Foto: M. Bajka, Voivodeship Department of Monument Protection in Kielce/motparten
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 23.10.24
Arkeologene trodde de skulle ha en vanlig dag på jobben og sikre gjenstander fra mellomneolittisk tid mellom 3700 til 3200 før kristus. Utgravingsarbeidet foregikk på en byggeplass i Sandomierz-Mokoszyn. Arkeologene gjorde store øyne da det i stedet for neolittiske gjenstander dukket opp biter av europas eldste keramikk og verktøy datert 5300-4900 år før vår tid.
Sensasjon
Det som skulle være rutinesmessige ugravinger ble plutselig sentrum for en enorm internasjonal interesse. Forskerne som bare skulle sikre enda et funnsted for den såkalte "traktbeger-kulturen", også kjent som "Skandinavias første bønder", måtte plutselig svare på spørsmål fra utenlandske journalister og representanter for arkeologiske institusjoner lagt utenfor polens grenser.
Var ikke "Skandinavias første bønder"
I Norge sier vi "tragtbegerkulturen" for “funnelbeakerkulturen”. Dette navnet refererer til de karakteristiske tragtbegerne (funnelbeakerne) som er assosiert med denne neolittiske kulturen også kalt Skandinavias første bønder. Arkeologene gjorde store øyne da de slett ikke fant spor etter denne. Der det skulle ligge spor etter “bøndene” dukket det i stedet opp helt andre ting.
Fant langhus
Utgravingene avslørte et seks tusen år gammelt langhus. Ikke nok med det. Arkeologene fant også en rekke gjenstander. Ifølge magasinet Ancient Origins dukket det opp både keramikk, verktøy og obsidianobjekter fra jorden. Sistnevnte er spennende fordi denne typen vulkansk glass stammer fra hentet fra Slovakia og Ungarn. Dette beviser at laghusene må ha vært tilknyttet et større handelsnettverk.
"Funnet er viktig for Norge på grunn av vår nærhet til Polen og fordi vi har egne langhus, men fra yngre jernalder."
Toppen
Veldig gammelt
Selv om de eldste bosetningene i Norge dateres tilbake til rundt 10 400 år f.Kr er dette bare snakk om svært primitive funn fra eldre og yngre steinalder, der en av de mest kjente er funnene av bosetting på Rennesøy i Rogaland. I Norge har man ikke funnet langhus eldre enn et par tusen år. Funnene i Polen av langhus som er laget 5300 år f.kr, altså for over syv tusen år siden, er derfor intet mindre enn en sensasjon.
Langhus i Norge
På grunn av Polens nærhet til Norge er slike funn svært inspirerende. Det er mer enn sannsynlig at det kan ka vært kontakt mellom Norge og Polen. Derfor følger norske arkeologer spent med på hva kollegene i Polen nå avdekker. Det eldste langhuset som er funnet i Norge stammer fra yngre jernalder. Det mest kjente er et atten meter langt langhus som ble oppdaget i Halden i Østfold. Det ble funnet under en nødgraving i 2012. Yngre jernalder strakk seg fra omtrent 500 f.Kr. til 1050 e.Kr. levde i jernalderen. Vikingtiden regnes fra 793 e.Kr. til 1066 e.Kr., og faller derfor innenfor den siste delen av jernalderen i Norden.
Revolusjon
Funnene gjør utvilsomt at man nå må revurdere en del tanker om historien. Den neolittiske kulturen var en periode i menneskets forhistorie som startet rundt 8 000 f.Kr. og varte frem til omtrent 3 000 f.Kr. Perioden er svært viktig fordi den representerer overgangen fra jeger- og samlersamfunn til jordbruk og husdyrhold i Europa. Noen kaller den derfor for den neolittiske revolusjonen
Europas eldste keramikk
For de polske arkeologene som trodde de gravde opp gjenstander fra mellomneolittisk 3200 før får tidsregning, kom julen på forskudd da de oppdaget at leiretøy, flintverktøy, dyrebein var hele syb tusen år gamle! Ifølge Heritage Daily er dette første gangen man finner håndfaste bevis på langhuskultur og handel i denne delen av Europa. Man har nå funnet Eurpas eldste keramikk, - eldre enn noe som for eksempel er funnet i Frankrike. Selve langhuset var seks meter bredt og tyve meter langt.
Hovedsiden