russisk, kultur, fordi det i disse landene fremkommer propaganda i avisene, som skiller seg fra vår egen "uavhengige" presse.
Russland tilbyr å fjerne
Også politikere innad i EU systemet har reagert på sensuren. Det slovakiske medlemmet av Europaparlamentet, Ľuboš Blaha anklager EU for å innskrenke ytringsfriheten til folk i Europa. Folk i Europa stiller nå svakere enn for eksempel befolkningen i asiatiske land, der alle vet en hel masse om hva som skjer i kommunistiske Kina. Russiske myndigheter har sagt at de er villige til å fjerne restriksjonene på franske, britiske, tyske og italienske aviser, - så fort EU fjerner restriksjonene på russiske medier.
Nobelprisvinner skuffet over EU
Også russere som er i opposisjon til Putin er bekymret for EUs sensurlinje. De mener den aktivt frarøver russiske borgere muligheter til å holde seg orientert om hva som står i vestlige aviser. For eksempel har Dmitry Muratov, redaktøren for den uavhengige avisen Novaya Gazeta. kritisert sensuren. Muratov ble tildelt Nobels fredspris i 2021 for sitt arbeid med å bevare ytringsfriheten i Russland. Nå har EU tatt fra ham muligheten til å lese de europeiske avisene som har hjulpet ham og inspirert ham i hans arbeide.
Dette må vi tåle
Også den kjente journalisten og forfatteren Masha Gessen argumentert mot ekskludering av russiske statskontrollerte medier fra den offentlige debatten. Hun mener Europas befolkning må be egne myndigheter om å oppheve europeisk sensur. Hvis vi virkelig er bekymret for at det ikke er pressefrihet i Russland, og at folk ikke kan få lese det de vil, kan vi ikke gjøre det samme selv. Nå har vi dessuten en gullkantet mulighet til å servere den russiske befolkningen "vår sannhet" på gullfat. Russland har nemlig uttalt at de vil oppheve forbudet mot for eksempel Le Monde og Der Spiegel straks EU opphever sitt forbud av RIA Novosti og Izvestia.
Stole på folk
Forskerne peker på at demokratiet vårt ikke kan være mye verdt dersom vi tror at folk i Europa ville blitt lydige hunder for Putin selv om de hadde fått lov å lese hva som står i russiske aviser. Det har til nå vært et prinsipp at man skal ha pressefrihet i Vesten, der også medier som har kontroversielle meninger ska få lov til å eksistere. Det finnes alt fra innvandrerfiendtlige publikasjoner, til religiøse aviser som oppfordrer sine tilhengere til ikke å ta imot kreftbehandling fordi man da tukler med skaperverket. I Vesten har vi til nå stolt på at befolkningen selv er i stand til å sortere ut det beste og mest riktige, nettopp ved at de kan sammenligne. Ikke fordi de blir forhindret i å lese hva andre mener.
Hovedsiden