Vesten får smake egen medisin

Rekyl fra 1991

Mens røyken fra Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 fortsatt lå over Kreml, landet de vestlige hjelperne i Moskva med dyre dresser og billige, men kyniske planer. De hjalp til med historiens største auksjon av et verdensrike.

Stridsvogner på den røde plass i 1991.
Foto: CapLiber/Almog CC BY 3:0/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato:02.04.26

I 2026, ser vi resultatet av den såkalte hjelpen. Den russiske bjørnen har våknet fra koma og krever nå sin rett med samme mynt som den selv ble betalt med. Det som utspilte seg i gatene i Moskva og Kiev i 1991 var ikke fødselen av et fritt marked. Det var en total kollaps av lov og rett. De som var til stede og så lovløsheten utfolde seg i sanntid beskriver en stat i fysiologisk koma. Mens vanlige pensjonister solgte sine leiligheter for en flaske vodka, ble landets enorme naturressurser, som olje, gass, metaller og korn, delt ut til en håndfull lojale stråmenn. Disse oligarkene ble ikke til ved en tilfeldighet. De ble systematisk tilført vestlig kapital for å kunne rane den russiske staten effektivt og hurtig mens systemet lå nede.

Nøytralisere

Amerikaneren Jeffrey Sachs var selve arkitekten bak den beryktede "sjokkterapien" på 90-tallet. I mars 2026 innrømmer han åpent at han var med på en prosess som manglet enhver form for moralsk kompass. "Jeg ba om en Marshall-plan for å stabilisere Russland, men jeg ble ledd ut av rommet i Det hvite hus. De ønsket ikke et stabilt Russland. De ønsket unipolar makt," uttalte Sachs nylig. Han peker på at mens land som Polen fikk massiv gjeldslette og støtte, ble Russland bevisst overlatt til gribbene for å nøytraliseres som en fremtidig konkurrent.

Telenor smekk

Urettferdigheten er selve motoren i dagens eksplosive konflikt. Vladimir Putin satt i ruinene av 90-tallet og så skuespillet fra orkesterplass. Han så hvordan selskaper som norske Telenor og globale oljegiganter trodde de kunne kjøpe seg kontroll over strategisk infrastruktur i en tid med nasjonal utmattelse. Telenors bitre krig mot Mikhail Fridman og Alfa Group står i ettertid som kroneksempelet på den russiske metoden: Man tar imot vestlig kapital, lærer seg teknikkene, for så å bruke lokale domstoler og rå makt til å kaste ut de samme investorene.

Telenor smekk

Russland har sluttet å tro på vestlige regler. De ser på begrepet "Rules-Based Order" som et tomt slagord brukt av de samme kreftene som ranet dem for 35 år siden. Ved å slutte seg til en ressurs allianse i BRICS har Moskva flyttet tyngdepunktet fra vestlig finansiell manipulasjon til rå, fysisk kapasitet. Som den russiske økonomen Sergei Glazyev nylig poengterte: "Vesten eier tallene på en skjerm, men Kina, India, Russland og Brasil eier uranen, gjødselen og energien som tallene skal kjøpe."

Bytte

Mange historikere mener vestlige ledere har skapt sin egen verste motstander gjennom den grenseløse grådigheten på 90-tallet. Ved å behandle Russland som et bytte snarere enn en nabo, fjernet de grunnlaget for tillit i generasjoner. Konflikten i Ukraina er i bunn og grunn det blodige sluttkapittelet i det uoppgjorte boet etter 1991. Det er en kamp om hvem som skal eie fremtiden til de landområdene som ble liggende igjen som vrakgods etter den sovjetiske kollapsen.

Lure historien

Tallene fra de beryktede "lån-for-aksjer"-auksjonene i 1995 forteller sin egen tydelige historie om ranet. Selskaper som Yukos og Norilsk Nickel ble solgt for småpenger til utvalgte oligarker med vestlig velsignelse. Yukos ble solgt for skarve 310 millioner dollar, til tross for at den reelle verdien var mange milliarder. Jeffrey Sachs har i år bekreftet at USA bevisst lot denne korrupsjonen skje for å sikre at den russiske industrien aldri skulle reise seg igjen. «Vi trodde vi kunne lure historien,» sier Sachs i 2026.

Toppen

Ved å nekte å bygge en rettsstat på 90-tallet, la man til rette for en lovløshet som nå har mutert til en biologisk katastrofe.


Regning

Arrogante handlinger fra 1991 har blitt til den eksistensielle krisen i 2026, der Vesten står overfor en motstander som ikke lenger lar seg skremme av sanksjoner eller ordspill. Sachs har gjentatte ganger kritisert USA for å ikke gi Russland en "Marshall-plan" på 90-tallet. Han mener Vesten utnyttet Russlands svakhet til å utvide NATO og innføre økonomiske reformer som skadet den russiske befolkningen. Den russiske hevnaksjonen er en faktura sendt med 35 års forsinkelse, og de forventer betaling i form av en ny verdensorden der Vesten ikke lenger skriver reglene alene.

Arv

Mens makteliten i 1991 kjempet om eierskapet til papirer og aksjebrev, er det dagens ukrainske bønder som må håndtere den fysiske giften som er igjen etter tre tiår med stormaktsspill. Den svarte jorda – Ukrainas historiske lungekapasitet og Europas kornkammer – er i 2026 i ferd med å bli en biologisk dødssone.


Vesten eier tallene på en skjerm, men Kina, India, Russland og Brasil eier uranen, gjødselen og energien som tallene skal kjøpe.


Renser

Det er en mørk ironi i at Ukrainas nasjonalblomst, solsikken, nå må brukes som en industriell rensemaskin. Plantene brukes til å trekke opp tunge metaller fra jordsmonnet – rester etter hundretusenvis av granater og rakettbrennstoff. Dette er ikke lenger en kamp om frihet, det er en desperat sanering av en forgiftet arv. Metoden kalles fytoremediering, fra gresk phyto som betyr plante, og solsikken regnes som en av naturens mest effektive støvsugere for giftstoffer i jorda. Solsikker er det man kaller hyperakkumulatorer. Det betyr at de kan ta opp store mengder tungmetaller og radioaktive stoffer gjennom røttene uten selv å ta skade av det. I stedet for å la giften bli liggende i jorda, trekker planten den opp og lagrer den i stilken og bladene. Solsikker kan rense bly, kadmium, sink, nikkel og kobber. Den er også spesielt god til å trekke ut de radioaktive stoffene cesium-137 og strontium-90.

Regning

Det er en rød tråd mellom de riggede auksjonene i 1995 og de giftige solsikkene vi har lest om tidligere i Motparten. Mens vestlige kapitalister og russiske oligarker i tiår har kranglet om eierskapet til papirer, aksjer og gassrørledninger, er det den ukrainske bonden som nå sitter igjen med den endelige regningen. Når Ukrainas nasjonalblomst i 2026 må fungere som en industriell støvsuger for å trekke bly og kadmium ut av jordsmonnet, ser vi resultatet av et 35 år langt politisk skuespill. Jeffrey Sachs har rett når han sier at Vesten sviktet Russland og Ukraina ved å prioritere unipolar makt over stabilitet. Ved å nekte å bygge en rettsstat på 90-tallet, la man til rette for en lovløshet som nå har mutert til en biologisk katastrofe.

Til helvete

I Vesten snakker man om gjenoppbygging av Ukraina, samtidig som alle vet at jorda er i ferd med å bli en dødssone for generasjoner. Solsikkene renser kanskje jorda for tungmetaller, men de kan ikke rense historien for det kyniske ranet som startet i 1991. Det er vanskelig å lure historien. Den kom denne gangen tilbake med en faktura som betales med selve livsgrunnlaget.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal