Går på hundre prosent kull

Elektriske monstre

De fleste kullgruver har egne kraftverk. I stedet for å kjøpe dyr diesel bruker de eget kull som energi. Strømmen som genereres bruker de til å drive elektrisk monstre. Doningene er kablet, men fraværet av litiumbatterier gjør dem ikke miljøvennlige.

Verdens største elektriske gravemaskin, “Bagger 293”, ble bygget av det tyske selskapet Tagebau-Bagger (TBG), som var en del av det større ingeniørfirmaet Takraf Tagebau-Ausrüstungen, Krane und Förderanlagen.

Foto: Komatsu/Tagebau-Bagger
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 03.09.24

Verdens største elektriske gravemaskin, “Bagger 293”, ble bygget av det tyske selskapet Tagebau-Bagger (TBG), som var en del av det større ingeniørfirmaet Takraf Tagebau-Ausrüstungen, Krane und Förderanlagen.

Ikke mulig

Det vil nok forundre mange å høre at man i kullgruver har brukt elektriske biler i flere tiår, og lenge før teslaenes tidsalder begynte i Norge. Men de elektriske monstrene hadde en viktig forskjell fra dagens elbiler. De brukte, og bruker fortsatt kabler i stedet for batteri. Det er de nødt til.

Lange kabler

Inntil tre hundre meter lange kabler, like tjukke som armen på en voksen mann, slepes etter de elektriske gruvemonstrene. De sørger for at bilene ikke trenger litiumbatterier. Det gjør dem likevel ikke miljøvennlige. Monstrene har en diett som utelukkende består av kull. Enorme mengder kull.

Volvo mygg

Mange som har sett Volvos elektriske semitrailer FH Electric tenker at dettte må være verdens største elektriske kjørteøy. Likevel fremstår den som en mygg i forhold til middels store elektriske kjøretøy i mange kullgruver. Men for alle del. For kjørteøy som går på batteri er den en tungvekter. En 68-tonns versjon kjører i Finland på en 16 mil lang rute. Det går bare så vidt. Er det for kaldt må den svenske lastebilen lade underveis på den korte strekningen.

Fem tusen meloner

Tar vi utgangspunkt i japanske Komatsu PC8000-11, - en graver de fleste normale mennesker ville kalt et gigantisk monster, så ville dieselversjonen brukt smått utrolige fire hundre liter i timen! Graveren er gigantisk sammenlignet med vanlige semitrailere eller lastebiler. Sjåføren, som ser ut som han sitter på toppen av en mindre boligblokk. PC8000-11 kunne enkelt løftet fem tusen meloner i grabben.

Toppen

80 jumbojet

De som tror PC8000-11 er stor må tro om igjen. Til tross for proporsjonene blir den enorme elektriske maskinen bare en lilleputt i forhold til verdens største elketriske monster, - tyske Bagger 293 skuffehjulsgraver. Den veier 14 200 tonn. Det tilsvarer omlag åtti Boeing 747-400 - uten last. Det er helt uaktuelt å benytte batteri på slike enorme elektriske doninger. Dagens teknologi er ikke der i det hele tatt. Batteriene ville veid like mye som halve kjøretøyet.

Spare penger - ikke miljø

Kullgruvene elektrifiserer ikke bilene fordi de ønsker å være miljøvennlige. Det er de heller ikke. De reduseres ikke utslipp i forhold til en forbrenningsmotor. Poenget ved å elektrifisere utstyret som brukes til utvinning er enkelt og greit pris og tilgjengelighet. Gruvene har billig energi i form av eget kull. De elektrifiserer utelukkende fordi det er mer lønnsomt enn dyr diesel. Derfor ligger skodda tjukk over gruvene når de elektriske maskinene jobber. Gruvedrift er forurensende nesten uansett hvordan du vrier og vender på det.

Gruvedrift

Globalt forårsaker gruvedrift anslagsvis fire tusen milliarder kroner i miljøskader hvert år. Dette er bare et av flere estimater. Mange mener at det er mer, mens andre mener at hele utregningen er feil, men at gruvedrift er verdens største kilde til foruensning er imidlertid de fleste enige i. Desverre er det gruvedrift som sørger for at vi har mineraler som gull, vanadium, palladium, uranium, nikkel og kobber. Dette er ingrediensene man må ha for å lage nesten all forbrukerelektronikk, inkludert elektriske biler.

Ikke fort

Energitetthet er fortsatt en barriere for elektriske kjøretøy. Man går gjerne ut i pressen hvis man øker rekkevidden med ti-tyve eller tretti prosent. Det kan høres ut som store framskritt, men sammenligner man det med utviklingen av for eksempel prosessorhastighet eller lagringskapasitet for datamskiner, står teknologien nærmest på stedet hvil. Selv med en brøkdel av datamskinenes utvikling ville en elektrisk bil i dag kunnet kjøre tusen mil med et batteri på størrelse med en ert. Her går det med andre ord ikke fort framover.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal