Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 21.06.25
I følge en rapport fra PNAS redigert av Jonas Jägermeyr, Columbia University, New York, NY er gressfôret storfekjøtt mer ressursintensivt per gram spiselig protein enn andre matvarer. Likevel markedsføres gressfôret storfekjøtt som miljømessig ønskelig basert på forventningen om at beiting av storfe kan øke karbonbindingen i jorden, og dermed oppveie produksjonsutslipp.
Verre enn industrielt
Selv under optimistisk beitelagring er gressfôret storfekjøtt ikke mindre karbonintensivt enn industrielt storfekjøtt og 3 til 40 ganger så karbonintensivt som de fleste plante- og animalske alternativer. Amerikansk gressfôret storfekjøtt er like karbonintensivt som industrielt storfekjøtt og omtrent 10 ganger mer intensivt enn vanlige proteinrike alternativer.
Vandrende biff - ikke best
Den høye ressursintensiteten til industrielt storfekjøtt i høyinntektsøkonomier har ført til økende interesse for alternative produksjonsmetoder for storfekjøtt med potensielt lavere miljøpåvirkning. Av disse fremmes gressfôring av noen som et slikt alternativ, men dessverre viste kvantifisering av denne påstanden seg ikke vellykket. I praksis betyr det at de frittgående biffene ikke var noe mer miljøvennlige.
Ikke bærekraftig
Utslippene per kg protein fra selv det mest effektive gressfôrede storfekjøttet er 10 til 25 % høyere enn for industrielt storfekjøtt og 3 til over 40 ganger høyere enn et bredt spekter av plante- og animalske alternativer. Produksjonen av protein utgjør 5 til 20 % av kaloriene og proteinet i kostholdet. Produksjonen dominerer ressursbruken knyttet til matproduksjon i globalt , noe som undergraver bærekraften i kostholdet.
Rapporten som viser det negative miljøavtrykket for gressforet storfe er trist lesning hvis man setter dyrevelferd først.
Toppen
Illusjon
Analyser har funnet at karbonintensiteten til industrielt storfekjøtt er lavere enn for gressforet storfekjøtt . Noen fremhevetr likevel fordeler ved beiting for biologisk mangfold, overflatehydrologi , næringssirkulering , og dyrevelferd. Men i en verden med stadig økende befolkning viser det seg dessverre at hele filosofien bak gressforet storfe har vært basert på en illusjon. I iveren etter dyrevelferd har man tatt det for gitt at miljøsummen også ble riktig.
Ubehagelig faktum
Synet på gressfôret storfekjøtt som miljøvennlig er både snill og tiltalende. Tanken på at jordens gressletter gir naturlig og rikelig med fôr, og beitende storfe ser ut til å bare konsumere denne biomassen gjør at det er vanskelig å se noe galt i dette. Problemet er at forsknin nå viser at det ikke er klart at storfebeiting øker gjennomsnittlig karbonbinding i jorden, og selv om det hadde gjort det ville det ikke vært nok til å reversere storfekjøttets karbonintensitet.
Summen er negativ
Årsaken er at beiting øker utslippene per kg vektøkning. For det første øker det forhøyede cellulose og lignininnholdet i beitet fôr metanutslippene per kg produsert protein. I tillegg er beiting sesongbetinget i de fleste geografiske områder, noe som krever fossilt brenselbasert, CO2 - intensivt tilleggsfôr utenom sesongen, som korn, høy eller silo, som også øker produksjonsutslippene. Utover utslipp konkurrerer disse fôrene også med menneskelig matproduksjon om dyrket mark av høy kvalitet og ofte også om vanningsvann og landbrukskjemikalier.
Seriøs forskning
Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), et fagfellevurdert tidsskrift fra National Academy of Sciences (NAS), er en autoritativ kilde til gjennomslagskraftig, original forskning som spenner bredt over biologiske, fysiske og samfunnsvitenskapelige fag. Tidsskriftet har et globalt omfang, og innsending er åpent for alle forskere over hele verden. Spesielt interesserte kan hele rapporten leses her. Rapporten er fagfellevurdert og et resultat av hundrevis av forskere og anerkjente institusjoners arbeid over flere år.
Hovedsiden