Arabiske skriftlærde var øyenvitner

Russlands grunnlegger var norsk

Utgravninger ved Ladoga sjøen og i Novgorod i Russland samsvarer med øyenvitneskildringer fra muslimske skriftlærde, oppbevart i biblioteker i Midt-Østen og Nord-Afrika. Arkeologer og historikere er nå enige i at mannen som grunnla det russiske riket var norsk, til og med trønder.

Tekst: Stein Olav Krosby
Foto:Rurikovo Gorodische / Holmgard / 900-tallet / Overfor Yuriev-klosteret der Volkhov-elven renner ut av Ilmen-sjøen / motparten / Pixabay

Arkeologer fra mange forskjellige land har arbeidet med norske funn ved Ladoga-sjøen i Russland. En viking-skikkelse ble tidlig identifisert som Rurik. Det skulle gå over hundre år før man fikk kartlagt hvem denne myteomspunnede figuren var. Svaret vil nok glede mange nordmenn, men sende svensk misunnelse til nye høyder.

Ruriks høyde

Den finske arkeologen Akseli Gallen-Kallela, som gjorde flere viktige funn allerede på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Han var en pioner innen arkeologisk forskning på vikingtiden i Nordvest-Russland og utførte utgravninger ved flere viktige steder i området, inkludert Ruriks høyde i Novgorod.

Manglet teknologi

Den finske arkeologen hadde imidlertid ikke moderne teknologi og datamaskiner til hjelp. Han kunne derfor ikke benytte avanserte DNA-analyser eller karbon-datering. Senere overtok den russiske arkeologen Boris Rybakov, som gjorde flere viktige oppdagelser på 1900-tallet og la grunnlaget for mye av den moderne forskningen på Rurik-dynastiet og tidlig russisk historie.

Norsk arkeolog

Andre viktige arkeologer som har bidratt til forskningen på norske bosetninger og handelsplasser ved Ladoga-sjøen inkluderer Mikhail Artamonov, Vladimir Bonch-Bruevich, og sist men ikke minst den norske arkeologen og historikeren Jørn Stae, tilknyttet Universitetet i Oslo.

Grunnlegger

Nordmannen har publisert omfattende forskning på vikingtiden og tidlig middelalder i Russland. Han videreførte studiene til Kallela av de norrøne bosetningene i området rundt Ladoga-sjøen og Novgorod, og i motsetning til den finske pioneren hadde den norske forskeren tilgang til avansert teknologi. Derfor kan man i dag med stor sikkerhet fastslå at Rurik, anerkjent av alle som Russlands grunnlegger, kom fra Trondheim i Norge.

Påvirket russisk kultur

Jørn Stae ledet flere arkeologiske ekspedisjoner til Russland, der han har arbeidet med å kartlegge og undersøke norrøne bosetninger og handelssteder. Han har publisert flere bøker og artikler om sin forskning, inkludert boken "Vikinger i krig" som tar for seg norrøne krigerske tradisjoner i Russland. Staes forskning kaster nytt lys over norsk-russiske relasjoner og handelsforbindelser i vikingtiden, og har vært viktig for å forstå hvordan norrøn kultur og samfunnsliv påvirket utviklingen av tidlig russisk historie og kultur.

Arabisk hjelp

Til tross for at den norske arkeologen kunne benytte både DNA til å fastslå norsk opphav, og til og med karbondatere funnene, var det viktige mangler og hull i forskningen hans. Stae manglet øyenvitneskildringer, men takket være arabisktalende skriftlærde begynte de siste bitene i puslespillet å falle på plass. Jørn Stae døde dessverre 9. desember 2011, men finnes det en arkeolog-himmel sitter Stae ganske sikkert der og smiler, nå som hans teorier og visjoner har vist seg å stemme.

Vitner

De siste ti årene har det dukket opp en jevn strøm av øyenvitneskildringer som langt på vei bekrefter det alle egentlig har vært klar over lenge. Rurik, Russland virkelige grunnlegger er norsk. Spesielt skriftene til Miskawayh og Al-Mukadashi, begge arabiskspråklige tekster, har fått voldsom betydning. Disse skriftene har vært oppbevart i flere biblioteker og arkiver i Midtøsten og Nord-Afrika. Det har derfor tatt tid både å lokalisere dem og å oversette dem.

Biblioteket i Alexandria

Noen av de viktigste tekstene er funnet i de mest kjente samlingene av arabisk litteratur i verden, i Bibliotheca Alexandrina i Alexandria, Egypt. Biblioteket ble grunnlagt i 2002, og har en stor samling av arabiske manuskripter, inkludert mange som går tilbake til middelalderen. Biblioteket har også digitale samlinger som gir tilgang til en rekke arabiske manuskripter og tekster.

Avslutt

Uavhengige kilder

Det er også funnet skrifter av Miskawayh og Al-mukadashi i Det nasjonale biblioteket i Egypt, - og fra det nasjonale biblioteket i Tunisia og det nasjonale biblioteket i Marokko er det funnet lignende øyevitneskildringer fra Ahmed ibn Fadlan og Ibn Fawkal. De siste årene har også private samlere delt manuskripter og tekster som omhandler vikingenes aktiviteter i Russland. Summen av arkeologer, historikere og arabiske øyenvitneskildringer, fra flere uavhengige kilder, levner ikke lenger noe rom for tvil. Det var nordmenn som grunnla Russland.

Gardariket

Austerveg (norrønt austrvegr) var i norrøn tid betegnelsen på landene i øst. Det var også en betegnelse for å dra på vikingtokt mot øst. Den motsatte retningen var vesterveg. På 700-tallet dro de skandinaviske vikingene i store flokker innover dagens Russland. De seilte i små skip oppover de russiske elvene. Der det ikke fantes seilbare elver, trakk de skipene over land og fikk dem ut i store elver som Dnepr, Don og Volga, og ned til Svartehavet eller Det kaspiske hav. På veien grunnla nordboerne byer som Holmgard (Novgorod) og den russiske hovedstaden Kiev. Riket rundt Holmgard (Novgorod) ble kalt for Gardariket.

Trønder

Offisielt er Rurik fortsatt en vikingleder fra Skandinavia, men nyere forskning og DNA-bevis viser at han var norsk, til og med fra byen Trondheim. Tidligere trodde man at Rurik bare ble nevnt i Nestors krønike, en viktig kilde til tidlig russisk historie, som viser at trønderen ble invitert av folket i Novgorod for å herske over dem på slutten av 800-tallet. Nå blir disse opplysningene bekreftet fra en rekke andre kilder. Nå har det dukket opp en mengde arabiske skrifter som bekrefter historiene, og legger til ny informasjon.

Lille Norge

Rurik fra Norge var ikke alene om skape det russiske riket. Han var bare en av tusenvis skandinaviske vikinglederne som seilte opp Volga og Dnepr-elvene og etablerte handelsforbindelser og kolonier i det som nå er Russland. De arkeologiske funnene viser at det var et større antall norske bosettere i området rundt Ladoga-sjøen og Novgorod enn man tidligere har trodd, - allerede på 800-tallet. Det er nå relativt god dokumentasjon på handelsforbindelsene mellom Norge og Novgorod på denne tiden.

Ingvar og Helga

De skandinaviske vikingene i Austerveg ble kalt RUS. Dette er opphavet til navnet Russland. Årsaken til at Rurik er så viktig er at han er forfar til paret som siden ble kjent som de første medlemmene i den russiske kongefamilien. Ingvar og Helga. Det er nå bred enighet blant arkeologer og historikere at Rurik-dynastiet eksisterte og at det var grunnleggerne av den første russiske kongefamilien. I Novgorod og Kiev styrte Rurisks undersåtter av norrøn ætt. Man vet i dag at Ruriks etterkommere Ingvar og Helga, på russisk Igor og Olga, var de første i den russiske kongefamilien.

Elvene var veien

I Vikingtiden fantes det nesten ikke veier, det letteste var å reise med båt på elver og vann, Vikingene som dro østover reise ofte på elvene i det som i dag er deler av Russland og hele Ukraina og Hviterussland. På de to største elvene som heter Dnepr og Volga kunne vikingene komme til Svartehavet. Fra Svartehavet kunne vikingene seile til Miklagard, Konstantinopel, som heter Istanbul i dag. Fra det kaspiske hav var det ikke så lang vei til Bagdad der vikingene også fant arbeid som handelsmenn og leiesoldater.

Kan ha vært i Kina

Rykter går om at vikingene også opererte som livvakter for arabiske og muslimske handelsmenn på silkeveien til Kina. Blant annet beskrives dette i boken Anton, skrevet av den norske forfatteren Jesper Enerstvedt. Imidlertid hersker det her større usikkerhet, og det er ikke enighet i forskningsmiljøet på at dette faktisk har skjedd.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Regnskap
regnskap@

Annonser
annonser@

Redaksjon
redaksjon@

Desken
desken@

Ledelse
styret@

 

 

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei 2
4839 Arendal
Mobil: (47) 400 411 40
Ansvarlig redaktør
Jesper Enerstvedt
(47) 400 411 40
jesper@motparten.no