Tror ikke på mirakelfabrikk

Foto: pixabay/motparten

Tekst: Christer Andre Mæland

Dato: 17.08.24

Det australske firmaet Hysata hevder å ha utviklet en elektrolysator som har en systemeffektivitet på 95 prosent. En slik teknologi kan lage billig og grønn hydrogen. Dersom dette medfører riktighet kan det være gjennombruddet elbil-bransjen har ventet på i flere tiår.

Billig

Hysata mener at de kan produsere hydrogen grønt hydrogen for under 1,50 USD per kilo. Dette er overraskende mye lavere enn konkurrentenes kostnader, og ligger dessuten langt under de mest optimistiske globale målsettinger for hydrogenproduksjon. Kanskje er det derfor skepsisen er så stor?

Ny ingrediens

Administrerende direktør, Paul Barret, i Hyata har satt seg fore å lage verdens billigste hydrogen, men medgir at også Hyata må benytte elektrisitet i framstillingsprosessen. Planen er å sende elektrisitet gjennom vann for å dele vannet opp i hydrogen og oksygen.Dette er ingen ny ide, men det som skiller Hyata-modellen fra tidligere teknologi er at de har utviklet et materiale som de tilsetter vannet. Ifølge Barret gjør dette "stoffet" elektrolysatoren mye mer effektiv enn konkurrerende produkter.

Ukjent faktor

Motparten har ikke klart å finne noe informasjon om verken pris eller andre faktorer som har betydning for det spesielle stoffet Hyata har utviklet. Det reises selvsagt en del spørsmål. Er stoffet de tilsetter vannet miljøvennlig? Hva koster det å produsere? Hvor kommer materialene fra? Og har det noen ulemper i form av avfallsstoffer? Det vil helt sikkert bli avslørt på et senere tidspunkt.

Grønn hydrogen

Det er forskere ved University of Wollongong i delstaten New South Wales som i samarbeid med firmaet har utviklet stoffet. Selv om direktøren i Australia ikke vil gå inn på den hemmelige ingrediensen de skal tilsette vannet, peker han på at hydrogenet de akter å produsere er av den grønne varianten. Det vil han ikke ha dekning for dersom den ukjente ingrediensen var av den stygge sorten.

Fire farger

I dag kan man klassifisere produsert hydrogen i flere klasser. Hydrogenproduksjon regner man ofte i fargene grønn, grå, blå og svart. Grønn hydrogen produseres med fornybar energi. Grå hydrogen kommer fra spaltning av metan til karbondioksid og hydrogen. Blå hydrogen lages også med karbondioksyd, men CO2-biproduktet lagres. En mindre gunstig variant er svart hydrogen som fra brenning av kull.

Svamp

I en konvensjonell elektrolysator fester deg seg bobler til elektrodene, noe som fører til energitap. Hyata bruker et svamplignende materiale mellom elektrodene for at det ikke skal oppstå slike bobler. Svampteknologien gjør prosessen langt mer effektiv og lønnsom. Selve svampen skal heller ikke være dyr i produksjon, skal vi tro det australske firmaet.

Møter skepsis

Likevel er mange internasjonale analytikere skeptiske til om det australske prosjektet vil bli lønnsomt. Også innad i Australia er det stor skepsis. For eksempel har Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), sagt at de ikke tror dette vil bli en eksportslager for Australia. Det er dårlig nytt for Hyata fordi IEEFA er en global forskningsorganisasjon for fornybar energi.

Hydrogen klassifiseres i fargene grønn, grå, blå og svart. Sistnevnte produseres merkelig nok med kull.

For dyr frakt

Den administrerende direktøren for IEEFA i Australia, Amandine Denis-Ryan, har gått ut og sagt at selve frakten av hydrogen er for dyr, fordi det krever lave temperaturer. Hun mener derimot at hydrogenet kan brukes lokalt. Det er nok et tankekors for noen at en grønn organisasjon går til angrep på et grønt produkt, men det er altså fargen organisasjonen mener er feil. Tar man frakt med i regnestykket vil ikke hydrogenet til Hyata kunne kalle seg grønt.

Delte meninger

Også andre forskere har kommentert prosjektet med “billig” hydrogen. Noen er mer positive enn andre. En av dem er Bahman Shabani, professor ved RMIT University's School of Engineering i Melbourne. Han er åpen for å sette i gang hydrogenprosjekter, fordi det åpenbart er en stor framtid i hydrogen, på grunn av tilgjengelighet og dessuten ut i fra et miljøperspektiv. Shabani viser til at det ikke er uten grunn at man i Kina Japan, Tyskland, og USA investerer enorme beløp i forskning på hydrogen. Å knekke denne koden kan gi et paradigmeskifte innenfor billig og grønn energi.

Lite litium - mye hydrogen

Litium er et sjeldent grunnstoff som bare utgjør 0,002 prosent av jordskorpen. Litium brukes mye i moderne teknologi, spesielt i litium-ion-batterier, som driver smarttelefoner og elbiler. Etterspørselen etter litium har økt men tilgangen er svært begrenset. Hydrogen er derimot et av stoffene vi har aller mest av. Det finnes rundt oss over alt i en nesten ubegrenset mengde. Kan man derfor på en rimelig måte benytte hydrogen er nær sagt alle forskere enige i at dette ville vært det beste.

Stort miljøavtrykk

I mange land spiser elbilene kull ved hver eneste lading. De har dessuten et kjempeproblem forbundet med litium batteriene, fordi gruvedrift lager enorme sår i naturen, og malmen må raffineres ved kullbrenning. Det går like mange tonn kull til forbrenning som det tas ut litiummalm av bakken. Resultatet er at hver eneste elbil har et stort CO2 avtrykk allerede før de har rullet en eneste meter.

Håper på hydrogen

Alle disse problemene forsvinner som dugg for solen dersom man benytter hydrogen. Det er ikke nødvendig å ha kjempebatterier, og man lader heller ikke opp med kull fra stømnettverket. Tvert imot kan man raskt og enkelt fyll på ny hydrogen på en tilgjengelig stasjon. Alt høres rosenrødt ut inntil man ser nærmere på hvordan hydrogen produseres.

Også hydrogenbiler

Problemet har til nå vært både kostnader og rekkevidde på hydrogenbilene, men det verste problemet har likevel vært at man må bruke strøm for å lage hydrogen. Dermed bruker også hydrogenbilene kull fra nettverk i Kina, Tyskland og USA. Det australske firmaet mener de kan gjøre noe med problemet når de lager såkalt “grønn” og rimelig hydrogen.

Ubegrenset tilgang

Hydrogen er det mest forekommende grunnstoffet i universet, men på jorden er det vanligvis bundet i andre stoffer snarere enn i fri form. Mesteparten av hydrogenet på jorden finnes i vann (H₂O), som utgjør en stor del av jordens overflate i form av hav, innsjøer, elver og isbreer. Vann består av to hydrogenatomer bundet til ett oksygenatom.