Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 24.01.26
I Istanbul kan du på få minutter kan du flytte deg fra en verdensdel til en annen uten pass eller penger. De store passasjerfergene går i faste ruter mellom knutepunkter som Eminönü, Karaköy og Beşiktaş på den europeiske siden, og Üsküdar og Kadıköy på den asiatiske siden. Mange turister stusser over gratispassasjerene på fergene. De har fire ben og hale. De er katter.
Kultur-katter
Byen, som er delt av Bosporosstredet mellom Europa og Asia, har i århundrer hatt et nært forhold til katter. Historikere peker på at kattene allerede i osmansk tid ble sett på som nyttige beskyttere av matlagre og skip fordi de drepte rotter. Samtidig fikk de en religiøs og kulturell status. Ifølge islamsk tradisjon skal profeten Muhammed ha hatt stor respekt for katter, noe som fortsatt preger holdningene i Tyrkia. National Geographic beskriver hvordan kattene i Istanbul blir behandlet som samfunnsmedlemmer snarere enn eiendeler.
I Istanbul er kattene ikke et avvik fra bylivet, men selve rytmen i det. De går gjennom historien, over kontinenter og mellom kaffekopper og moskékupler, som om byen ble bygget for dem.
Kollektivt ansvar
Det er vanskelig å være turist i Istanbul uten å møte dem. De sover i butikkvinduer, ligger på tepper i moskéene og dukker opp på hotellrommet mens rengjøringen pågår. Utallige internasjonale medier har kalt Istanbul verdens mest kattevennlige by. De beskriver hvordan lokalbefolkningen mater og beskytter dyrene kollektivt, i stedet for å eie dem individuelt. Kattene beveger seg fritt mellom det private og det offentlige rom. De kan ligge på et luksushotell om morgenen og tigge fisk ved en havnekai om ettermiddagen. The Guardian beskriver for eksempel hvordan mange innbyggere ser på kattene som en del av byens identitet, på linje med Hagia Sofia og Bosporos .
Nyttige dyr
Kattenes rolle er mer enn bare sjarmerende gatepynt. De fungerer fortsatt som naturlige skadedyrbekjempere i en by der historie, havn og matmarkeder møtes tett. Mange forretningsdrivende legger ut mat og bygger små hus til dem utenfor butikkene sine. På vinterstid dukker det opp pappkasser, tepper og varmelamper i smugene.
Toppen
Historikere peker på at kattene allerede i osmansk tid ble sett på som nyttige beskyttere av matlagre og skip fordi de drepte rotter.
Vaksinering og merking
Al Jazeera har dokumentert hvordan frivillige og naboer organiserer foring og helsehjelp, særlig under kalde perioder. Istanbul kommune har også en formalisert rolle. Gjennom sitt veterinærprogram tilbyr byen gratis kastrering, vaksinering og merking av gatekatter. Målet er å kontrollere bestanden uten å fjerne dyrene fra nærmiljøene. Ifølge Istanbul Metropolitan Municipality (İBB) er “fang, steriliser og slipp tilbake” modellen grunnlaget for hele byens dyrepolitikk.
Selvstendige
Fenomenet fikk også internasjonal oppmerksomhet gjennom dokumentarfilmen Kedi fra 2016, regissert av Ceyda Torun. Filmen følger hverdagen til flere gatekatter og menneskene rundt dem. Den ble vist på kinoer over hele verden og bidro til å gjøre uttrykket “Kattstanbul” til et globalt begrep. New York Times beskrev filmen som et kjærlighetsbrev til en by sett gjennom katters øyne. For mange innbyggere handler forholdet til kattene om sameksistens, ikke kontroll. Der hunder historisk ble fanget og regulert strengt i byen, har kattene alltid hatt en friere rolle. De velger selv hvor de vil bo, hvem de vil besøke og når de vil forsvinne igjen. Ingen binder en katt i Istanbul, verken fysisk eller sosialt.
Tilpasser seg
På kveldstid endrer byen karakter. Når turistene trekker inn på hotellene og bønnelydene stilner, tar kattene over smugene. De sitter på marmorkanter, beveger seg mellom restauranter og følger fiskerne langs Galatabroen. Mange beskriver dem som stille voktere av byen. Ikke tamme, men heller ikke ville. Samtidig skaper populariteten utfordringer. Økende turisme, byggeprosjekter og trafikk presser leveområdene deres.
Dyresykehus
Veterinærer og frivillige jobber kontinuerlig for å hindre sykdommer og overbefolkning. Likevel holder Kattstanbul stand. Det er den eventyrlige kattebyen. I Istanbul er kattene ikke et avvik fra bylivet, men selve rytmen i det. De går gjennom historien, over kontinenter og mellom kaffekopper og moskékupler, som om byen ble bygget for dem. For mange besøkende er det ikke Bosporos, basarene eller palassene som setter sterkest spor, men blikket til en katt som rolig betrakter verdensbyen fra et fortau i skyggen.
Hovedsiden