GLADNYHET fra spanske forskere

Neptun-baller samler mikroplast

Sjokkerte forskere i Spania trodde først det var noe galt med måleinstrumentene, men til slutt var det ingen tvil. De hadde opppaget en plante som samler inn mikroplast, pakker den pent i en ball som den “sparker” opp på stranda.

Den utrolige planten renser havet for mikroplast, pakker plasten inn i nyttige fiberballer som skylles opp på strendene. Det såkalte Nepåtun-gresset er også en racer på karbonfangst.
Foto: Mark Burgess/Ezu/CC BY-SA 2.0
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 09.09.25

Den utrolige Posidonia Oceanica er en form for sjøgress som har en egenskap forskerne ikke hadde forestilt seg i sine villeste fantasier. Planten fanger inn mikropløast i store mengder og leverer det tilbake til oss mennesker innpakket i nyttige tekstil-baller.

Undervanns-enger

De fleste kjenner planten som Neptungress. Den vokser bare i Middelhavet, men der er den til gjengjeld i enorme mengder. Posidonia Oceanica danner gigantiske undervanns-enger som forkere lenge har vært klar over er en viktig del av økosystemet. Driftige forskere ved Universitetet i Barcelona kom ved en tilfeldighet at denne kulturveksten hadde enda en egenskap. Forskerne trodde først de hadde lest testresultatene feil, eller at prøvene kunne være et unntak fra regelen. Det var de ikke. Etter å ha testen sjøgress fra en rekke forskjellige områder forstod forskerne at planten faktisk samlet inn mikroplastikk i store mengder.

Neptun-baller

De oppsiktsvekkende resultatene satte forskerne på sporet av også å teste frukten som kommer fra planten. neptungresset “slipper” frukten slik at den flyter fritt rundt i havet. Etter noen dager på tur blir ballene som oftest skylt på land i form av noen brune store baller. I Italie er frukten kjent som "havets oliven" eller på italiensk l'oliva di mare. Kulene består av fiberholdig materiale fra bladverket, kjent som egagropili eller neptun-kuler. I århundrer har mennesker nyttegjort seg av kulene til emballasje, sengetøy og til og med isolasjon for hus.

Mikroplast

Da forskerne testet neptunkulene fikk de sjokk. De inneholdt store mengder mikroplast. Det vil si at have har funnet sin egen måte å rydde opp etter menneskene. Ikke nok med det. Havet returnerer plasten i en form der den kan gjenbrukes i nyttige produkter. Sjøgresset samler altså inn plasten for menneskene, pg pakker den inn i runde tekstilballer som kan sankes inn og være en nyttig kommersiell ressurs.


Ballene kan bruke til at fra emballasje til sengetøy og isolasjon for hus.

Toppen

Den snille planten renser havet for mikroplast som den pakker pent i nyttige tekstilballer. I tillegg til å rydde er planten også en kløpper på karbonfangst.


Bedre enn regnskogen

De fleste som ser sjøgress vokse under vann kan ikke forestille seg hvor nyttig planten egentlig er. Den samler også inn CO2. Posidonia har en utrolig stor karbon-absorpsjons-kapasitet , og kan absorbere femten ganger mer karbondioksid hvert år enn et tilsvarende stort område av Amazonas-regnskogen.

Optimistiske forskere

Forskerne forteller at de ennå ikke vet hvilken kapasitet ballene hare til å frakte plastikk tilbake til menneskene, men prøver fra sjøgressballer som var skylt i land på Mallorca i Spania viste opptil 600 fragmenter per kilogram blader. Prøvene ble tatt ved Sa Marina, Son Serra de Marina, Costa dels Pins og Es Peregons Petits. Fordi Mallorca er en øy uten store elver vard et mindre plast i ballene som ble funnet dere enn på fatslandet. Desto nærmere utløpet til plastførende elve, desto mer plast var det også i ballene 1500 fragmenter per kilogram.

Utsatt plante

Dessverre er sjøgress også på retur i verdenshavene. En studie fant at det globale arealet dekket av sjøgress harsunket med 29 % siden slutten av 1800-tallet. Sjøgress er i faresonen på grunn av dårlig vannkvalitet, kystlinjeutvikling , invasive arter , stigende havtemperaturer og stigende havnivå . I det østlige Middelhavet står Posidonia oceanica overfor en vedvarende og økende trussel fra hetebølger og industriell forurensning . En beslektet art i Australia, Posidonia australis , er også i tilbakegang til tross for bevaringsarbeidet.

Finnes kun i Middelhavet

Blomstringen avhenger lys og temperatur. Den finner sted i september og oktober på engene nærmest havoverflaten, mens den på større dyp foregår i november og desember. Pollinering fører til fruktdannelse etter seks måneder. Når de er modne, skiller fruktene seg og flyter på overflaten. Frukten har en porøs fruktvegg og er rik på et oljeaktig stoff som tillater flyteevne. Når den råtner, frigjør den et frø som synker til bunnen, og gir opphav til en ny plante.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal