Foto: India national archives/theContrapart
Tekst: Rune Ollestad
Dato: 07.01.25
Grytidlig om morgenen første nyttårsdag 2025 var det helt stille både utenfor byen Bhopal i India. Kun noen få gatehunder kikket nysgjerrig på den mystiske kolonnen med tolv forseglede container-lastebiler som forlot det nedlagte kjemiske-anlegget. Kolonnen ble eskortert av både politibiler, militære enheter og sivile biler inneholdende folk i verneutstyr. Spøkelseskolonnen satte kursen mot forbrenningsanlegget i Pithampur 230 kilometer sør for Bhopal. Inne i de mystiske containerne var det 370 tonn gift som førti år tidligere hadde tatt livet av femten tusen mennesker. Nå skulle endelig djevelskapen vekk.
Grusom historie
Alt var tilsynelatende normalt på den amerikanske møllkulefabrikken Union Carbide da skiftet sluttet 2.desember 1984. Rett etter midnatt endret situasjonen seg dramatisk. En tank på anlegget begynte å lekke. Inne i tanken befant deg seg 42 tonn metylisocyanat (MIC). Det er et dødelig giftig plantevern-kjemikalie. Lekkasjen førte til en kjemisk reaksjon som skapte overtrykk i tanken. Rett før halv ett på natten sa det "poff". Gass beregnet for å ta livet av flere milliarder av kakerlakker la seg som et giftig teppe over bakken. Så kom vinden.
Nådeløst og brutalt
Gassen fra fabrikken seg inn i byen klokken 00:30 natt til 3.desember 1984. Folk hadde i realiteten ingen sjanser. Gassen drepte uten nåde. Kvinner, barn, hunder og katter vred seg i smerter. Det kjentes ut som de hadde fått syre på kroppen og hadde svelget glødende kull. Alle fikk den verst tenkelige død noe menneske kan tenke seg. Da redningsmannskapene på morgenkvisten endelig kom seg inn i området støtte de på et syn så grusomt at det fikk garvede leger og helsepersonell til å bryte fullstendig sammen.
Huden etset vekk
Over alt lå det mennesker i groteske forvridde stillinger. Ofrene hadde store hevelser, blemmer og åpne sår på kroppen. Tusenvis av mødre så barna skrike mens huden smeltet på de små kroppene. I minuttene folk brukte på å dø kunne de fra blødende øyne se sin egen hud boble og etse vekk. Årsaken er at den giftige gassen metylisocyanat (MIC) forårsaker kjemiske forbrenninger. Når MIC-gass kommer i kontakt med fuktighet, som tårevæske, svette eller slimhinner, reagerer den raskt og skaper en etsende effekt.
Storkapitalen
Det amerikanske firmaet var et av verdens største kjemiske og industrielle produsenter. Union Carbide Corporation laget alle mulige produkter. En av dem var industrigasser. De var også store på kjemikalier, plast og batterier, og hadde aktiviteter over hele kloden. Det var svært vanskelig for indiske myndigheter å klare å finne skyldige, eller så sørget bestikkelser og korrupsjon for at det ikke skjedde. Det var heller ikke hvem som helst de jaget. Under den kalde krigen var selskapet en viktig del av forskning og utvikling av guidede militære missiler som skulle treffe Sovjetunionen.
Natten i Bhopal var så grusom at filmregissører og forfattere kvier seg for å gjenskape den.
Toppen
Betalte regjeringen
Det skulle gå hele fem år før Union Carbide i et utenrettslig forlik betalte den indiske regjeringen 470 millioner dollar i kompensasjon. Ti år senere, 1999, ble Union Carbide solgt til Dow Chemicals. De nye eierne mente det ti år gamle forliket hadde løst alle problemene. Deres advokater garderte seg mot tenkelige og utenkelige eksisterende og fremtidige krav mot bedriften.
Fortsatt farlig
At man nå begynner å fjerne avfall er bra for de som bor i området, men selv etter at containerne med 370 tonn forlot fabrikken er det fortsatt igjen 1,1 millioner tonn giftig jord på området. Dette er gift som fortsetter å forurense grunnvannet til tusenvis av mennesker i Bhopal i følge et estimat fra en regjeringsstudie utarbeidet i 2010. En annen studie fra 2018 laget av Indian Institute of Toxicology Research viser at høye konsentrasjoner av metaller og kjemikalier har forurenset grunnvannet til boligområdene i nærheten av fabrikken.
Haler ut tiden
For resten av verden er det nesten utrolig at man har brukt over førti år på ikke å gjøre noe som helst. Man har verken ryddet opp etter seg eller straffet de ansvarlige. Sannsynligvis er den største konsekvensen av ulykken at noen korrupte politikere i India har blitt rikere. Derfor ser man nå på fjerningen av de første 370 tonn med gift som et ørlite håp om at verden blir bedre. Men fjerningen skjedde ikke frivillig. Høyesterett i Madhya Pradesh State måtte til slutt gi myndighetene orde om å sette i gang. 2.desember 2024 fattet høyesterett et vedtak som ga myndighetene i India en fire ukers frist for å fjerne avfallet. Nærmest på trass ventet myndighetene til fristens aller siste dag før kolonnen med lastebiler beveget seg mot avfallsanlegget.
Ble aldri tatt
Warren Anderson, administrerende direktør på katastrofetidspunktet, nektet å svare på anklagene om drap og flyktet fra Indias domstoler. USA avviste flere utleveringsforespørsler. Sjefsdommeren, Gulab Sharma, utferdiget en permanent arrestordre i Bhopal 1. februar 1992, fordi Anderson unnlot å møte i retten. En formell utleveringsforespørsel ble utstedt i 2003. USA nektet likevel å utlevere ham. Den øverste dommeren i Bhopal utstedte igjen en arrestordre for Anderson 31. juli 2009. Den førte heller ikke til noe som helst. Anderson var beskyttet. Den svensk-ættede industrilederen døde 29. september 2014i Florida. Ustraffet. Bak Anderson stod store investeringsselskaper, pensjonsfond og forsikringsselskaper, - samt US Army og noen av USAs rikeste og mest innflytelsesrike mennesker. De indiske myndighetene hadde i realiteten ingen mulighet til å straffeforfølge de skyldige.
Spill for galleriet
I 2010 dømte en indisk domstol syv tidligere ledere ved anlegget, og ga mindre bøter og korte fengselsdommer. Men utallige ofre og forkjempere sier at denne tragedien aldri har blitt rettferdig behandlet. Ingen virkelige ansvarlige har noen gang blitt stilt til ansvar. Familier og pårørende har aldri fått den erstatning og kompensasjon som de har krav på. For død ble det utbetalt 25 000 rupi. Det tilsvarer 500 dollar. 460 millioner dollar av erstatningen er ikke redegjort for. Kritikere mener pengene gikk i lommen på korrupte politikere.
Hovedsiden