Foto: Starlink nettside/pixabay/motparten
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 28.09.24
Starlink startet å skyte opp LEO-satellitter i 2019. Allerede i 2022 hadde selskapet 2300 masseproduserte små satellitter i lav omløpsbane. Starlink satser på å sende opp ytterligere tolv tusen satellitter før 2030. Firmaet er eid av Elon Musk.
Norsk forsker
Klimaforsker Øivind Hodnebrog ved Cicero Senter for klimaforskning uttrykker bekymring for de amerikanske Starlink satellittene som er utplassert i lav bane over deler av jordkloden. Årsaken er at aluminiumspartikler fra satellittene akselererer nedbrytningen av ozonlaget. Den norske forskeren får støtte fra en rekke utenlandske forskere og organisasjoner.
Ozonlaget
Starlink satellittene som Elon Musk hevder skal gi internett til grisgrendte strøk i Afrika, - opererer i lave jordbaner, såkalt "Low Earth Orbit" (LEO). Nå møter Starlink kritikk fra flere forskningmiljøer. Årsaken er at forskerne mener satellittene i denne høyden kan forårsake svekkelse i ozonlaget. Starlink satellittene opererer mellom to hundre og to tusen kilometer over jordens overflate. Dette er mye lavere enn tradisjonelle geostasjonære satellitter som opererer rundt trettifem tusen kilometer over jorden.
Aluminium
Når satellitter i lave jordbaner (LEO) brytes ned, frigjøres aluminiumspartikler i atmosfæren. Disse partiklene kan nå ozonlaget og fungere som katalysatorer for nedbrytning av ozon. Det er allerede 2300 satellitter i denne høyden. Nå vil Starlink sende opp 12 000 til før 2030. Det får forskerne til å trekke i nødbremsene.
Skadelige stråler
Effekten av disse partiklene kan ta lang tid å manifestere seg, noe som gjør det vanskelig å oppdage og håndtere problemet tidlig. Disse faktorene kan akselerere nedbrytningen av ozonlaget, som beskytter oss mot skadelig UV-stråling fra solen.
Påvirke atmosfæren
Forskeren Martin Ross ved Aerospace Corporation i USA advarer også om at aluminiumspartikler fra Starlink satellittene kan påvirke atmosfæren og ozonlaget negativt. Han er ikke alene om å være bekymret. Også International Astronomical Union (IAU) også peker på de miljømessige konsekvensene av Starlinks tusenvis av LEO-satellitter i lave jordbaner.
Rask responstid
I følge Starlink er fordelene med LEO-satellittene er mange. De har mye lavere forsinkelse fordi signalene har kortere avstand å reise. Dette gir raskere responstider for internettbrukere. Starlink har satset på et stort nettverk av LEO-satellitter som gir raskere og bedre dekning også i avsidesliggende deler av landene. LEO-satellitter kan derfor tilby mye raskere internett-hastigheter enn tradisjonelle satellittsystemer.
Starlink kan være et kult og praktisk alternativ for de som ikke synes det er for dyrt. For lokale myndigheter i enkelte land er Starlink et større problem, fordi de går glipp av muligheten til å regulere og sensurere internett. Mange land i Afrika klager nå på selskapets forretningspraksis.
Toppen
Romskrot
Forskerne peker på sin side at de eksisterende satellittene allerede avgir aluminium som er svært uheldig for ozonlaget. Dessuten frykter de at økningen i antall satellitter fører til mye mer romskrot i en høyde man absolutt ikke vil ha det.. Når dette skrotet brenner opp i atmosfæren, frigjøre det skadelige stoffer som påvirker ozonlaget. Derfor er forskerne engstelige for Starlinks planer for de kommende årene.
Vanskelig å protestere
Land som Russland, Iran og Kina har nektet Starlink å ha aktiviteter i deres sone. Det har ikke land i Afrika ressurser til. Derfor har Starlink satset hardt på det afrikanske kontinentet, og forventes snart å ha full dekning der. Mange afrikanske lands myndigheter mener det er risikabelt, dyrt og vanskelig å ta juridiske skritt for å stoppe eller begrense Starlinks aktiviteter. De er redde for å bli overkjørt i internasjonale fora. Landene etterlyser internasjonale organisasjoner som utvikler strengere retningslinjer og reguleringer for satellittbaserte internettjenester.
Nye spørsmål
Starlinks aktiviteter over Afrika har også reist en rekke andre spørsmål i tillegg til det miljømessige aspekt. Landene er naturlig nok engstelige for egne inntekter og egen mulighet til å ha kontroll over for eksempel uønsket trafikk. De aller fleste land har former for sensur enten de er mot pornografisk innhold, politisk innhold eller religiøst innhold. I Norge pålegger for eksempel myndighetene aktørene å gi folk tilgang til fildelingstjenester som The Piratebay.
Tar seg til rette
I Afrika har Starlink lettere kunnet ta seg til rette uten at myndigheter har klart å regulere og sensurere. Fordi de enkelte afrikanske landene ikke er like mektige og ressurssterke som land i Vesten og i Asia har Starlink enklere kunnet etablere seg, uten at landene har klart å påføre selskapet regulerende og skattemessige tiltak. For eksempel har Starlink ikke fått tillatelse til å operere i Kina, noe som betyr at dekningen der er ikke-eksisterende. Det samme er tilfelle i Russland.
Installasjonsvideo for Starlink
Videoen du kan se under er hentet fra Starlinks nettsted. Den viser tydelig at Starlink kan være et kult og praktisk alternativ for de som ikke synes det er for dyrt. Til tross for Starlinks mange klager og kontroverser, kan systemet mest sannsynlig også brukes av mennesker som ikke ønsker å bli kontrollert eller sensurert i sitt hjemland, men som ikke har problemer med at USA og amerikansk etterretning og reguleringer begrenser deres aktiviteter.