Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 11.08.25
I virkeligheten er problemet mye større enn helsemyndighetene oppgir. De rammer også stadig flere og yngre jenter. Fordi de offisielle tallene er for små blir behandlingstilbudet mangelfullt. I distriktene og i mindre byer og tettsteder er behandlingstiobud ofte ikke eksisterende, eller med lang ventetid.
Alvorlig sykdom
Anoreksi er en alvorlig psykisk lidelse som rammer mange unge kvinner i Norge. Jentene som rammes blir det som heter “usunt tynne”. Man ser tydelig knokler og utstikkende hoftebein og kragebein, slik man opplever på mennesker i fangeleire. Helsemyndighetene i Norge hevder utbredelsen er stabilt lav, men nyere undersøkelser antyder at problemet blant ungdom er mye større større enn det de offisielle tallene viser.
På midre steder eller i små byer er det ofte ikke et tilbud til jenter med spisevegring. Det er er også ofte upraktisk, dyrt og vanskelig å reise til nærmeste sted med et adekvat behandlingssystem.
Ungdomsfenomen
Ifølge Helsedirektoratet er forekomsten av anoreksi i Norge anslått til omtrent 0,5 prosent av befolkningen. De har regnet et snitt på kvinner mellom 15 og 40. En grunn til at tallene blir misvisende er at anoreksi er en typisk ungdoms sykdom. Derfor gir statistikken et uriktig helhetsbilde. De fleste med anoreksi er svært unge jenter. For første gang vedgår nå helsevesenet at det eksisterer mørketall.
Rammes før fylte 15
Man har lenge mistenkt at problemet er større enn myndighetene liker å tenke på. Store medisinske leksikon sier for eksempel at omlag 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 år har alvorlige spiseforstyrrelser. Nyere tall fra Norsk Helse Informatikk (NHI) viser at unge jenter ofte rammes lenge før de har fylt 15 år og helt ned i 10-års alderen.
Helsesøster
Motparten har snakket med en jente som har slitt med anoreksi. Hun fikk riktig behandling i tide, og i dag går det bedre. Faren var tilstede da vi intervjuet jenta. Hun er klar på at det kunne gått galt uten foreldre som tok ansvar og et godt opplegg på sykehuset, “Pappa har kjørt meg til sykehuset flere ganger” forteller “Anita” (15). (navnet er fiktivt) Hun er bosatt i en av de større byene på Sørlandet. Jenta ønsker verken at byen, skolen eller fornavnet og etternavnet hennes skal komme i avisen. Det har vært en stor nok påkjenning med alle legebesøkene og folk som har sladret på skolen. Hun forteller at saken startet med at medelever eller lærerinnen “sladret” til skolens helsesøster om at hun var blitt tynn alt for fort. Hun vet fortsatt ikke hvem som sladret.
Fortsatt tynn
Det var heller ikke henne selv som sørget for behandling på sykehuset. Hun valgte ikke selv at helsesøster tok kontakt med sentralsykehuset og foreldrene. Det ble gjort over hodet på henne. Det gikk bare noen få uker etter møtet med helsesøster før hun før den første innkallelsen til sykehuset ble sendt til foreldrene. “Ja, mamma og pappa delte på å ta meg med til sykehuset”, men etterhvert ble jeg så kjent med de ansatte der at jeg gikk alene” forteller jenta som fortsatt ser alt annet enn overvektig ut. Hun ser bort på faren når vi spør om hvor gammel hun var da hun sluttet å spise. Jenta ser bort på faren som nikker bekreftende. “Da jeg var 12-år”.
Usunt skjønnhetsideal
Kanskje føler far at han burde ha grepet inn tidligere. I hvert fall griper han ordet. “Vi trodde hun bare hadde begynt å trene”, noe jenta også hevdet. Her er vi et av kjerneproblemene med sykdommen anoreksia. Ungdommer kan være utrolig smarte og ha de mest plausible forklaringer på vekttap. Mange foreldre får skyldfølelse, men i virkeligheten er det et svært komplekst problem. I stedet for å lete etter skyld, mener helsepersonell og eksperter at det er bedre å se etter gdoe løsninger. Anoreksi er knyttet opp til et usunt skjønnhetsideal som det er fint lite vanlige foreldre kan gjøre noe med.
Toppen
“Vi trodde hun bare hadde begynt å trene”
Sykehuset hadde eksperter
På sykehuset var det eksperter på ernæring og psykologer med dette som spesialfelt. “Ja, det var derfor jeg måtte gå så mange ganger. Det var jo bare masse prating. Jeg fikk ikke medisier ellernoe sånt” forteller hun. På spørsmål om hun føler at hun ble tatt seriøst på sykehuset blir hun først stille en stund, men nikker til slutt. “Ja, de ok”. Jentas historie viser hvordan systemet av og til fungerer bra og fanger opp jenter som har havnet i trøbbel, men i mindre byer og på mindre tettsteder kan man ikke forvente at et lokalt legekontor skal ha denne ekspertisen. På slike steder går denne typen saker oftestt under radaren.
1 av 3
I en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus i 2020, kom det fram at én av tre jenter i videregående skole rapporterte betydelige problemer med mat, kropp og spising. Rundt fem prosent av guttene oppga det samme. Dette tyder på at anoreksi og andre spiseforstyrrelser kan være langt mer utbredt blant ungdom enn offisiell statistikk viser.
I kø for behandling
Generalsekretær i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), Irene Kingswick, fortalte VG i 2022. at organisasjonen ikke hadde kapasitet til å ta imot alle henvendelsene vedrørende anoreksi. Den gangen hadde ROS rundt tre hundre personer på venteliste, og ventetiden var fire måneder.
Noen steder har gode tilbud og oppfølging. Andre har ikke noe i det hele tatt. Statistikken rundt hvor mange som ramems er også mangelsfull.
Hva sier helsemyndighetene
I en stortingsmelding samme år fra Helse og omsorgsdepartementet ble det beskrevet at behandlingstilbudene for spiseforstyrrelser hadde blitt styrket, blant annet med døgntilbud syv dager i uken. Likevel erkjenner myndighetene at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten fortsatt er for liten til å dekke det reelle behovet. Det er også etablert et nasjonalt kvalitetsregister for spiseforstyrrelser (NorSpis), men ifølge meldingen er registerets dekning for lav til å gi et fullstendig bilde av behandlingen og dens effekt. Disse diffuse og litt unnvikende uttalelsene bidrar ikke til å berolige verken foreldre eller berørte av det økende anoreksi-problemet.
Skylder på moteindustrien
Det har vært en opplest og vedtatt sannhet at reklamebransjen og moteindustrien er en medvirkenede årsak til det økende anoreksiproblemet. Moteindustrien blir beskyldt for å lage et skjønnhetsideal som ikke passer til normale kropper. Av en eller annen grunn ser mange modeller ut som lange stankelbein uten verken bryster eller hofter. Å kopiere disse formene er omtrent umulig, og endre derfor ofte med katastrofe. Syltynne unge jenter som nesten sulter seg selv i hjel.
Anoreksia alarm
I Storbritannia har man slått kraftig anoreksia-alarm. Der har man i motsetning til Norge et apaparat som ofte griper inn for å forby usunne motekampanjer med for tynne modeller. Senest forrige uke ble klesgiganten Zara dømt til å fjerne to sjenerende annonser med stankelbein-modeller. Advertising Standards Authority (ASA) sa at bildene viste modellenes utstikkende hofter og kragebein, noe som så usunt tynt ut. Zara har nå fjernet annonsene. Men har de lært av sine feil?
Uansvarlig industri
Motekjeden understreker at begge modellene hadde medisinske sertifikater som beviste at de var i god helse da bildene ble tatt. Det fritar ikke kjeden for det moralske ansvaret i bevisst å bruke syltynne modeller i kampanjene. Zara er heller ikke de eneste som høster kritikk og som må fjerne annonser som påvirker unge jenter negativt. I juli ble en annonse fra Marks og Spencer forbudt fordi modellen var usunt tynn. Tidligere i år forbød ASA også en Next annonse for blå skinny jeans.
Hovedsiden