Rio Grande er i ferd med å dø

Foto: Andreas F. Borchert, CC BY-SA/Pixabay

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 18.09.25

Da forskerne oppdaget at grunnvannet hadde sunket til et farlig nivå slo de alarm, men kanskje for sent. Brønnene har blitt så dype at det er i ferd med å sige saltvann inn fra havet. Det kan være snakk om en irreversibel prosess. Da er hundre og ett ute. Undersøkelser viser at den livsviktige elven har mistet 90 % av vanntilsiget. Nå er den erklært som en av de mest truede i USA.

Tragisk i Texas

En ufattelig tragedie i ferd med å utspille seg mellom USA og Mexico. Vannet i det en gang så mektige Rio Grande-vassdraget er kritisk truet. Grunnvanns-reservoaret er i ferd med å bli borte. Derfor forsvinner også overflatevannet. At elven som i århundrer har utgjort en livsnerve for både økosystemer og samfunn på begge sider av grensen er i ferd med å tørke inn er eufattelig for de fleste som bor der. Dessverre er det ufattelig også for politikere og forskere som skylder på hverandre og ikke klarer å bli enige om årsakene.

Går mot katastrofe

Den 300 mil lange elven slynger seg fra de snødekte toppene i Colorado, ned gjennom ørkenlandskapet i New Mexico, og videre langs grensen mellom Texas og Mexico før den renner ut i Mexicogolfen. Langs denne ruten er den en kilde til drikkevann, vanning av jordbruk og tilførsel til industrien. For landsbyer, gårder og millionbyer er dette mye mer enn et miljøproblem. Det er i ferd med å bli et spørsmål om eksistens.

Amerikansk fenomen

Et særegent amerikansk problem er at folk ikke klarer å bli enige om årsakene til elendigheten. Selvsagt skylder mange på klimaendringer, men i USA er det også mange seriøse aktører som mener lengre tørkeperioder har naturlige årsaker. Forskernes uenighet hjelper ngen. Byer som El Paso, Ciudad Juárez og Laredo mister vannet, samtidig som de opplever befolkningsvekst. Det kan ikke gå bra. Det er en varslet katastrofe.

Ekspertene advarer

Hydrologen María González ved Universidad Autónoma de Chihuahua beskriver situasjonen som dramatisk, kaotisk og uoversiktelig. "Vi er vitne til en situasjon hvor etterspørselen er langt større enn tilgangen. Jordbruk, industri og husholdninger sloss nå om vannet. Det blir færre våtmarker, ødelagte habitater for fisk og fugl, og en elv som ikke lenger klarer å opprettholde sitt eget økosystem. Dette er en katastrofe med episke proporsjoner." Hydrologens beskrivelse er dessverre ikke overdrevet.

Juridisk og diplomatisk problem

USA og Mexico har hatt velfungerende avtaler helt siden begynnelsen av 1900-tallet. Det vil si at begge landene har “trodd” at de har hatt velfungerende avtaler. Nå er vannet i ferd med å forsvinne. Det kan være på grunn av overforbruk og menneskelig aktivitet, klimaendringer eller en konbinsjon av disse. Problemet er at avtalene ble utformet i en tid da både klima og befolkningsnivå var et ikke-tema. I møte med dagens virkelighet sliter myndigheter og institusjoner med å tilpasse seg. Ennå har de ikke klart å komme med fornuftige, konkrete tiltak. I mellomtiden tikker klokken og brønnene graves dypere.

The bitter end

Professor i miljøpolitikk ved University of Texas i Austin, John Miller, mener at man "står overfor en klassisk tragedie der alle parter føler de har rett, men der summen blir katastrofal." Han peker på at det er en ekstremt vanskelig sak fordi vi snakker om to nasjoner, som tradisjonelt har problemer med å samarbeide. Når de heller ikke har gode løsninger er man langt fra å komme noen vei. Professoren er tvilende til at dette kommer til å gå bra. Ingen av partene har vist vilje eller evne til å identifisere problemene.

Dype brønner

Nå graver både mexicanere og amerikanere dypere brønner. Det går bra helt til man når bunnen. Noen forsøker å utsette sin egen undergang ved å bytte ut tørste bomulls og maisåkre med vekster som ikke drikker så mye vann, men også de borrer dypere og dypere brønner. Både hydrologer og andre eksperter advarer om at å borre dypere bare går inntil et visst punkt. Før eller siden blir det bom stopp. Da kan USA og Mexico oppleve en katastrofe av episke proporsjoner.

På begge sider av grensen fortsetter folk å borre dypere brønner. Ingen tar ansvar. Hydrologer advarer at når man når bunnen kan det være for sent å reversere utviklingen. Saltvann vil sige inn fra have og det kan oppstå uopprettelig skade.

Irreversibelt

For å gjøre vondt verre vokser byenes behov. Befolkningen i El Paso alene har mer enn doblet seg siden 1970-tallet, og utviklingen fortsetter. Vannverkene kjemper for livet for å levere nok til en voksende middelklasse med høytforbruk, samtidig som de må balansere kravet om å bevare en minimumsstrøm i elven. De er alle sammen enige i at dette ikke går. Likevel fortsetter vannet å synke. Ingeniør Carmen López ved vannmyndigheten i El Paso forteller at de "alle borrer nye og dypere brønner." Ingen våger å tenke på når de når bunnen. Det er ifølge ingeniøren heller ikke mulig å vente på at brønnene skal fylles opp igjen. "Fortsetter vi å tappe grunnvannet i samme tempo, risikerer vi irreversibel skade."

Mer gift

Alt blir verre når noe først går galt. Forskere peker også på at redusert vannføring fører til mer forurensning selv om det ikke er større utslipp av gift til elven, av den enkle årsak at forurensingen fra jordbruk og industri konsentreres i mindre mengder vann. Dette rammer både mennesker og natur, og skaper en spiral der tilgangen på rent vann blir enda mer usikker. Eksperter sier at bedre vannforvaltning, økt satsing på resirkulering og gjenbruk av vann ikke vil være nok. Man må investere i teknologi som avsalting. Dette er svært innviklet og det er ingen garanti for suksess.

Både landsbygda, industrien og storbyene er avhengige av elven. Dersom grunnvannet forsvinner eller blir kontaminert snakker vi om en katastrofe av bibelske proporsjoner.

Mer salt

Når de store verdenshavene erstatter grunnvannet med saltvann blir gode råd dyre. Kanskje kan USA lære av andre land som har hatt slike problemer lenge, men skal vi tro FN er det ikke mye å hente her. Ifølge FN lever rundt to milliarder mennesker i områder der også grunnvannstilførselen er begrenset og truet. Land i Midtøsten og Nord-Afrika, som Saudi-Arabia, Iran og Egypt, er blant de hardest rammede. Her er grunnvannskildene ofte fossile, dannet for tusenvis av år siden, og de fylles ikke opp igjen i samme tempo som de tappes. Når vannspeilet synker, øker kostnadene ved å bore dypere brønner, og risikoen for saltinntrengning og forringet vannkvalitet vokser.

Globalt problem

I India og Kina trekkes enorme mengder vann ut av grunnvannsmagasinene for å sikre matproduksjonen til en milliard-befolkning. Den grønne revolusjonen er ikke til hjelp her. Den har gjort landbruket mer produktivt, men samtidig har vannforbruket økt dramatisk. Satellittmålinger viser nå at grunnvannsreservoarene i områder som Punjab og Nord-Kina-sletten også synker. På sikt truer dette matsikkerheten og levevilkårene for milliarder av mennesker. Kampen om vannet er i gang.

Drikker saft

Norge er et av de landene i verden som er mest privilgert når det gjelder tilgang på rent vann. Takket være store nedbørsmengder, mange innsjøer og et unikt nettverk av elver og reservoarer, kan befolkningen i Norge hente drikkevann rett fra naturen. Kommunale vannverk har stabil tilgang til vann av høy kvalitet, og for de fleste nordmenn er rent vann noe som tas for gitt i hverdagen. Norge er ett av få land på kloden der folk drikker saft. Det kan de gjøre fordi den blandes med vann rett fra springen. Vann oppfattes som en ubegrenset ressurs i Norge. Det har myndighetene klart å endre på ved å bygge utenlandskabler for å grønnvaske egen gasseksport.

Globalt problem

I India og Kina trekkes enorme mengder vann ut av grunnvannsmagasinene for å sikre matproduksjonen til en milliard-befolkning. Den grønne revolusjonen er ikke til hjelp her. Den har gjort landbruket mer produktivt, men samtidig har vannforbruket økt dramatisk. Satellittmålinger viser nå at grunnvannsreservoarene i områder som Punjab og Nord-Kina-sletten også synker. På sikt truer dette matsikkerheten og levevilkårene for milliarder av mennesker. Kampen om vannet er i gang.