Venezuela nummer 78

Foto: Boston College/Lindsay Rourke/theContrapart

Tekst: Stein Olav Krosby

Dato: 12.01.25

Begge de to omtalte og anerkjente analysene viser at flertallet av de amerikanske regimeskiftene enten mislyktes eller resulterte i langvarig uro og vold. Det betyr ikke at USA ikke tjente økonomisk på dem. Det betyr bare at det ikke ble bedre for lokalbefolkningen etter USAs inngripen.

Rød tråd

Irans og Iraks forhold til USA er gode eksempler. Irans forhold til USA er preget av flere tiår med direkte og indirekte utenlandsk innblanding, et bakteppe som i ofte trekkes frem av forskere. Mange analytikere peker på at Irans situasjon ikke kan forstås isolert, men må sees i lys av historiske inngrep som har formet både statens institusjoner og befolkningens forhold til Vesten.

Olje

USAs rolle i Iran går tilbake til 1953, da statsminister Mohammad Mosaddeq, landets første demokratisk valgte regjeringssjef, ble styrtet i et kupp støttet av amerikansk etterretning og britiske myndigheter. Kuppet, senere dokumentert av både CIA og britiske arkiver, kom etter at Mosaddeq nasjonaliserte Irans oljeindustri, som på den tiden i stor grad var kontrollert av vestlige selskaper. Ifølge avklassifiserte dokumenter fra CIA og MI6 ble operasjonen sett på som nødvendig for å beskytte vestlige strategiske og økonomiske interesser.

Sjah

Etter kuppet ble sjahens regime gjeninnsatt med sterk støtte fra USA. Regimet utviklet seg gradvis til en autoritær sikkerhetsstat som sikret vestlig tilgang til iransk olje, men som også bygget opp dyp intern motstand. Da dette styret falt under den iranske revolusjonen i 1979, endret forholdet mellom Iran og USA karakter.

USA støttet Saddam

Under krigen mellom Iran og Irak fra 1980 til 1988 støttet USA Iraks president Saddam Hussein politisk og militært, noe som ifølge tall fra blant annet FN og internasjonale forskningsmiljøer bidro til en konflikt der hundretusener mistet livet. På grunn av amerikanske oljeinteresser støttet USA diktatoren Saddam Hussein, som de senere styrtet da han ikke lenger passet inn i de amerikanske planene.

Flere analytikere advarer nå om at en ytterligere opptrapping mot Iran vil være langt mer risikofylt enn operasjoner i Latin-Amerika. Iran er en regional stormakt med tette bånd til Russland og Kina, og et militært angrep kan få konsekvenser langt utover regionen.

Gjør livet surt for folk

Selv uten direkte regimeskifter beskyldes USA ofte for å forverre levekårene for mennesker som bor i land USA ikke liker. Siden 1990-tallet har amerikansk politikk overfor Iran i stor grad vært basert på sanksjoner. Disse har blitt skjerpet over tid og rammet sentrale deler av iransk økonomi, inkludert energi, finans og handel. FN-tilknyttede eksperter har flere ganger advart om at slike omfattende sanksjoner kan forverre levekårene for sivilbefolkningen og bidra til økonomisk ustabilitet, noe som også har vært et bakteppe for gjentatte protestbølger i landet.

FN gikk god for avtalen

I 2015 inngikk Iran en avtale med USA, EU, Russland og Kina om å begrense sitt atomprogram mot sanksjonslettelser. Denne avtalen, kjent som JCPOA, ble av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) gjentatte ganger vurdert som etterlevd av Iran. Likevel trakk USA seg ensidig ut av avtalen i 2018 under president Donald Trump, med begrunnelse om at avtalen ikke var tilstrekkelig og med uttalt mål om å øke presset på iranske myndigheter. Beslutningen ble kritisert av både europeiske allierte og tidligere amerikanske diplomater, som advarte om at den kunne styrke hardlinere i Iran og øke faren for konflikt.

Forskere mener de fleste regimeskiftene har noe til felles. At det går en rød tråd gjennom historien. Selv om man også i Venezuela en stund forsøkte å dekke til operasjonen med påstander om narkotika, har man nå sluppet katta ut av sekken. USA sier rett ut at de vil ha oljen - levert på døren.

Tvil om resultatene

Flere forskere og tidligere tjenestemenn peker på at USAs linje overfor Iran også må ses i sammenheng med landets nære forhold til Israel, som lenge har betraktet Iran som sin største sikkerhetstrussel. Amerikansk politikk i regionen formes av mange aktører, inkludert sikkerhetsapparatet, Kongressen og ulike interessegrupper, og det pågår en vedvarende debatt i USA om hvorvidt presspolitikken bidrar til stabilitet eller økt risiko for eskalering.

Historien gjentar seg

Utviklingen har paralleller til USAs politikk i Venezuela, der Washington i 2019 anerkjente opposisjonsleder Juan Guaidó som landets legitime president og innførte omfattende sanksjoner mot myndighetene i Caracas. Amerikanske myndigheter har begrunnet tiltakene med demokratiske hensyn, men resultatene har vært omstridt. Forskning på regimeskifteoperasjoner viser at slike inngrep sjelden fører til stabilitet.

Nummer 78

I boken Covert Regime Change dokumenterer statsviteren Lindsey O’Rourke 64 hemmelige amerikanske regimeskifteoperasjoner mellom 1947 og 1989, hvor flertallet enten mislyktes eller resulterte i langvarig uro og vold. Den mest omfattende og anerkjente videreføringen av O'Rourkes forskning finnes i en vitenskapelig studie fra 2022 ved navn "Covert Regime Change: America's Secret Cold War Revisited" Den er publisert i tidsskriftet International Security (Vol. 47, No. 2) og forfattet av Erica D. Borghard. Den konkluderer med at USA har fortsatt praksisen etter 1989, men med endrede metoder. Tallet 14 er basert på en konservativ telling fra studiens data for perioden 1989-2019. Tallet kan med andre ord være høyere.

Mange eksempler

O'Rourkes liste fra 1947 til 1989 inkluderer blant annet Albania, Costa Rica, Syria, Egypt, Iran, Guatemala, Indonesia, Irak, Chile, Angola, Afghanistan, Libya, og Panama. Utvidelsen "Covert Regime Change" fra 1989 til 2026 inkluderer blant annet Irak, Serbia, Afghanistan, Libya, Syria og Ukraina. I listen finnes også eksempler på mislykkede forsøk som i Belarus, Cuba, Iran, Sudan, Bolivia og Nicaragua.

Anerkjent dame

Lindsey O'Rourke er ekspert har forsket på på konsekvensene av amerikansk-orkestrerte hemmelige regimeskifter. Før hun ble assisterende professor ved Boston College, var O'Rourke postdoktor ved Dickey Center for International Understanding ved Dartmouth College og predoktor ved Institute for Security and Conflict Studies ved George Washington University. Hun har en doktorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i internasjonale relasjoner fra University of Chicago.

Hard nøtt

Flere analytikere advarer nå om at en ytterligere opptrapping mot Iran vil være langt mer risikofylt enn operasjoner i Latin-Amerika. Iran er en regional stormakt med tette bånd til Russland og Kina, og et militært angrep kan få konsekvenser langt utover regionen. Samtidig peker diplomater på at FN-systemet, som etter FN-pakten skal være rammen for bruk av makt, i økende grad settes på sidelinjen når stormakter handler unilateralt.

Bøllepolitikk

Denne utviklingen har reist spørsmål om hvorvidt verdenssamfunnet beveger seg inn i en periode der folkerettslige normer svekkes, samtidig som maktpolitikk igjen blir det dominerende verktøyet i internasjonale relasjoner. Situasjonen rundt Iran og Venezuela trekkes frem som eksempler på hvordan langvarig press, sanksjoner og regimeskiftepolitikk kan få konsekvenser som strekker seg langt utover de opprinnelige målene.