39 millioner kan dø innen 2050

Dødstallene eksploderer

Nye resistente bakterier sørger for at dagens antibiotika ikke virker. Snart kan du dø av hundebitt, keisersnitt, urinveisinfeksjon, lungebetennelse, og en rekke andre sykdommer du normalt overlever. Du kan faktisk dø av bagateller

Legene vil kvie seg for å operere hvis bivirkningene er verre enn inngrepet. Med resistente bakterier i omløp kan seld det minste kosmetiske inngrep være dødelig.
Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Elisabeth Dahlberg
Dato: 26.11.25

Selv da penicillinens far Alexander Fleming fikk nobelprisen i medisin for 80 år siden advarte han mot resistens. Man har vært klar over problemstillingen lenge, men i de siste ti årene har man sett en urovekkende økning. I Ukraina må man for eksempel oftere amputere fordi resistente bakterier gjør det umulig å få vekk infeksjonene.

Norge

I Norge dør det bare sytti personer hvert år som følge av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Dette tallet kommer fra en europeisk studie publisert i The Lancet. Det reelle antallet kan være høyere enn offisielle tall. Norge har uansett lav forekomst av antibiotikaresistens sammenlignet med resten av Europa.

Overlever

Årlig får i underkant av to tusen personer en infeksjon av resistente bakterier, og de fleste overlever. Norge er blant de landene i Europa som kommer best ut statistisk. Dette skyldes ifølge den gjengse oppfatning i legestanden av et lavt antibiotikaforbruk, gode smitteverntiltak og systematisk overvåking.

Europa sliter

Kanskje er norske forskere og leger inne på noe. Til sammenligning dør det nemlig over 38.000 mennesker hvert år i Europa som følge av antibiotikaresistente bakterier. Ikke uventet er Italia og Hellas de som er hardest rammet. Det er de samme landene som også ble hardest rammet under pandemien.


Motpartenes redaktør Jesper Enerstvedt opplevde selv å bli smittet av den såkalte "dødsbakterien" under et utenlandsopphold. Et lite myggestikk utviklet seg til en stor infekson som resulterte i en større operasjon.


Dødstallene eksploderer

Ifølge en fersk undersøkelse publisert i The Lancet forventes det at 39 millioner mennesker vil dø i verden fra nå til 2050, fordi antibiotikaen ikke virker som den skal. Dette er en økning på rundt 70 prosent. I Norge har man også sett en urovekkende økning på 25 prosent fra 2022 til 2023, mens infeksjoner med karbapenemase-produserende bakterier steg med 39 prosent.

Toppen

Leger over hele kloden er svært engstelige for økningen av resistente bakterier. De kan komme i en situasjon de de vet at det ikke finnes effektiv behandling. Det er viktig at folk tar de aggressive bakteriene på alvor. Selv e lite myggestikk kan potensielt føre til amputasjon.


Livsfarlige operasjoner

Det alle legene frykter er en fremtid der vanlige inngrep blir umulige å gjennomføre på grunn av infeksjonsrisikoen. Plutselig kan standardoperasjoner som keisersnitt, hofteoperasjoner og hjertekirurgi bli livstruende. Man risikerer at antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid. Pasienter som får cellegift er helt avhengige av antibiotika. hvis den ikke virker er hundre og ett ute.

Alarmerende

WHO kaller antibiotikaresistens for en stille pandemi. Nylig advarte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus om at resistens truer helsen til familier over hele verden. Dessverre får han støtte av veldig mange eksperter. For eksempel erkjenner Folkehelseinstituttet at man så langt ikke har lykkes med å stoppe bakteriene. De skylder på at bakteriene har evnen utvikler nye måter å beskytte seg mot antibiotika på. For en bakterie er det antibiotikaen som er trusselen.

Vil bruke AI

Forskere over hele jordkloden håper nå at AI og kanskje de kommende superraske kvantedatamaskinene kan bidra til å løse dette voksende problemet. I Storbritannia har Imperial College London gjennom det såkalte Fleming-prosjektet fått 45 millioner pund til rådighet. Dette er penger som er øremerket for å la AI-teknologi se nærmere på hvordan menneskeheten skal kunne hamle opp med de resistente bakteriene. Mange tror at AI kan trylle frem nye og bedre penicillin-varienter.

Oppdaget ny penicillin på noen timer

Forskere ved MIT klarte ved hjelp av kunstig intelligens å finne en ny antibiotika, og de brukte bare noen timer. En slik prosess tar normalt flere år. Forskernes datamaskin med AI lette gjennom millioner av kjemiske forbindelser og plukket ut molekylet Halicin. Det klarte å drepe flere antibiotikaresistente bakterier på WHOs prioriteringsliste. Nå bruker alle legemiddelgigantene AI. De ser at det er penger å tjene samtidig som de hjelper verden med et stort problem. Blant annet bruker firmaet Merck OpenAIs generative AI.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal