Foto: SAMM, 2023 / Yves Fouquet/theContrapart
Tekst: Christer Andre Mæland
Dato: 18.12.25
Det var franske marinarkeologer som oppdaget den massive undersjøiske muren utenfor kysten av Bretagne. Muren skulle ikke være der. Den fantes ikke i historiske opptegnelser, og den minnet ikke om noe annet de hadde sett andre steder. Da de oppdaget at muren var fra rundt 5000 år før Kristus ble det en euforisk stemning blant forskerne.
Myte
En lang stund var forskerne overbevist om at stigende hav hadde klart å skjule restene etter en sunket by. Det ble snakket om alt mulig, - og forskerne legger i dag ikke skjul på at ord som "myte" ble benyttet da de snakket om en sunket by. Underforstått lå det i kortene at de håpet endelig å ha funnet verdens mest myteomspunnede by - selveste Atlantis. Gleden skulle imidlertid bli kortvarig.
Avansert
Muren i seg selv er det ingen tvil om at er et teknologisk underverk, i den forstand at den ble bygget for syv tusen år siden, da man trodde primitive mennesker så vidt hadde sluttet å være omflakkende jegere og villmenn. På den annen side burde forskerne ha tatt mer hensyn til at man menneskene den gang hadde begynt med jordbruk og det utviklet seg etter hvert små bysamfunn som trengte kjøtt...og fisk.
Fiskefelle
Først da det ble oppdaget slitasjemerker på både høyre og venstre side av den lange muren forstod forskerne hva det var de egentlig stod ovenfor. En gigantisk fiskefelle som benyttet tidevannet. Muren var over vann ved fjære sjø. Da festet fiskerne garn laget av organisk materiale på begge sidene, og trakk garnene tilbake til et nivå som var over vann ved flo, eller høyvann.
Synlig ved lavvann
Når tidevannet kom lå garnene først stille på bunnen, slik at tusenvis av fisk kunne følge med strømmen inn bak den enorme muren. Ved høyvann må hundrevis av fiskere ha samarbeidet om å heve de lange og tunge garnene, slik at enorme mengder fisk ikke kunne unnslippe når vannet trakk seg tilbake.
5000 f.kr.
Til tross for skuffelsen det var da de oppdaget at de ikke hadde funnet Atlantis, men et fiskeredskap, er funnet likevel et utrolig sterkt funn. Det kaster nytt lys over tiden fem tusen år før Kristus. Muren er så avansert at alt vi tidligere har trodd om menneskene som levde den gang må revurderes. Den 120 meter lange muren er faktisk den største undervannskonstruksjonen som noen gang er funnet i Frankrike. Bare avanserte sivilisasjoner er i stand til å samarbeide om slike prosjekt.
Avansert sivilisasjon
Muren må ha fanget langt mere fisk enn det fiskerne trengte selv. Det er derfor liten tvil om at de solgte eller byttet fisken med andre varer, og at fiskefellen må ha vært en del av en mer avansert sivilisasjon enn man tidligere antok eksisterte fem tusen år før Kristus i denne delen av Europa. Muren er bygget på Ile de Sein på Bretagnes vestspiss. Da den var ny lå den synlig på stranden stranden mellom høyvanns og lavvannsmerkene. I dag er den utrolige muren hele ni meter under vann. Det vil gjøre det nesten umulig å vise den fram for turister annet enn gjennom organiserte dykketurer.
Toppen
Prydet med bautasteiner på rekke og rad på toppen avr muren et storslagent og uventet skue for arkeologene. Det er absolutt ikke underlig at de trodde de hadde funnet Atlantis.
Kan bli dykkemuseum
Det er synd at den ikke kan bli et museum for alle. Dimensjonene står nemlig ikke tilbake for pyramidene i Egypt eller andre utrolige konstruksjoner. Muren er i gjennomsnitt tyve meter bred og to meter høy. Den var til og med utsmykket med enorme bautasteiner i granitt. Forskerne kaller bautaene for monolitter som hever seg over muren i to parallelle linjer. For mennesker som stod på land og skuet må muren den gang ha fortonet seg helt utrolig, slik den på mange måter er selv den dag i dag.
Bygget for å vare
Forskerne har regnet seg fram til at muren må veie minst 3300 tonn. Det at den har vart i syv tusen år viser at det må ha vært både dyktige arkitekter og bygningsarbeidere inne i bildet. Muren har en ekstremt solid struktur. Den var bygget for å vare. Menneskene den gangen hadde ingen forutsetninger for å vite at havet sakte men sikkert ville stige, - lenge før noen hadde hørt om CO2.
Jegere og sankere
Arkeolog Yvan Pailler vil ikke skråsikkert si akkurat hvem som kan ha bygget muren. Om fastboende fikk hjelp av utenforstående eller gjorde jobben selv. Ifølge den anerkjente arkeologen Pailler kunnskap om utvinning, sliping og transport av steinene ha vært et samarbeid mellom eldre mesolititiske jegere og sankere og innkommende neolittiske jordbrukere. Perioden var en brytningsperiode i menneskenes historie, da jeger og sankersamfunnet gradvis gikk over til et jorbrukssamfunn.
Ikke naturlig
Som med alt som er nytt og oppdaget må også æren for denne oppdagelsen tilfalle noen. Det er i dette tilfellet den lokale geologen Yves Fouquet. Han studerte dybdekart med den ny radarteknologi da han oppdage den 120 meter lange linjen som blokkerte en undersjøisk dal. Til den franske storavisen Le Monde har han fortalt at han straks forstod at muren ikke kunne være naturlig.
Saken med murer under vann er spesiell. Nylig skrev vi om undervanns-murer i Norge med svært ulike formål. Èn mur var laget av militære for å hindre sskip, mens en annen mur var laget av næringslivet for å hindre salt i fabrikkenes turbiner. Felles for begge var at de ødela det marine mangfold og til og med sørget for at forurensningen ble verre.
Mer i vente
Etter intervjuet med Le Monde ballet saken på seg og er nå beskrevet i en rekke internasjonale fagtidsskrift og har etter hvert tatt turen over til vanlige populær-medier. I en av de første seriøse artiklene i et fagtidsskrift dukket det også opp opplysninger om at Frankrike har andre legender enn Atlantis. For eksempel beskriver en artikkel i International Journal of Nautical Archaeology at det eksisterer lokale bretonske legender om sunkne byer som til og med er navngitt. Den mytiske byen Ys er besreet i eldre franske kilder. Her snakker man om en sunket by i Douarnenez-bukten. Det er bare noen få kilometer øst for fiskemuren. Kanskje har man derfor flere overraskelser i vente fra Frankrike?
Hovedsiden