Foto: motparten
Tekst: Jesper Enerstvedt
Dato: 19.03.24
Karikaturtegninger blir ofte benyttet til å synligjøre et politisk fenomen med humoristiske virkemidler. Alle har sin egen stil og sitt eget uttrykk. I motparten er for eksempel karikaturtegningene et samarbeid mellom en illustratør og en tekstforfatter.
Karikatur+leder=sant
Hver måned linkes motpartens karikaturtegninger til avisens lederartikkel. På denne måten bidrar karikaturene til å belyse et tema som opptar mange mennesker, men som kanskje ikke får plass i mer tradisjonelle medier. Da er det godt å ha motparten! Å studere lederen og ukens Torbi er en fin anledning til å ta en pust i bakken og reflektere litt.
Ytringsfrihet
Selv om karikaturene oftest har et humoristisk uttrykk, og får deg til å le, så har karikaturene gjerne en alvorlig undertone. I følge kurator Bianca Boege ved Avistegnernes hus er politisk satiretegning og karikatur viktig for ytringsfriheten i norsk presse. De som vil se flere tegninger kan besøke kunstgalleriet Avistegnernes hus i Drøbak. Det ble opprettet i 1999 og stiller ut avistegninger, tegneserier og illustrasjonskunst.
Lov å le
Hun får støtte av Masud Gharahkhani (Ap) som avduket en utstilling på Stortinget i 2022 med karikaturtegninger. Han pekte den gangen på at karikaturtegninger illustrerer hva ytringsfrihet betyr i praksis. De skal sette saker på spissen, fornærme og latterliggjøre.
Viktig bidrag
Da avisene endret fokus til mer vekt på nyheter rundt 1910 ble foto og tegninger vanligere. Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. I motparten er det vår egen journalist Jostein Mosnes-Holmen som står for det humoristiske aspekt. Det betyr ikke at leserne ikke kommer til å le av illustratør Torbjørn Halvorsens strek. Den får ofte både store og små til å trekke på smilebåndet.
Karikatur-arkiv
Politisk virkemiddel
Da Napoleon Bonaparte kom til makten i 1799, beordret han alle satiriske utgivelser i Paris stanset, og lot politisjefen Joseph Fouché vite at det ikke skulle tolereres om vitsetegnere harsellerte over Napoleons utseende. Den engelske karikaturtegneren James Gillray tegnet en karikatur av Napoleons kroningsprosesjon. Napoleon forlangte rasende at enhver som forsøkte å smugle tegningen inn i Frankrike, skulle i fengsel.
La Caricature
Da Charles Philipon lanserte La Caricature, fremstilte han kong Ludvig Filip, som han anklaget for korrupsjon og udugelighet, i form av en pære. Kongen ble rasende, fikk bladet stanset, og alle usolgte eksemplarer i Paris ble kjøpt opp. I november 1831 stod Philipon for retten, for å ha trykt «fornærmelser mot kongens person» i La Caricature. Philipon satt to år i fengsel for å ha tegnet kongen som en frukt.
Charlie Hebdo
Da den danske avisen Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av profeten Muhammed ble det et virkelig lurveleven. I løpet av 2006 fant alvorlige voldshandlinger sted flere steder i verden, som reaksjon på publiseringen av karikaturene. Attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i januar 2015, der tolv personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene var et resultat av en karikaturtegning.
Tradisjon
Mange norske avistegnere er medlemmer i foreningen FECO Norway, en norsk avdeling av Federation of Cartoonists Organisations, internasjonal nettverksorganisasjon for avistegnere, tegneserieskapere og illustratører som jobber redaksjonelt. FECO Norway ble opprettet i 2009.
Bra last
Ordet karikatur stammer fra latin car(r)ico, dvs. «laste på en vogn». Motpartens illustratør er tungt lastet med fabelaktig kunst som kan ta pusten fra noen og enhver. I motpartens eget TORBI-GALLERI kan du se flere smakebiter fra kunstnerens eget univers.
TORBI-Galleri