Foto: CC BY-SA 3.0/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 07.05.25
Det finnes ingen nasjonal oversikt over hoggormbitt i Norge. Basert på beregninger med svenske data har eksperter kommet fram til at man har omtrent tre hundre bitt i Norge hver år. Ingen dødsfall. Globalt er derimot slangebitt en vanlig dødsårsak.
Nå kommer sommeren - og hoggormen
Skal du ut på tur - ligger hoggormen på lur. Dette høres skummelt ut og er nok en sannhet med modifikasjoner. Hoggormen forsøker å unngå konflikt med mennesker dersom det er mulig. Det er likevel en viss sjanse for å bli bitt. Hoggormen er et såkalt vekselvarmt dyr. Når det er kaldt er den treig, men når den har varmet seg opp er den lynkjapp. Dessverre liker hoggormer å varme seg opp på de stedene der du liker å gå.
På stien
For eksempel liker hoggormen å sole seg. Da kan det kanskje være fint å legge seg på en stein - på stien der det er varmt og godt. For å skremme vekk hoggormen bør man trampe litt ekstra med føttene. Hoggormen har nemlig ikke ører, men er veldig var på vibrasjoner. Hører den det dundre i bakken vil den krype vekk frivillig. Går du i ulendt terreng med busk og kratt kan det være greit å vandre med en pinne først.
Relativt små
Voksne hoggormer veier ikke all verden. Vekten ligger normalt på under to hundre gram. Da er ormen omtrent 70 cm lang. Hunn-hoggormer blir lengre enn menn, med inntil 90 cm. Det er noe annet i Asia der ormer store som tømmerstokker kan sluke deg i et jafs. Både Pyton og Anaconda er eksempler på slike monstre. De norske ormene er derfor som ufarlige småvokste slektninger å regne, men de lever like lenge som sine asiatiske slektninger. Hoggormer kan bli hele tjuefem år. Forskning viser likevel at de fleste må bøte med livet før de er femten. Kanskje det er derfor de lager inntil 21 unger av gangen.
Gift
Akkurat som hos andre giftige slanger har hoggormen to gifttenner forrest i overkjeven. Giften lages i spyttkjertler i nakken og oppbevares i en hule omgitt av muskler, slik at den kan føres fram til tannspissene gjennom en kanal i overkjeven. Akkurat som Dracula har faktisk hoggormen rør i tennene, men i stedet for å suge blod kan den sende av sted en gift blandet av enzymer og polypeptider. Giften skal først drepe byttet og deretter hjelpe til med nedbrytingen i magen til hoggormen etter at den har svelget byttet.
Toppen
Det er ikke meldt om dødsfall på grunn av hoggorm i Norge de siste ti år. Med mindre en illsint orm hopper opp og biter deg i de edlere deler eller i strupen når du har lagt deg ned i blåbærlyngen, bør det være tilstrekkelig med tid til å komme seg til lege.
Korte tenner
Mange mennesker benytter lange støvler i områder der det er stor sjanse for å bli bitt av hoggorm. Det er sikkert en smart forholdsregel, men det er slett ikke sikkert at den er nødvendig. Gift-tennene til en hoggorm er nemlig så korte at det er tvilsomt om den klarer å bite gjennom en ullsokk! Og i hvert fall ikke gjennom turnsko. Bare ankler og legger derimot er svært utsatte steder for hoggormbitt.
Dødelig gift
Globalt tar slangebitt tar livet av hele 140 000 mennesker årlig, og tre ganger så mange må amputere legemsdeler. Det finnes i utgangspunktet to typer slangegift, selv om begge typene har en rekke undergrupper med helt spesiell kjennetegn. Det er også slik at motgift mot en art i et land ikke gir skikkelig respons som motgift mot akkurat den samme arten i et annet land.
Kobra
Det finnes hovedsakelig to hovedtyper slangegift. Den ene er nevrotisk gift som angriper nervesystemet. Den kan lamme muskler, inkludert pustemuskulaturen, ved å blokkere signalene mellom nerver og muskler. Slanger som mambaer og kobraer har denne typen gift. Symptomer på forgiftning kan være lammelser, pustevansker og i alvorlige tilfeller død på grunn av åndedrettssvikt.
Hoggorm
Den andre ruppen er såkalt hemoragisk gift, også kjent som blodgift eller vevsgift, virker ved å ødelegge blodkar og kroppens vev. Den kan føre til indre blødninger, hevelser, smerter og nekrose (vevsdød). Denne typen gift er vanlig hos hoggormer og gruveslanger i viperfamilien. Forgiftning gir ofte kraftig lokal skade og kan føre til varige skader om man ikke får behandling.
Vipera Berus
Den norske hoggormen, Vipera berus, har hemoragisk gift. Denne giften virker ved å skade blodårer og vev rundt bittstedet. Det fører til hevelse, smerte, blåmerker og i noen tilfeller vevsdød. I Norge er hoggormbitt sjelden livstruende, men det kan være farlig for barn, eldre og personer med allergier eller underliggende helseproblemer. Alvorlige reaksjoner krever rask medisinsk behandling. Norske sykehus har motgift ved behov.
Hovedsiden