Hemmelig by i Sibir

Tekst: Stein Olav Krosby

Foto:motparten/Komitet gosudarstvennoj bezopasnosti

Det kunne vært hovedkvarteret til forbrytersyndikatet SPECTRE. Ernst Stavro Blofeldt ville vært i ekstase over å ha klart å kidnappe tusenvis av hyper-smarte forskere, og samlet alle på på et hemmelig sted langt ute i skogen. En slik livsfarlig blanding har verden aldri sett maken til, - verken før eller siden.

Akademgorodok

Lite ante amerikanerne at det fantes en slik by langt inne i Sibir, hundrevis av mil unna sivilisasjonen, der atombombeforskning og forskning på biologiske våpen, ble kombinert med utvikling av datamaskiner og forskning på sterke materialer som karbonfiber, - alt i skjønn forening. Velkommen til Akademgorodok, byen med de smarteste hodene moder Russland kunne oppdrive.

Hypermoderne

Amerikanerne ville vært enda mer forundret hvis de hadde kunnet se byen. Den overgikk alt en pen amerikansk forstad kunne vise til i 1950. I Akademgorodok var det pene parker med nytrimmet gress, søppelbøtter over alt, og rene gater med blomsterbedd i midtrabatten. I sentrum var det fargekino og gratis brus og popcorn fra automatiske maskiner.

Futuristisk

I en tid da verden ikke hadde verken satelitter eller kamerautstyr i verdensrommet, forble byen en hemmelighet til langt inn i nyere tid. Tenk deg sjokket en forvillet jeger må ha fått, - når han etter uker alene i villmarken plutselig oppdaget at bjørn og gaupe var byttet ut med elektriske biler som summet lydløst mellom fremtidsbygninger! Jegeren ville ha sett rene, pene, opplyste gater, som myldret av mennesker med klær mannen bare hadde sett i svart hvitt stumfilmer fra Amerika!

Forut for sin tid

Hvis jegeren hadde vært en høyt kvalifisert CIA-spion ville han antagelig likevel ikke ha forstått det han så. På en av bygningenes tak var det en slags moderne neon-reklame. Tallene null-en-null-en sto plassert i en meningsløs rekkefølge. Når man tenker på at den første datamaskinen kom til Norge først i 1984, er det ikke rart at spionen ikke ville forstått hva han så.

DNA-mus

Hvis sjefene i CIA hadde gitt spionen god nok opplæring ville han i det minste tatt bilder av den merkelige byen. Og det ville nok fått det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og en hver i CIAs hovedkvarter i Langeley, Virginia. Utenfor en av bygningene stod for eksempel en stor bronsestatue av en strikkende mus. Selv den ville fått alarmklokkene til å kime hele fra fra Langley til Capitol Hill. Musens strikketøy var nemlig en DNA-spiral. Også dette ville vært vanskelig for spionen å fatte. I Norge ble for eksempel ikke DNA tatt i bruk i en rettsal før i 1988.

Ikke alene

I dag omtrent åtti år senere, vet man mer om byen og hvem som grunnla byen med fokus på fysikk, teknologi og naturvitenskap. Det var forskerne Mikhail Lavrentyev, Sergei Sobolev og Sergei Khristianovich som ga ideen til regjeringen. Lignende byer ble også bygget i Tomsk, Krasnoyarsk og Irkutsk, men Akademgorodok var den største og mest prestisjefylte i USSR.

Kidnappet eller forfremmet?

Den kalde krigen førte til at regjeringen “hentet” forskere fra hele Sovjetunionen og flyttet dem til kalde Sibir. Hovedgaten het Lavrentyev Avenue. I KGB kretser ble gaten bare referert til som "den smarteste gaten i verden," Bare her alene var det 21 vitenskapelige forskningsinstitutter og laboratorier på en strekning på litt over to kilometer.

Hadron-collider

Det som til syvende og sist ville sørget for hjerteattak for CIA-direktøren var bygningen sentralt i byen, Institutt for nukleær forskning, hvor verdens første hadroncollider allerede befant seg i kjelleren. Her var studiet av elementærpartikler en hverdagslig sak. Russerne var i realiteten langt foran amerikanerne på mange viktige felt.

Dekodet DNA

Også i bygningen ved siden av nukleær forskning gikk det for seg, selv om de ikke huset potensielt farlige saker. Menneskets opprinnelse ble studert flittig ved Institutt for arkeologi og etnografi. De dekodet DNA fra levninger funnet i Denisova-hulen i Altai, som beviste at helt ukjente representanter for menneskeheten hadde bodd der.

Flash-minnepinne

Et par kvartaler unna klarte forskere fra Institutt for uorganisk kjemi å lage verdens første flash-drive av en plastflaske. Alt i denne futuristiske byen langt inne i skogen var av topp kvalitet. Så man kan lure på hvem som har stjålet fra hvem.

Honningfelle

I mange år var melodien at russerne var mestre i honningfeller, eller vakre kvinner som stjal industrihemmeligheter fra fulle-kåte-menn i vesten. Men kanskje har kunnskap og dokumenter gått begge veier? Vi vet i dag at amerikanerne prioriterte å overtale, kjøpe eller kidnappe fremstående forskere innenfor nær sagt alle fagfelt. Oppenheimer er en av de mest kjente, og det ble et paradoks at det var en tysker som bidro til å ende andre verdenskrig til de alliertes fordel.

Spekulasjoner

Ser man på hvor tidlig ute russerne var med avansert datateknologi, inkludert hardware som flash-minnepinne, kan man lure på om ikke det er noen dollar som har skiftet eier i forkant av amerikanernes lansering av IBM maskiner på åtti-tallet. Og selv om ingen i dag innrømmer det, verken i USA eller i Russland, kan det altså være at mer informasjon ble lekket ut av Akademgorodok enn den offisielle versjonen vi har blitt lært opp til å tro på.

Vaksinasjoner

Uansett er det et faktum at forskerne i den hemmelige byen Akademgorodok var langt forut for sin tid. De laget de utroligste saker, men også mange ting det er enkelt å forstå. Institutt for cytologi og genetikk i Akademgorodok fant genomet til malariamyggen – og har åpnet veien for fremtidig utvikling av en vaksine.

Oxford

I dag er ikke byen hemmelig lenger, men den har fortsatt mange kloke hoder samlet på et sted, En av akademiker Lavrentjevs nøkkelideer var å kombinere utdanning, vitenskap og produksjon. Store bioteknologiselskaper jobber i lave kontorbygg i europeisk stil - i det såkalte "Oxford District". De inkluderer for eksempel utviklerne av Russlands første testsett for koronavirus. I nærheten ligger teknologistøttesenteret for produksjonsbedriftene.

Parken

Mer enn 20 000 mennesker bor i den historiske delen av Akademgorodok i dag. I dag kan forskere etablere sine egne bedrifter i Akademparken, som åpnet i 2010. Den er landets største teknologipark, med mer enn tre hundre hjemmehørende bedrifter som sysselsetter nesten ti tusen ansatte. Hovedfeltene er IT, bioteknologi og biomedisin, samt vitenskapsdrevet instrumentproduksjon.