Norsk spion på eksklusiv liste

Kvinnelige oppdagelsesreisende

På atten og nittenhundretallet banet en håndfull superkvinner veien for medsøstre fordi de var oppdagelsesreisende. Lucy Duff Gordon og Amelia Edwards stod ikke tilbake for "Stanley and Livingstone". Det gjorde heller ikke norske Gunvor Galtung Haavik.

Menneskene på dette bildet ante ikke at kvinnen til venstre i bakgrunnen var en internasjonal oppdagelsesreisende og superspion for KGB.
Foto: Hordaland / Kraftmuseet - Norsk vasskraft- og industristadmuseum
Førstesidehenvisning: Tanks videregående skole / Bergen fotoarkiv
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 06.08.24

På den celebre listen over kvinner finner vi flere norske navn. Den mest kjente er Gunvor Galtung Haavik. I Norge er hun best kjent som spion for Sovjetunionen. I utlandet forbinder mange historikere Haavik med en gruppe usedvanlig sterke kvinner, som klarte seg i et ellers svært mannsdominert miljø.

Duff var tøff

På toppen av listen finner vi kvinner som britiske Lucy Duff Gordon. (1821–1869) Lucy er kjent for sine reiseskildringer fra Egypt, der hun gjennom godt bevarte brev gir et levende og svært detaljert bilde av livet i Egypt på 1800-tallet. De litterært velskrevne brevene ble første gang utgitt av Macmillan and Co. i mai 1865. Brevene var til stor inspirasjon og medvirkende årsak til at den britiske romanforfatteren Amelia Edwards bestemte seg for å bli oppdagelsesreisende.

Resvoll på Svalbard

Omtrent på samme tid som Duff utforsket Egypt, skjedde det også ting på hjemlige trakter. En ung kvinne ved navn Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943) utforsket og dokumenterte plantelivet på Svalbard og andre arktiske områder. Hennes arbeid bidro til forståelsen av arktisk flora og hun var en av de første kvinner som deltok i vitenskapelige ekspedisjoner til disse områdene. Hun var en pioner innen norsk naturforskning og botanikk.

Damer på tur

Kvinner som Resvoll og Duff inspirerte tusenvis av andre kvinner på kloden. Det var Duffs forfatterskap som inspirerte den engelske romanforfatteren Amelia Edwards (1831–1892) til å reise til Egypt i 1873. Hun skrev artikler og historier med tilhørende illustrasjoner, som den dag i dag trekker turister til Egypt. Det var mildt sagt oppsiktsvekkende i 1873 at ikke bare èn, - men to kvinner (!), seilte sammen opp Nilen uten en mannlig ledsager. Amelia tok nemlig med seg sin partner Lucy Renshaw opp den egyptiske elven i en husbåt.

Ukjent terreng

Den gangen var det sett på som vågalt hvis hvite menn våget seg på tur alene,. Da må det ha vært litt av et syn å se de to kvinnene leve sammen i husbåten Philae. Det var ingen liten tur de la ut på. Sammen besøkte de nær sagt alle steder som er kjente i dag. Over alt skrev Amelia stemningsfulle rapporter, men nøyde seg ikke med det. Hun var også en glimrende tegner, og illustrerte både Giza og Saqqara-pyramidene. Hennes ettermæle er som en betydelig britisk forfatter, journalist og egyptolog.

Viktig bidrag

Folk som er spesielt interesserte vet også at Amelia var svært produktiv. Blant hennes verk, som i dag er på museum, finner vi tegninger av Dendera-tempelet, Beni Hasan kirkegård, tempelet i Luxor og Kongenes dal. Damene besøkte også flere graver i Theben. Hun illustrere også hverdagslivet på steder som Abu Simbel, Esna og Aswan.

Nord-Norge

Tyve år etter Amelia begynte Ingeborg Skjervheim (1892–1980) å reise rundt i Nord-Norge for å dokumenterte samisk folklore, språk og tradisjoner. Samene ble utsatt for mange overgrep fra norske myndigheter. Sett i en slik sammenheng var arbeidet Ingeborg utførte både forut for sin tid, og langt mer ærlig og vitenskapelig utført enn det norske myndigheter stod for. Skjervheim bidro til bevaringen av samisk kulturarv. Hun var lærer av yrke, men gjennom sitt arbeid som forsker ble hun internasjonalt anerkjent kjent for sine studier av samisk kultur og språk.

Toppen

Norsk superkvinne

Da den unge norske kvinnen Gunvor Galtung Haavik på femtitallet begynte å frekventere steder i Midtøsten, Afrika og Sovjetunionen, var det mange utlendinger som straks hevet på øyenbrynene. Både journalister og folk i sosietetslivet plasserte henne raskt i samme kategori som Amelia Edwards og Lucy Duff Gordon. Det var ikke så rart. Bare det å være kvinnelig diplomat, - i et svært mannsdominert yrke, - var den gangen særdeles bemerkelsesverdig. Men Gunvor Galtung Haavik nøyde seg ikke med det. Hun var så mye mer, også spion skulle det vise seg. På strak arm tok hun de største utfordringer, og dro dit ingen skulle tru at nokon kunne bu, - og litt lenger.

Spion-sjokk

Selv om hennes oppdagelsesreiser var mer diplomatiske enn geografiske, reiste Galtung Haavik som både som diplomat og FN-representant til flere land i Midtøsten og Afrika på 1950- og 60-tallet. Hun var en av de første kvinnene på jordkloden som hadde slike roller. Hun var en stor stjerne i internasjonal sammenheng. Det var et sjokk for mange da hun plutselig ble arrestert av norsk politi som spion for Sovjetunionen.

God roman

Til og med avsløringen av Haavik som spion hører hjemme på toppen av internasjonale spion-historier. Da norske myndigheter endelig ble klar over at russerne hadde en spion ved ambassaden i Moskva, begikk norsk politi tidens tabbe. Den sovjetiske avhopperen Anatolij Golitsyn visste at sekretæren til Norges ambassadør var spion, men han forvekslet henne med Ingeborg Lygren, som derfor ble arrestert.

Lo av Norge

Saken vakte enorm oppmerksomhet internasjonalt. The New York Times skrev flere ganger om episoden, og var ikke nådige i sin kritikk av det norske etterretningsvesenet. De harselerte med at både overvåkingssjefen og etterforskerne ble kalt inn til Riksadvokaten der de fikk passene påskrevet. Den amerikanske avisen sa rett ut at dette var elendig politiarbeid.

Flaut

Flere tiår senere satt Lund-kommisjonen spikeren i kisten når de slo fast at Politiets Overvåkingstjeneste (POT) systematisk hadde brutt både internt reglement hos politiet og norsk lov. Det skulle aldri ha vært tatt ut tiltale en gang mot Lygren. Haavik derimot ble ikke noen mindre internasjonal person av den grunn. Tvert imot. På grunn av en inkompetent norsk etterretningstjeneste kunne Haavik spionere i ti år til for KGB.

Polfarer

Også i moderne tid har mange norske kvinner gått i fotsporene til Duff, Edwards og Haavik. Norge har flere kjente kvinnelige oppdagelsesreisende. Liv Arnesen, Cecilie Skog og Monica Kristensen Solås. Arnesen er en kjent norsk polfarer og eventyrer. I 1994 ble hun den første kvinnen til å krysse Antarktis alene og uten støtte. Hun deltok også i mange ekspedisjoner og er både kjent som en inspirerende foredragsholder og en god forfatter.

Syv topper

Cecilie Skog er også norsk polfarer, men i tillegg fjellklatrer. Hun er kjent for å ha besteget de syv toppene, som inkluderer de høyeste fjellene på hvert kontinent, samt å ha krysset både Grønland og Antarktis. I tillegg har hun klatret flere av de høyeste fjellene i verden, inkludert Mount Everest. Monica Kristensen Solås ledet flere ekspedisjoner til Arktis og Antarktis. I likhet med Skog og Kristensen Solås er hun forfatter og står bak flere bøker om både ekspedisjoner og norsk polarhistorie. Så til alle jenter her hjemme på berget: Det er bare å brette opp ermene og sette i gang.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal