Foto: Sailko CC BY-SA 4.0, Pompeii National Archaeological Museum/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 09.03.26
Den amerikanske forfatteren Daisy Dunn har skrevet en merkelig bok om kvinner og sex i oldtiden. Boken er tidvis ufrivillig morsom til tross for at det hele tiden er seriøse undertoner.
Seminodes
I den merkelige boken nevner Dunn forfatteren Semonides fra Amorgos. Han var en kjent poet i Hellas på 600 - tallet før Kristus. Ifølge Seminodes var det 10 hovedtyper kvinner. Det vi kanskje ikke forundre noen at det første dyret han sammenlignet enkelte kvinner med var grisen. Selv om Seminodes ikke skrev ned griseprat manglet det likevel ikke fantasifulle beskrivelser av ulike former for kvinnelig seksualitet.
Esel-kvinner
Forfatteren ramser villig opp de ulike typene. Han har tydeligvis også sans for kvinner som ligner rever. De skal ha vært spesielt observante på mannens behov. Han er ikke fullt så glad i de han beskriver som eselkvinner, selv om de er seksuelt promiskuøse. Noen kvinner, antagelig de som ikke ville utføre visse seksuelle tjenester (her får leseren benytte sin egen fantasi) får det glatte lag av forfatteren. De beskrives som hundekvinner, på grunn av sin ulydighet.
Heste-kvinner
Semonides snakker også om stormfulle sjøkvinner, grådige jordkvinner og tyvaktige kvinner hva nå det måtte innebære i sengen. Kanskje stakk de av med lommeboken når mannen hadde sovent. Den greske forfatter var tydelig ikke imponert over det han beskriver som late hestekvinner. Det er de som ikke aktivt deltok i akten, men lå passive mens mannen fikk gjort sitt. På en ufin måte beskriver han stygge og overvektige kvinner som apekvinner. Det fantes også en type kvinner som kanskje ikke var de flotteste å se på men som "sugde til midnatt" før de ble forvandlet til en pizza og en krukke med øl. Disse kvinnene ble plassert i den godkjente kategorien hardtarbeidende bie-kvinner...
Sex-gale kvinnfolk
I boken fremkommer det at flere forfattere i oldtiden beskrev kvinner som seksuelt glupske og sexgale. Man kan trygt si at enkelte forfattere overdrev sitt syn på kvinnelig seksualitet. Seminodes derimot hadde tatt seg tid til å kategoriserre hele ti forskjellige grupper kvinner, der halvparten av dem tydeligvis ikke alltid satte pris på å få en ... opp i ... akkurat når det passet mannen. Så svært mye har med andre ord ikke endret seg siden den gang.
Pervo-tid
I antikken var erotiske ting helt vanlige. Noen ble til og med begravet med dem. Tallrike kunstverk og funn i graver viser menn og kvinner som hviler sammen. Statuer av menn og kvinner som berører hverandres kjønnsorganer ble ofte begravet sammen med en etruskisk kvinne på 700-tallet før Kristus.
Toppen
Flere forfattere beskriver late hestekvinner. Det var kvinner som ikke aktivt deltok i akten, men lå passive mens mannen fikk gjort sitt. Heller ikke såkalte esel-kvinner var spesielt verdsatt. De var kanskje aktive, men hadde egne føringer for hvordan de ville at akten skulle foregå.
Horer
Horehus var helt vanlig i oltiden. Også i den kjente italienske byen Pompeii som ble begravet av aske. Veggene i rommene der horene jobbet hadde til og med graffiti fra fornøye kunder som beskrev hva damene var best i. Det var vanlig at mannlige klienter kommentere spesielle seksuelle talenter, uten at vi her skal gå i detalj. Det gjør imidlertid forfatteren av boken. Her overlates lite til fantasien.
Nossis
I det 3. århundre før frelseren ble født skrev en italiensk kvinnelig poet ved navn Nossis, en rosende omtale av et kunstverk finansiert av en prostituert. Verket var en statue av Afrodite, gudinnen for sex og kjærlighet, og var plassert i et tempel. Ifølge Nossis hadde en viss Polyarkis betalt for herligheten.
Menn mest aktive
I oldtiden var det likevel flest mannlige forfattere som beskrev kvinners seksualitet. Komikeren Aristofanes satt til og med opp et skuespill kalt Lysistrata, der kvinnene i Athen organiserer en sexstreik! De ville ikke lenger legge seg på rygg før ektemennene ble enige om fredsbetingelser under Peloponneskrigen. Kvinnene benyttet sex-nekt for å stoppe krigen mellom Athen og Sparta.
Det er liten tvil om at kreative og akrobatiske apekvinner var populære. Det var også såkalte flittige biekvinner som utførte sitt arbeide utrettelig.
Ødipus Rex
Dramatikeren Sofokles, kjent for Oidipus Rex, hadde en kvinnelig karakter i skuespillet Tereus som beskrev hvordan det er å gå fra å være jomfru til å være kone. Ifølge ham kunne en kvinnes første erfaring med sex være desorienterende for henne, hva han nå mente med dette. Kvinner satte noen ganger slike tanker på papyrus selv. I et brev skrevet av Theano gir hun venninnen Eurydike noen gode råd. "Du bør bør kaste av deg skammen sammen med klærne dine når du går i ektemannens seng". I følge henne ville det hjelpe på sexlivet, hvilket sikekrt var et godt råd.
Da menn var menn
Den greske poeten Elephantis var ifølge Dunn så ivrig etter å gi kvinner sextips at hun skrev små bøker om emnet. Det finnes det ingen tkjente utgaver av verkene hennes i dag, men de er nevnt av både den romerske poeten Martial og den romerske biografen og arkivaren Suetonius. Begge hevdet at keiser Tiberius som var kjent for sin enorme seksuelle appetitt eide flere eksemplarer.
Hovedsiden