Tekst: Aurelia Cotta
Foto:motparten/Arbeiderbevegelsens arkiv
SE KARIKATUR TIL DENNE ARTIKKELEN
Kan skaperne av TV-serien “Makta” på NRK fullstendig ha unngått å se skogen for bare trær. Ja, - skal vi tro flere personer motparten har snakket med, som selv har vært øyenvitner og flue på veggen da de omtalte hendelsene fant sted. De hevder Arbeiderpartiet løy for befolkningen og egne velgere i femti år, og at dette er årsaken til at AP i dag ligger nede med brukket rygg.
Bakteppet
Yngre mennesker som bare har opplevd EU-kampen i 1994 kan knapt forestille seg de sterke følelsene og den bitterheten som skilte sidene i 1972. Familier og venner ble splittet, og jo nærmere folkeavstemningen man kom, desto hardere ble språkbruken. LO-leder Ynge Hågensen mente saken lå som en verkebyll i hele organisasjonen.
Løgn og desinformasjon
Men den kjente og karismatiske LO-lederen observerte også noe annet og langt mer alvorlig, som ingen, - verken da eller nå, reagerte på. Hågensen skrev i sin selvbiografi at ren løgn og desinformasjon ble brukt kynisk. Men av hvem? Og hvor hadde de lært det?
Norge søker
I 1961 besto Fellesmarkedet, som var datidens navn på EU, kun av seks land. Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. I desember 1969 sa Frankrike ja til britisk medlemskap. Da søkte Storbritannia, Irland, Danmark og Norge om medlemskap. Våre nordiske naboer Sverige og Finland avventet.
"Noen" hadde bestemt
I AP som i LO hadde maktpersonene allerede da bestemt at man skulle inn i EF. De som styrte butikken i AP var glade for at det var Arbeiderpartiets mindretallsregjering som fikk fullføre medlemskapsforhandlingene med EU. Lenge var det diskusjon om en felles nordisk tollunion, Nordøk. Det endte med at Sverige og Finland fant ut at deres nøytralitet var viktigere enn å slutte seg til EF.
Hensynsløst
Til tross for at AP ledelsen var klar over at befolkningen kanskje ikke likte det, sendte de en ren ja-delegasjon til forhandlingsbordet. Det var ikke en eneste EF-kritiker med på reisen.
I Norge var det mulig å foreta noe så lite parlamentarisk uten at noen stilte spørsmålstegn.
Ingen krevde et sterkt nei-innslag i forhandlingsdelegasjonen. 19. januar 1972 var forhandlingsresultatet klart. Mange utenfor partiet og LO ble misfornøyde da de oppdaget hva AP-gjengen hadde gjort i Brussel.
Restaureringsobjekt
Det er et stort tankekors at AP-ledelsen til tross for at de tapte, også ved den neste korsvei, folkeavstemningen mandag 28. november 1994, gjorde akkurat det samme igjen. Det er en suveren forakt for både egne medlemmer og folket som helhet. Mange mener at det er denne ovenfra og ned holdningen som er årsaken til at Arbeiderpartiet ligger med brukket rygg, og av mange kalles for et restaureringsobjekt.
Fagbevegelsen på lag
En uke etter at det ble enighet i Brussel om betingelsene for norsk medlemskap i EF, fattet LOs sekretariat et vedtak der det blant annet het: «Landsorganisasjonens sekretariat vil uttrykke sin anerkjennelse til regjeringen for den måte norske interesser er ivaretatt på under de langvarige og vanskelige forhandlinger i Brussel».
Svak motstand
Når både LO og AP var så hjertens enige, og de heller ikke fikk kritikk fra høyresiden i Norsk politikk, så var EU-forhandlingene nesten som å stjele sukkertøy fra barn. I ettertid har mange blitt slått av hvordan nei siden i det hele tatt klarte å stable på beina seriøs motstand.
Motstanderne innad i AP og LO begrunnet ofte motstanden med at EU (EF) i overskuelig tid framover ville ledes av krefter som vanlige AP-medlemmer og fagorganiserte betraktet som arbeiderbevegelsens motstandere.
Stort flertall
AP-mannen og daværende LO-formann Tor Aspengren, også kjent fra NRK-serien "makta" rettet et knusende slag mot eventuelle nei-folk. Han sa rett ut at norsk medlemskap i Fellesmarkedet byr på avgjørende fordeler for norsk industri som er Landsorganisasjonens basis. Ved avstemningen var det 230 ja-stemmer, mot 81 nei-stemmer.
Høyresiden
Også på høyresiden var det noen få som våget å tale sine partier midt i mot. Det var ikke bare fiskere og bønder som mente at det å gi fra seg suverenitet og selvråderett,- kunne være både farlig og dumt for et lite land. Mange Høyre medlemmer ble tatt litt på sengen da Ja til EF ble stiftet og fikk store bevilgninger fra næringslivet.
Ulovlig Stortings-kampanje
Ja-sida hadde både pengene og makta. Nei-sida hadde bare 40 av 150 stortingsrepresentanter med seg. LO-formann Tor Aspengren sto sammen med Høyre-formann Kåre Willoch og hamret spikeren i kista - trodde de. Regjeringa brukte via Utenriksdepartementet millioner av kroner på en såkalt informasjonskampanje, uten at noen reagerte på dette.
Ronald
I et slikt klima var det nesten ingen som stusset da den mektige AP-mannen Ronald Bye listet opp det han kalte de 10 groveste løgnene fra EF-motstanderne. Ronald Bye var Haakon Lies etterfølger som partisekretær i AP, og venn med Tor Aspengren, alle sammen kjent i TV-serien “makta”. Og her mener profilerte politiske skikkelser og forfattere motparten har snakket med, - at vi nærmer oss den egentlige maktkampen i AP.
Svak serie
Helt vanlige folk som arbeidet i AP bygget på Youngstorget og i LO bygget hevder den populære NRK-serien “makta” er svak, og at serien ikke har klart å se det virkelige bakteppet. Til og med motparten.no sin egen redaktør, Jesper Enerstvedt, som den gangen bare var en ung journalist i tenårene nikker anerkjennende når han blir konfrontert med kritikken mot serien.
Kjenner seg ikke igjen
Enerstvedt husker godt at han i flere intervjuer med Reiulf Steen, gjennomført inne på Stortinget med lydbåndopptaker, og i mange samtaler med Reiulf Steen uten båndopptaker, på politikernes ølstue Justisen i Møllergaten, fikk et helt annet inntrykk av den kjente AP-politikeren enn det som kommer frem i "makta" på TV. Enerstvedt arbeidet i en radiostasjon inne i folketeaterbygningen, med direkte tilknytning til arbeiderbevegelsens arkiv i etasjen over og en ung Torbjørn Jagland i etasjen under.
Forfattere og politikere kritiske
Forfatter og redaktør Enerstvedt får støtte av veldig mange andre, som Fremskrittspartiets Carl I. Hagen og forfatteren Hans Olav Lahlum, som skrev bok om nettopp Reiulf Steen. Lahlum viser for eksempel til sammenligningen med Gro Harlem Brundtland, at Gro knuste Reiulf som politiker, men som ideolog og visjonær var det motsatt. Der var Reiulf overlegen, - uansett om han hadde tatt en øl dagen før eller ikke.
Klarsynt og venstrevridd
I følge Lahlum var Reiulf ikke bare en smart, veltalende og gnistrende taler, men han var også visjonær og klarsynt. For eksempel var han engstelig for at Norge til slutte ville bli for amerikansk, med en stor middelklasse og 30% fattige. Historien har vist at Reiulf fikk rett, ikke bare for Norge, men for Europa.
Dårlig research
Felles for kritikerne av TV-serien Makta er at alle sammen på en eller annen måte insinuerer at bakteppet for maktkampen i AP begynner lenge før den aktuelle EU-avstemningen. De peker på hvordan Europa så ut i 1945 ved krigens slutt, og alle peker de på betydningen av Arbeiderpartiets såkalte partisekretærer, spesielt han som ble det da andre verdenskrig endelig var over, - nemlig CIA-agenten Haakon Lie.