Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 07.01.26
I Norge har landbrukets klimaplan som mål at 25 % av all husdyrgjødsel i Norge skal leveres til biogassanlegg innen 2030. I dag utnyttes bare noen få prosent. Det er politisk flertall for å øke norsk biogassproduksjon med 1 TWh årlig, med et langsiktig mål om 5 TWh innen 2030. Som så mange andre miljøprosjekter i Norge fungerer ingenting uten subsidier og statlig støtte. Statens verktøy for kubæsj-gass ligger under Innovasjon Norge og heter Bionova. De gir betydelig støtte til både store industrianlegg og mindre gårdsanlegg.
Satser stort
De største prosjektene her til lands er uten tvil Bio Jæren - Grødaland. Det er drevet av Lyse, Felleskjøpet og IVAR. Også Vireo er store innen biogass. Selskapet har flere store prosjekter på trappene, blant annet Haugaland Biogass med byggestart i 2026 og Dalane Biogass med byggestart 2027. Også i Hardanger og på Lista har man planene klarre for flytende biogass (LBG). I Tønsberg er Den Magiske Fabrikken allerede i drift.
Mange land med lignende prosjekter
Norge er ikke alene om å bruke en masse penger på denne gassen som mange kritikere allerede peker på er farlig dyr, men som har en ekstra gevinst ved at møkka man lager gass av ikke slippes rett ut som CO2 til atmosfæren. Kumøkk-gass-anlegg passer dermed inn i de fleste lands miljøregnskap, og har små problemer med å skaffe seg statlig støtte.
Mange kuer i England
I Storbritannia har entusiaster av ekskrement-oppvarming laget kampanjegruppen Green Gas Taskforce. De har satt seg som mål å sørge for at hele 15 millioner britiske hjem skal varmes med det som på et langt finere og mindre illeluktende navn kalles for biogass. Direktør for Green Gas Taskforce, Charles McAllister, uttalte nylig til BBC at hvis flere biogassanlegg ble bygget i nærheten av melkegårder, kunne man innen 2050 se på femten millioner husholdninger oppvarmet med biometan». Herom strides de lærde. Ikke alle forskerne er enige med direktøren. Likevel ser man en oppblomstring av anlegg, så siste ord er ikke sagt i denne saken. De som står bak håper og tror at gassen skal bidra til en dekarbonisering av varmesystemet.
Toppen
Gassen skal bidra til dekarbonisering av varmesystemet.
Tyve anlegg
Det eksisterer allerede flere biogass anlegg i England. Et eksempel er CPL Puragen. Det er ett av tyve lignende anlegg i England. Det lille biogassanlegget kostet førti millioner kroner. Det produserer nok metan til å varme opp over ti tusen engelske husstander. Prosessen er egentlig ikke verken vanskelig eller banebrytende. Gjødselen oppbevares i store tanker før bæsjen pumpes videre til mindre tanker tilsatt bakterier som starter en nedbrytning som skal frigjøre metan.
Eksplosivt
Akkurat som i de norske anleggene er nedbrytningstankene er strengt kontrollert. Vi snakker om et brennbart og eksplosivt stoff, så her er sikkerheten en veldig viktig detalj, og medfører også ekstra kostnader, fordi en større ulykke i oppstartsfasen fort kan sette en brå stopper for hele konseptet. Det endelig produktet sendes til slutt rett inn i det det nasjonale gassnettet, der det for eksempel kan blande seg med norsk gass fra Nordsjøen. Men kan kubæsjen egentlig konkurrere med store norske gassinnstallasjoner ute i havet Enkelte mener ja? Forskere peker på ar britiske kuer driter hundre millioner tonn bæsj hvert år. Bare en brøkdel av dette benyttes i dag.
For dyrt - for lite
Skeptikerne mener kuenes metangass på ingen måte kan konkurrere med for eksempel norsk gass på pris. Årsaken er skyhøye kostnader i forhold til hva man får igjen for det. Det som noen tror er gratis energi er i virkeligheten ikke så enkelt å gjøre lønnsomt. Til tross for enormt mange entusiaster og tilskudd til grundere og deres oppstartsbedrifter er dette et langt lerret å bleke. Til sammenligning varmer norsk gass i dag opp 15 millioner britiske hjem. Det finnes ikke nok kuer i hele Storbritannia til å produsere mer enn en brøkdel av dette.
Skjær i sjøen
Miljøvernere mener at det å lage gass av kumøkk er bra fordi det er bedre enn å la det fordampe til CO2 utslipp. Problemet for miljøbevegelsen er at biogass også produseres fra andre kilder, som grønne avlinger dyrket til drivstoff, ikke til mat. Dessuten vet miljøbevegelsen at biogassene skal blandes med fossilt brensel i rørledningene. Det har de helt rett i. Veien er lang til fornybar elektrisk kraft.
Hovedsiden