Stammer fra dino-killer-asteroide

Russisk metall var utenomjordisk

Forskerne har nå slått fast at grunnstoffet med navn etter Russland slett ikke er russisk. Det er ikke en gang jordisk. Alt Ruthenium på jordkloden stammer fra asteroiden som utslettet dinosaurene.

Landsbyen Kolchedan høyt oppe i Ural fjellene slik det så ut i 1912, noen år før man oppdaget at fjellkjeden var proppfull at gull og sjeldne stoffer.

Foto: Sergej Prokudin-Gorskij/Vyacheslav Bukharov
Tekst: Jostein Mosnes-Holmen
Dato: 07.09.24

I 1844 fant er russisk forsker et nytt metall i Ural. Det er i dag en viktig komponent i tannimplantater og elektriske kontakter. Nå vet man at metallet egentlig ikke er russisk. Det er utenomjordisk, og har reist hit fra de kalde områdene utenfor Jupiter.

Mexico

Vi har alle hørt om asteroiden som var ansvarlig for masseutryddelse av livet på jorden for 66 millioner år siden. Den landet i Sør-Amerika, nærmere bestemt i Mexico. Den dag i dag kan man se det store Chicxulub-krateret på Yucatán-halvøya.

Ble til støv

Til nå har det ikke vært mulig for forskere å studere biter av asteroiden fordi nedslaget var så hardt at den ble fullstendig ødelagt. Forskere har senere funnet ut at støvet fra nedslaget senere falt tilbake til jorden, og spredte seg over hele kloden, slik at man for eksempel har kunnet finne deler av den i Russland.

Sjeldent grunnstoff

Forskere fra California Institute of Technology har spesielt studert grunnstoffet ruthenium (Ru) fordi det er ekstremt sjeldent på jorden, og bare kan spores tilbake til den dinosaurdrepende asteroiden for 66 millioner år siden. Forskerne har funnet ut at Ruthenium ikke eksisterte på jordkloden før asteroiden bragte det nye grunnstoffet med seg fra opprinnelsesstedet langt ute i vårt solsystem. Grunnstoffet er med andre ord ikke verken særegent for Russland eller jordkloden. Det er i høyeste grad utenomjordisk.

Betyr Russland

En ny amerikansk studie publisert i det anerkjente tidskriftet Science viser en rekke ukjente detaljer om dinosaur-asteroidens opprinnelse, men har spesielt fokus på grunnstoffet Ruthenium med atomnummer 44 og atomsymbol Ru, som etymologisk stammer fra latin og betyr Russland. Det ble oppdaget av den russiske kjemikeren K. K. Klaus i 1844 og ble første gang funnet i råplatina fra Ural.

Store forekomster

Første gang Uralfjellene ble utforsket på en systematisk måte, var da den russiske mineralogen Ernst Karlovich Hofmann (1801–1871) fra universitetet i St. Petersburg utforsket Uralfjellene i 1928. Han samlet en enorm mengde av mineraler som gull, platina, zirkon, uvarovitt, fenakitt, topas, beryll, magnetitt, ilmenitt, perovskitt, rutil og kromitt. Kanskje hadde han også med seg små mengder Ruthenium.

Toppen

Bra for legeringer

Ruthenium er et metall i gruppe 8 i periodesystemet, etter jern. Det regnes til de lette platinametallene sammen med rhodium og palladium. Ruthenium er svært hardt og sprøtt. Ruthenium er det sjeldneste av platinametallene. Det forekommer i svært små mengder sammen med platinametaller, dessuten i det meget sjeldne mineralet lauritt.

Fremstilling

På grunn av de relativt små mengdene støv man finner utblandet i jordskorpen er det en omstendelig prosess å utvinne Ruthenium. Man må først fjerne platina, palladium og rhodium. Da sitter man igjen med et materiale som inneholder ruthenium, osmium, iridium, kaliumhydroksid og nitrat. Først nå kan man starte en lang kjemisk prosess som ikke vil bli beskrevet i denne artikkelen. Resultatet er at man til slutt sitter igjen med et ruthenium-pulver som kan smeltes om til barrer.

Bruk

Ruthenium benyttes som legeringsmetall for platina og palladium. Det øker hardheten, og på grunn av på grunn av stor slitestyrke og korrosjonsbestandighet, kan det med hell benyttet i elektriske kontakter. Et annet viktig bruksområde er tannhelse, der legeringer med om lag fem prosent ruthenium brukes i implantater. Det må være spesielt for de som har denne typen implantat å vite at deler av gebisset ikke bare har reist gjennom hele solsystemet, men kanskje knocket ut en dinosaur eller to når den ankom jordkloden.

Kom langveisfra

Studien i Science viser at asteroiden som utslettet dinosaurene stammer fra de fjerne delene av solsystemet vårt. Det er uvanlig og oppsiktsvekkende ford de fleste asteroider som har truffet jorden er langt mer lokale. De er tørre fordi de har vært for nærme solen.

Tok liv - ga liv

Professor François Tissot peker på at man i dag vet mer om asteroiden som nesten utslettet alt liv. Blant annet var den i motsetning til alle andre asteroider svært vannrik. Asteroiden ble dannet i et kaldt område langt utenfor Jupiters bane, som inneholdt mye vann og karbon, - og altså Ruthenium.

Hydrogen

I dag har man god oversikt over hvilken nytte Ruthenium har for oss mennesker. I tillegg til tidligere nevnte egneskaper kan grunnstoffet også løse hydrogen. Mange forskere ser derfor på muligheten til å bruke stoffet som katalysator i fremtidens hydrogenbiler.

Hovedsiden

Adm:

@motparten.no

Kundeservice
kundeeservice@

Kontakt:

Motparten.no
Elevine Heedes vei
4839 Arendal