Europeiske foreldre kan slappe av men

Barnemat-sjokk i USA

En rapport om barnematen i de ti største dagligvarekjedene i USA levner ingen tvil. Maten har gjennomgående dårligere kvalitet enn standardene satt av WHO. I Europa er det omvendt. Maten på glass holder mål.

Foreldrene til norske bayer kan ta det med ro. Maten de kjøper til barna fra butikker, apotek og helsekost holder mål.

Foto: pixabay/motparten
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 27.08.24

Det er det anerkjente tidsskriftet "Nutriens" som har publisert undersøkelsen. Publikasjonen er svært anerkjent innen ernæringsvitenskap, og er et fagfellevurdert tidsskrift. De publiserer forskning innen ernæring og er kjent for god vitenskapelig standard. Derfor er de indeksert i flere anerkjente databaser som PubMed og Scopus, noe som indikerer at det er respektert i det vitenskapelige miljøet.

Bra i Europa

I en større britisk undersøkelse som er beskrevet lenger ned i artikkelen kommer det fram at Europeisk barnemat fra butikkene til og med ofte er bedre enn den foreldrene klarer å lage selv. Mat fra forskejllige utsalgssteder i Europa holder i stor grad mål, og er godt balansert innenfor normene til WHO. I USA er situasjonen motsatt. Her må foreldre ta grep hvis de skal gi barna et sunt kosthold.

Advarer foreldre

Forskerne i USA som ledet studien advarer nå foreldre om mat fra matvarebutikkene. Kvaliteten er rett og slett for dårlig. Selv om det er mer praktisk må butikk-babymaten spises med måte. Alternativet er å lage maten selv. Her kommer forskerne med kjente toner for norske foreldre. Også amerikanske forskere mener babyer bør få korn, frukt og grønnsaker.

Omfattende undersøkelse

Forskerne har målt og veiet mer enn 600 produkter for spebarn og de helt minste. Babymaten har forskerne plukket fra hyllene i de ti største dagligvarekjedene i USA. Forskerne analysert mat beregnet på barn i alderen 6 til 36 måneder. Resultatene var nedslående. Hele sytti prosent klarte ikke proteinkravene til WHO. Tjuefem klarte ikke en gang kalorikravene.

Høyt sukkerinnhold

Elendigheten sluttet ikke med med det som ikke var i maten. Det som var der var også feil. Sukkerinnholdet var alt for høyt i nesten femti prosent av maten. Forskerne reagerte også på at syttifem prosent av maten var tilsatt sukker eller søtning, når barn helst skal ha naturlig mat.

Feil informasjon

En annen sjokkerende oppdagelse var at hundre prosent av babymaten hadde villedende informasjon på emballasjen. På godt norsk en løgn. På forskerspråk heter det at det var minst én påstand på emballasjen som var feil.

Må ta grep

Amerikanske myndigheter har allerede reagert på rapporten som avdekker elendig kvalitet på amerikansk barnemat. De synes det er skuffende at så mange feiler, når retningslinjene til helsemyndighetene er krystallklare. US Department of Agriculture har gang på gang slått fast at småbarn ikke bør ha tilsatt sukker i kostholdet. Dette gjelder både mat og drikke, hvis noen skulle være i tvil.

Bra i Norge

Til sammenligning viser det norske Forbrukerrådets rapport om barnemat fra 2020 at situasjonen er langt bedre i Norge. Det var riktignok ikke bare fryd og gammen. Blant annet fant man også i Norge at mange barnemat inneholdt unødvendig mye sukker. Dette kan ifølge Forbrukerrådet bidra til utvikling av dårlige spisevaner og økt risiko for overvekt og tannproblemer hos barn.

Toppen

Europa kommer klart best ut i de store testene på barnemat.


Salt

Norsk barnemat inneholdt også for mye salt, noe som kan være skadelig for små barns nyrer og kan bidra til høyt blodtrykk senere i livet. Likevel var man i Norge, både på salt og sukker, under WHOs minimus standardkrav. Det samlede resultatet bør virke beroligende på bekymrede småbarnsforeldre. Kvaliteten i Norge er god, uansett hvor du kjøper ferdigmat til barn.

På glass

En britisk studie presentert i forskning.no viste at ferdigmat på glass i Storbritannia faktisk var bedre på både kalori og fettinnhold enn hjemmelaget mat. Forskerne fra Storbritannia fant ut at ferdigmaten til spedbarn inneholdt en bedre tilpasset mengde kalorier enn hjemmelaget mat, og til og med hadde mer varierte grønnsaker i hvert måltid sammenlignet med hjemmelaget barnemat.

Middagsretter

I likhet med den amerikanske var også den britiske undersøkelsen av det omfattende slaget. Forskerne analyserte 278 middagsretter fra en rekke store matvarekjeder som Lidl, Tesco og Sainsburys. De sjekket også maten man får kjøpt på apoteker og i helsekostbutikker som Superdrug og Boots. Alle butikkene solgte mat som holdt mål og var godt innenfor WHO-kravene til esunn ernæring.

Relevant

Den britiske studien er relevant fordi mye av den samme barnematen blir solgt i norske butikker. For å vite hvordan den butikkjøpte barnematen klarte seg i forhold til hjemmelaget mat tok forskerne utgangspunkt i babymatoppskrifter fra kokebøker fra butikker og biblioteker. De passet på å bruke kokebøkene som var mest populæte. Grunnlaget ble til slutt femti bøker med barnematoppskrifter.

Overraskende

Hele 408 middagsretter for småbarn ble delt inn i de fire kategoriene rødt kjøtt, vegetar, fisk og fugl, Forskerne så både på pris, næringsinnhold og variasjon av grønnsaker i forhold til det som blir anbefalt av WHO og ernæringsmyndigheter. I motsetning til i den amerikanske undersøkelsen kom forskerne i Europa fram til at den ferdiglagde barnematen inneholdt tilfredstillende mengder kalorier i forhold til det som blir kalorier. Overdrivelse er heller ikke sundt.

Anbefaler hjemmelaget

Forsker Christine Henriksen ved Universitetet i Oslo har tidligere uttalt til forskning.no at man må skille mellom norsk og britisk hjemmelaget mat. Hun trakk da frem at det er mer fett i britisk kosthold enn i norske. Henriksen forsket på ernæring til barn og unge, og har dekning for sine ord. Selv om det er gledelig at maten i butikkene tilfredsstiller kravene anbefalte Henriksen likevel hjemmelaget middagsmat til babyer dersom man har tid.

Amerikanske foreldre

Europa kommer klart best ut i de store testene på barnemat. I USA inneholdt samtlige produkter feil og rene løgnaktige påstander på emballasjen. I Norge var det ikke så ille. Forbrukerrådet nøyde seg med å konstatere at flere produkter ble markedsført som sunne alternativer, selv om de inneholdt ingredienser som ikke nødvendigvis er bra for barns helse. I Norge reagerte Forbrukerrådet på det som ikke stod på emballasjen. Det er ofte mangel på tydelig informasjon om næringsinnholdet, noe som gjør det vanskelig for foreldre å ta gode valg.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal