Russisk krim eller gresk tragedie?

Tekst: Stein Olav Krosby

Foto: St.Vladimir kirke/Sevastopol/Pixabay

Russlands «annektering» av Krim-halvøya har fått mye oppmerksomhet i vestlige medier. Det fremholdes at Russland har gjort noe fullstendig uakseptabelt. Men hvor finner man saken lagt frem slik Russland ser den? Og hvor finner man de historiske fakta som kunne bidratt til å kaste lys over hvorfor Russland har handlet slik?

Gresk utpost

Historien om Krim begynner, som så mye annet i vår del av verden, med det gamle Hellas. For historien om de første faste menneskelige bosetninger av noen betydning i dette området, er historien om de greske koloniene ved Svartehavet.

Cherchonesos

Anatolia, idet nåværende Tyrkia, er blitt kalt «de greske byers gravsted», men utsagnet er ikke noe særlig mindre gyldig i svartehavskysten. Søndre Krim var en gresk koloni Apollonia, Odessos, Traperzounda -rundt hele Svartehavet var det greske byer, men den viktigste i Krims tilfelle er Chersonesos.

Muren på Krim

Den ble etablert på Krims sørspiss for omlag to og et halvt tusen år siden, like ved der dagens Sevastopol ligger, og var i sin storhetstid et ganske betydelig urbant samfunn, omgitt av rundt fire meter tykk, ti meter høy, og nærmere fire kilometer lang mur med en rekke tårn. Byen hadde både romersk amfiteater og et gresk tempel, og omkring år 500 e.Kr. fikk denogså en anselig kirke hvis ruiner fortsatt kan observeres fra Sevastopol.

Sankt Vladimir

Det neste kapittel i Krims historie - og for RUS, det gamle ordet for Russland, kanskje det mest avgjørende -kan ses som symbolisert av den monumentale Sankt Vladimirs katedral, der den med sine hvite vegger og sin gylne løkkuppel skuer utover ruinene av den greske byen som er årsaken til dens plassering

Rurik

lfølge legendene var det på dette stedet at vikingen, Ruriks etterkommer, Sankt Vladimir den store konverterte til kristendommen og ble døpt, i 988 e.Kr, en begivenhet som på mange måter markerte Russlands fødsel som nasjon, og overgangen fra hedendom til kristendom og sivilisasjon.

Anna

Som døpt konge ble det mulig for ham å knytte tette bånd til det mektige-Kristne- bysantinske riket. Dessuten fikk han lov til å gifte seg med datteren til keiser Basilios Anna Porfyrogenita av det bysantiske kristne verdensriket i Konstantinopel. Krims betydning for Russland som en kristen nasjon går imidlertid utover tilknytningen til Sankt Vladimir den store.

Kristning

Det skal ha vært i Chersonesos at Sankt Klemens, en av Sankt Peters disipler, døde martyrdøden da han ble bundet til et anker og druknet, og det skal også ha vært her Sankt Andreas, en av de tolv apostlene, og Rus (Russlands) nasjonal-helgen, begynte sin reise innover områdene nord for svartehavet, og på veien omvendte flere tusen av lokalbefolkningen til den samme tro.

Methodius

Men ikke nok med det-Sankt Cyril og Sankt Methodius, de to brødrene som foruten evangeliet brakte den slaviske verden skriving og lesing, er også blitt knyttet tit Krim. På denne tiden skiller ikke forskerne mellom russisk og ukrainsk i det hele tatt. Språket som ble snakket var øst-slavisk.

Mongolenes herjinger

De kommende århundrene var turbulente tider for Krim. På slutten av 1300 tallet ble Chersonesos stormet og Ødelagt av mongolene og tatarene. Til tross for dette fikk byen nytt liv utover 1400 tallet, men Det Øst-romerske riket, som Krim på papiret var en del av, hadde ikke lenger ressursene som var nødvendige for å forsvare slike utposter.

Jevnet med jorden

En konflikt mellom Det øst-romerske riket og Genova svekket Chersonesos ytterligere, og i 1399 ble byen igjen stormet av mongoler og tatarer («alias Den gylne horde»), og bokstavelig talt jevnet med jorden. Et nesten tre tusen år langt kapittel var over - Chersonesos ble liggende øde og forlatt, denne gangen for alltid.

Det var forøvrig en skjebne byen delte med dusinvis av andre byer fra antikken - de ble feid vekk av barbarenes invasjoner og aldri gjenreist. Ofte sto kun noen brukne søyler tilbake - «de solblekede skjelettene til «klassisk sivilisasjon» som den britiske forfatteren Sir Kenneth Clark en gang kalte dem.

Tyrkerne

Noen tiår senere, i 1475 ble Krim erobret av tyrkerne, 23 år etter at de hadde inntatt den gresk-romerske «moderbyen» og metropolen Konstantinopel.I løpet av andre halvdel av 1400-tallet forsvant de siste-selvstendige restene av Det øst-romerske riket, som i tusen år hadde hatt Konstantinopel som sin stolthet og sitt nervesenter, og som på sitt største hadde strukket seg fra Persia og Svartehavet i øst til ltalia og Nord-Afrika i vest.

Bosporos

Mongolene og tatarene som herjet på Krim ble Det osmanske imperiets nyttige undersåtter, og i løpet av de kommende to århundre skulle to millioner europeere bli fanget inn av det muslimske khanatet på Krim og eksportert til kalifatet ved Bosporos. Alt håp om en gresk gjenfødelse synes å være ute. Langt opp i det kalde nord var imidlertid et nytt rike i ferd med å ta form.

Katarina den store

Et stadig sterkere Russland, under den Iegendariske Katarina den store (Katarina ll) gikk til krig mot det Osmanske imperiet og gjenerobret Krim fra tyrkerne {to hundre år etter at tyrkerne hadde håpet å erobre Russland, og hundre år etter at tyrkerne forsøkte å erobre Vest-Europa via Wien.

Jaget muslimer

Russland drev det muslimske Tyrkia bort, og reddet samtidig Vest-Europa fra å bli et muslimsk kalifat. Krim ble etter dette et av Russlands viktigste områder. Under Tsar Peter den store hadde landet vunnet tilgang til Atlanteren og bygd Sankt Petersburg, under Katarina den store fikk Russland også tilgang til Svartehavet.

Sevastopol

Sevastopol ble grunnlagt, så å si på ruinene av Chersonesos, og inspirert av den gamle greske polis som hadde vært der før. {sevastos er gresk for æret, polis er gresk for by) og halvøya ble etter hvert kjent for noen av Russlands fineste lystgårder og landsteder. Et av de mest kjente eksemplene på dette er Livadia, sommerpalasset til Tsar Nikolai den ll, myrdet av bolsjevikene i 1918.

Gullalder

Utover på 1800 tallet ble kalifatet svakere og svakere. Samtidig økte styrken til Russland, som nå også opplevde en kulturell gullalder som gjorde det mulig for landet å sammenlikne seg med de store europeiske stormaktene i vest (Chaikovsky, Puskin, Dostojevsky, Chekhov,Tolstoy, etc.).

Russisk ekspansjon

Det var åpenbart at Russland kunne komme til å fortsette å ekspandere sørover mot Konstantinopel og hjertet over Det Osmanske imperiet dersom utviklingen fortsatte. Nesten fire hundre år etter Det øst-romerske rikets fall, så det ut til at Konstantinopel, Balkan og Lilleasia igjen ville kunne komme under gresk ortodoks keiserstyre,

Fryktet Russland

I Vest-Europa vekket imidlertid ikke disse prosjektene glede, slik man kanskje skulle tro, men skrekk. Både Storbritannia, Frankrike og den katolske kirken fryktet videre russisk og gresk-ortodoks ekspansjon, og istedenfor å støtte sine kristne brødre i øst, og hjelpe dem med å befri Europa fra undertrykkelsen til kalifatet, gikk de til det skritt å alliere seg med osmanerne og angripe Russland på Krim.

Gammel konflikt

Det var et trekk som må ha fått mange av datidens historikere til å tenke på hvordan fiendtligheten mellom det katolske vest og det gresk-ortodokse øst, mellom paven i vest og keiseren i Konstantinopel, noen hundre år tidligere hadde bidratt sterkt til Det øst-romerske rikets fall.

Den gangen hadde flere keisere tryglet Vest-Europa om hjelp. Nå var det Tsar Nikolai I som forsøkte å vinne sympati for Russland blant vestmaktene. Forsøket mislyktes, slik alle tidligere forsøk på forsoning mellom øst og vest også hadde mislykkes.

Skadevirkningene av Krim-krigen ble imidlertid, for Russlands del, heller små. Russlands ekspansjon ble midlertidig stanset, og Det osmanske-rikets liv ble i flere tiår forlenget, men Krim forblir på russiske hender, og under den russisk-tyrkiske krig i perioden 1877-1818 så det igjen ut til at Russland ville kunne erobre Konstantinopel og drive tyrkerne ut av Europa.

Forbuden frukt

Nok en gang blandet imidlertid vestmaktene, og spesielt Storbritannia, seg inn i Russlands krig mot Det osmanske imperiet, og Russland ble presset til å starte forhandlinger med tyrkerne på et tidspunkt da den russiske hæren kunne se kuplene til Hagia Sofia i horisonten.

Osmanerne beseires, men Vest-Europa forhindrer erobringen av Konstantinopel På den påfølgende kongressen i Berlin, der de ulike stormaktene møttes for å avgjøre fremtiden til Balkan og Det osmanske imperiet, følte Russland seg både ydmyket og sviktet.

Ville ikke ha sterkt Russland

Etter en avgjørende seier over tyrkerne, og den nesten fullstendige frigjøringen av slaverne i Øst-Europa, en seier som mer enn hundre tusen russiske soldater hadde ofret sine liv for, ble Russland tvunget til å akseptere en løsning som de anså som alt annet enn tilfredsstillende, ene og alene på grunn av Storbritannia og Frankrikes frykt for økt russisk innflytelse.

Mørke skyer

Noen hevder at det var her grunnlaget ble lagt for spenningen på Balkan som senere førte til første verdenskrig. Hadde de slaviske nasjonene på Balkan blitt forent i et utvidet russisk imperium alt i 1878, ville kanskje katastrofen i 1914 aldri ha inntruffet. Kanskje ville folkemordet på grekere, assyrere og armenere i det nåværende Tyrkia ha blitt forhindret?

Krutsjov gir bort Krim

Nesten to hundre år etter Katarina den stores annektering av Krim, - i 1954,- overførte det sovjetiske kommunistpartiet Krim til den sovjetiske republikk Ukraina, 35 år tidligere tok Lenin i fra Russland disse urgamle russiske landområdene, og lagde en republikk av disse som fikk navnet Ukraina, som oversatt til norsk betyr: utkant. Dette skjedde uten noen form for folkelig aksept. lngen spurte russerne på Krim, eller i Ukraina om hva de ønsket, og ingen spurte den russiske befolkningen generelt heller

Bak jernteppet

Sovjet var et diktatur, verre enn noen av dem Russland hadde opplevd under Tsarene. Jorden var fortsatt glennomtrukket av blod, der dødsleirene beskrevet av Alexander Solzhenitsyn hadde latt kommunistene utfolde sine villeste sadistiske fantasier, og satt en standard for umenneskelighet som muligens overgår selv den iverksatt av Nazi-Tyskland.

Vanskelige forhold

Sikkert var det i hvert fall at mens Nazi-Tysklands umenneskelighet varte i omlag ti år, varte barbariet i Sovjet helt fram til muren falt på åttitallet.Den kristne kulturnasjonen Russland var i realiteten under okkupasjon av et fiendtlig-sinnet, ateistisk, oligarki, og hadde vært siden 1917, da Lenin begynte å utfolde sin stormannsgalskap og Chekaen anla sine slakte-kjellere.

Vilkårlige henrettelser

l følge Lenin var det bedre å arrestere hundre uskyldige enn å risikere at en enkelt «fiende» unnslapp.Overføringen av Krim var bare et nytt avsnitt i den lange boken om Sovjets storstilte sosiale eksperimenter ved å overføre Krim til Ukraina.Krim og Ukraina var ingen gave, og var tvert imot ment som en trojansk hest. Det er tungtveiende grunner til å spørre om ikke Krim naturlig tilhører Russland?