Foto: xinhua/motparten
Tekst: Rune Ollestad
Dato: 18.10.24
Da den kinesiske satellitten Shijian-19 kom helskinnet tilbake til jorden var det lykkelig uvitende om at den representerte et enormt gjennombrudd for menneskehetens aktiviteter i rommet. Til nå har nærmest hvem som helst kunnet forsøple helt uten å stå til ansvar for det. Med utviklingen av de nye resirkulerings-rakettene håper man at at det vil bli mulig å innføre strengere regler og krav til at alle land må rydde opp etter seg.
Krigstilstand
Romsøppel er et betydelig problem. Det består av menneskeskapte objekter som er ute av kontroll. I skrivende stund suser det av sted fragmenter fra satellitter, raketter og romfartøy, - i bane rundt jorden. Ojektene beveger seg så raskt at de kan forårsake alvorlige skader på satellitter og andre vitale systemer. Til og med torpedere et bemannet romskip om man skulle være uheldige.
Farlige saker
En bitteliten bit kan forårsake store skader. Det er estimert at det finnes rundt 29 000 søppelbiter som er større enn 10 cm, 750 000 biter som er mellom 1 og 10 cm, og 166 millioner biter som er mellom 1 mm og 1cm. Mengden søppel har dermed allerede kommet ut av kontroll.
Shijan-19
Kina sendte sin første gjenbrukbare og returnerbare testsatellitt, Shijian-19, ut i verdensrommet på fredag, ved å bruke en Long March-2D-rakett for oppskytingen. Kineserne har allerede gitt denne typen satellitter fellebetegnelsen retursatellitter. Det er liten tvil om at det i framtiden vil bli et internasjonalt krav til firmaer som sender opp satellitter, at de enten må returneres, eller tas hånd om på annen forsvarlig måte, av de som sender dem opp.
Starlink forsøpler
Motparten skrev nylig om at Elon Musks selskap Starlink har fått massiv kritikk for å sende opp tusenvis av såkalte lavbanesatelitter, uten å å ha en plan for hva som vil skje med dem i framtiden. Også norske forskere har pekt på problemet, og sier satellittene i tillegg til å være farlige og forsøple, - også bidrar til å ødelegge ozonlaget.
Lamg marsj
Det er de kinesiske Long March raketten som bringer de resirkulerbare satellittene til verdensrommet. Vanligvis frakter rakettene og Shijian-19 nyttelast fra fem land, inkludert Thailand og Pakistan. Den aktuelle prøvesatellitten ble ifølge Kinas statlige kringkaster CCTV bare benyttet til kinesisk forskning på resirkulering av romsøppel. Elon Musk og private firmaer som sender opp satellitter i store mengder uten å rydde opp etter seg, blåser nok en lang marsj i Long March rakettene.
Utholdende
Den resirkulerbare satellitten ble sendt opp fra Jiuquan Satellite Launch Center i Nordvest-Kina, 27. september 2024. Den ble bragt tilbake til Dongfeng-landingsstedet i Nord-Kinas autonome region Indre Mongolia ifølge China National Space Administration (CNSA). Den hadde da arbeidet i rommet i to uker. Den resirkulerte satellitten var det 537.oppdraget til Long March-serien.
Toppen
Fordi ingen rydder opp etter seg i rommet svever det nå 29 000 søppelbiter som er større enn 10 cm, 750 000 biter som er mellom 1 og 10 cm, og 166 millioner biter som er mellom 1 mm og 1cm, i bake rundt jorden. Treffer de et bemannet romskip kan det skape livstruende situasjoner. Bitene utgjør også en trussel mot satelitter og ozonlaget.
Ikke flinke til å bytte navn
Raketten er også kjent som Chang Zheng, og hører til en rekke bæreraketter utviklet av Kina.Den aller første kom så tidlig som i 1970. Den sendte opp Kinas første satellitt, Dong Fang Hong 1. Long March-raketter av ulike typer har blitt brukt til alt fra bemannede romferger, satellittoppskytninger, til romstasjoner. Den mest avanserte versjonen, Long March 5, er en viktig del av Kinas planer for romutforskning, fordi den er designet for å bære tungt romutstyr.
Mange håper på bedring
Kinesiske forskere har fortalt pressen at de brukte den gjenbrukbare satellitten til å utføre romeksperimenter og at også de neste testrakettene de sender opp vil fremme utvikling og anvendelse av nye romteknologier, og bidra til felt som mikrogravitasjonsvitenskap og romlivsvitenskap. Alle andre enn forskerne håper at gjenbruksrakettene sørger for at landene som sender opp satellitter lærer seg å rydde opp etter seg.
Tusenvis
I dag sender for eksempel det Elon Musk eide firmaet Starlink opp satellitter daglig. Starlink startet å skyte opp LEO-satellitter i 2019. Allerede i 2022 hadde selskapet 2300 masseproduserte små satellitter i lav omløpsbane. Starlink satser på å sende opp ytterligere tolv tusen satellitter før 2030. Firmaet er eid av Elon Musk. Inntil man får et lovverk som pålegger firmaene å ta ansvar for romskrot fra eget utstyr kan man ikke forvente at de vil bruke større beløp på å rydde opp.
Norsk forsker
Klimaforsker Øivind Hodnebrog ved Cicero Senter for klimaforskning uttrykker bekymring for de amerikanske Starlink satellittene som er utplassert i lav bane over deler av jordkloden. Årsaken er at aluminiumspartikler fra satellittene akselererer nedbrytningen av ozonlaget. Den norske forskeren får støtte fra en rekke utenlandske forskere og organisasjoner.
Ozonlaget
Starlink satellittene som Elon Musk hevder skal gi internett til grisgrendte strøk i Afrika, - opererer i lave jordbaner, såkalt "Low Earth Orbit" (LEO). Nå møter Starlink kritikk fra flere forskningmiljøer. Årsaken er at forskerne mener satellittene i denne høyden kan forårsake svekkelse i ozonlaget. Starlink satellittene opererer mellom to hundre og to tusen kilometer over jordens overflate. Dette er mye lavere enn tradisjonelle geostasjonære satellitter som opererer rundt trettifem tusen kilometer over jorden.
Aluminium
Når satellitter i lave jordbaner (LEO) brytes ned, frigjøres aluminiumspartikler i atmosfæren. Disse partiklene kan nå ozonlaget og fungere som katalysatorer for nedbrytning av ozon. Det er allerede 2300 satellitter i denne høyden. Nå vil Starlink sende opp 12 000 til før 2030. Det får forskerne til å trekke i nødbremsene.
Hovedsiden