I Libya har en hel generasjon unge gått glipp av en fredelig oppvekst. I Norge fortsetter livet som om ingenting har hendt.
Russere
Direktøren i NAI peker på at de vestlig innsatte lederne i Øst-Libya heller ikke går av veien for å samarbeide med Russland. Nylig avskar italienske marinefartøy et lasteskip som bragte russiske våpen til general Khalifa Haftar øst i Libya. Russland bevæpner Haftar for å la Moskva bygge en havn på Middelhavskysten. Det vil være en svært strategisk base mot Europa.
Dårlig planlagt
Ifølge direktøren har Vesten hatt en svært vinglete politikk der de har støttet flere av landets mange nye makthavere. En slik splitt og hersk politikk er effektiv dersom man ønsker å destabilisere en region, men det kan også virke mot sin hensikt, som i saken om den russiske basen. Det var ganske sikkert ikke Vestens plan at Russland skulle oppnå det de ikke klarte med Gaddafi, som var en mer egenrådig politisk leder.
CIA-innblanding
Khalifa Haftar er et godt eksempel på hvordan Vesten destabiliserer regionen. Haftar er en tidligere offiser i Gaddafis hær og har senere blitt brukt av CIA. Han har på egenhånd også involvert seg med det som finnes av ulike fraksjoner. Haftar har tidligere vært i eksil i USA der han fikk opplæring av CIA. Når agenten fra den amerikanske etterretningstjenesten nå løper løpsk og samarbeider med russiske gangstere så er det glade vanvidd og kaos komplett.
Innrømmer aldri
USA har aldri offisielt innrømmet at Khalifa Haftar har tilknytning til CIA, men det er bredt antatt og rapportert at han har hatt en forbindelse med den amerikanske etterretningstjenesten. Haftar tilbrakte flere tiår i eksil i USA etter å ha brutt med Muammar Gaddafi på slutten av 1980-tallet. I denne perioden skal han ha oppholdt seg i Virginia, ikke langt fra CIA-hovedkvarteret, og det er allment antatt at han fikk støtte fra CIA i forsøkene på å styrte Gaddafi.
Lugubre allianser
Da Haftar returnerte til Libya i 2011 ledet han et mislykket forsøket på å erobre Tripoli. Angrepet ble slått tilbake, og han opprettet en base i Øst-Libya. Der kontrollerer Haftar nå libyske arabiske væpnede styrker (LAAF), et bolverk av lugubre allianser mellom radikale islamister, lokale væpnede fraksjoner og stammeledere.
Flere hester
Associated Press hadde den 18. mars 2015 en større sak som viste at både Frankrike og Italia støtter Haftar fordi de vil posisjonere seg rundt rike oljeforekomster, men også fordi Haftar lover at han skal få bukt med immigrant problemet, som er et stadig tilbakevende problem i middelhavsregionen. Om dette er de virkelige årsakene til at også Europeiske land satser på flere hester i Libya er gjenstand for kontinuerlig debatt. Det som ikke debatteres er at landet ble sendt ut i vold og kaos etter vestens inngripen, der Norge aktivt deltok.
Håp
EU har fått gjentagende kritikk fra ulike hold for å bidra til det libyske kaos. Så lenge landet styres av mafialignende klaner og militære grupper, så holder det menneskehandelsruter åpne, og det virker som en hemsko for vanlige menneskers muligheter til å leve et normalt liv. Hva skal man lære av den libyske tragedie?
Norges rolle
Mange spør seg om den norske regjeringen ikke fant et bedre bombemål i Afrika? Verdensdelen florerer av diktaturer med lovløse tilstander og stor fattigdom. Libya var et av de få stedene der kvinner opplevde frihet uten slør, og kunne utdanne seg til leger som kjørte bil til arbeidet. Norge bidro aktivt til å knuse det.