Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 14.08.25
Årsaken til at Høyesterett nå går så drastisk til verks er det økende problemet med sykdommer som rabies. Ifølge Verdens helseorganisasjon står India alene for nesten førti prosent av de totale rabies-relaterte dødsfallene i verden. Hundene fører også med deg en masse andre problemer.
Truer med hæren
Offentlige tjenestemenn har gitt lokale myndigheter en frist på åtte uker til å fullføre oppgaven. Ellers vil retten i ren Trump-stil vurdere å sette inn hæren for å fjerne dyrene. Problemet med beslutningen er at New Delhis er en av byene i verden med flest løshunder. Forsiktige anslag anslår tallet til over én million. Nå opplever også forsteder som tradisjonelt ikke har løshunder en vekst. Eksemplene er mange. Både Noida, Ghaziabad og Gurugram har sett en økning de siste årene.
Konsentrasjonsleir
Indiske myndigheter benekter at alle hundene må dø. De sier tvert imot at det skal opprettes oppsamlingsplasser med plass til inntil fem tusen hunder. Her skal hundene kastreres og vaksineres. Det går ikke fram av myndighetenes opplysysninger om man deretter akter å sende hundene tilbake til gatene igjen. Det er det få eller ingen som tror på.
Nå slår dyrevernere over hele kloden alarm. De viser til at Høyesterett har sagt at de ikke vil slippe hundene ut igjen. Dette er kontroversielt fordi gjeldende regler sier at de skal returneres til stedet der de ble fanget. Nå sendes de kanskje til Kina som menneskemat eller kokes inn til animalsk fett og brukes i hundemat?
Kan havne i kinesiske gryter
Dyrevelferdsorganisashjoner frykter at myndighetene planlegger å sende hundene til land der de spiser hunder. Det spørs om dyrvernere og dyrevennlige indere ville satt pris på at man sendte en million hunder rett i grytene til folk i Vietnam, Kina, Fillippinene eller Nigeria. Det er disse landene som er mest kjent for å spise hunder.
Toppen
Det finnes ingen annen realistisk måte å bli kvitt hundene på enn å avlive dem. Årsaken er at byen bare har kapasitet til å holde 1 % i forsvarlige interneringsleire. Nå raser spekulasjonene rundt hva som vil skje med kadavrene.
Ikke kapasitet
Dyrevernere fnyser av lovnadene om at hundene skal bli godt behandlet. For eksempel sier Nilesh Bhanage, grunnlegger av PAWS, at selv i beste fall, ville Dehli by bare hatt kapasitet til å hjelpe 1 % av hundene. Dermed går resten en svært usikker framtid i møte. Det finnes ikke mange alternativ til avliving.
Millioner blir bitt
Det ser imidlertid ut som indiske myndigheter denne gangen har fått nok, og at de er villige ti å sette hardt mot hardt. Høyesterett viste blant annet til at India har utrolige 3,7 millioner rapporterte tilfeller av hundebitt hvert år. Tallet er helt sikkert mye høyere, for det er bare et fåtall som blir innrapportert. Nå mener retten at hensynet til mennesker må gå foran hensynet og rettighetene til dyr.
Dødelig for mennesker
Rabies er en dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos pattedyr, inkludert mennesker. Viruset overføres vanligvis gjennom spytt ved bitt fra et infisert dyr, oftest hunder. Etter at viruset kommer inn i kroppen, beveger det seg langs nervene mot hjernen, hvor det forårsaker betennelse. Symptomer kan inkludere feber, hodepine, angst, forvirring og senere kramper, lammelser og vannskrekk. Når symptomene først har brutt ut, er sykdommen nesten alltid dødelig.
WHO enige med Høyesterett
Myndighetene har dessverre rett i at forebygging er avgjørende. Rabies kan bare forhindres gjennom vaksinasjon av både dyr og mennesker, men det er dyrt og urealistisk å vaksinere hundrevis av millioner mennesker. Rike mennesker som har blitt bitt kan få en post-eksponerings profylakse (PEP), men dette hjelper bare hvis de får det raskt. De fleste fattige rekker aldri å få det. Verdens helseorganisasjon anslår derfor at rabies fortsatt tar titusenvis av menneskeliv årlig. Også WHO mener kontroll av løshunder er den eneste løsningen som vil eliminere sykdommen.
Hovedsiden