Ser man på framtidens frakteruter i relasjon til de problemer Trump har hatt med Panama og Mexico som bygger en ny "kanal" for å skattelegge USA, er Trumps handlinger logisk realpolitikk.
Beringstredet
Fra Kina går skipene opp gjennom Beringstredet mellom Alaska og Russland. Hvis skipene “tar til venstre” velger de nordøstpassasjen på oversiden av Russland. Da passerer de etterhvert Kirkenes i Norge. Herfra kan de velge å gå videre mot Rotterdam eller til USA. Går de motsatt vei, til høyre etter å ha passert Beringstredet, kommer de gjennom nordvestpassasjen på oversiden av Alaska. Den munner ut i Canada. Som ved Kirkenes i Norge kan skipene her velge om de skal dra ned til New York eller gå videre til Rotterdam i Europa.
Framtidens frakteruter
De to Diomede-øyene i Beringstredet, Big Diomede i Russland og Little Diomede i Alaska er bare 4 kilometer fra hverandre og representerer grensen mellom Russland og USA, samt den internasjonale datolinjen. Sammenlingnet med Suez kanalen er både nordøst og nordvest passasjene betydelig kortere. Man snakker om nesten halv pris på frakt. Tid er også viktig i internasjonal handel. De som fraktes rasket til en billigere penge vil nærmest ha monopol på frakterutene.
Russisk side
Den russiske bosetningen som ligger nærmest Alaska er Lavrentiya. Det er en liten landsby som ligger på Tsjukotkahalvøya. Avstanden mellom Lavrentiya og den amerikanske øya Little Diomede som tilhører Alaska er bare rundt 80 kilometer. Den nærmeste større byen i Russland er Anadyr, som er hovedstaden i Tsjukotka autonome okrug. Anadyr er en liten by med omkring 15 000 innbyggere, men den har bedre infrastruktur enn Lavrentiya.
Amerikansk side
Nome i Alaska, er USAs svar på Anadyr. Nome er den nærmeste større bosetningen til Beringstredet med omtrent 3 500 innbyggere. Nome ligger 200 km sørøst for Little Diomede Island. Det finnes også et mindre amerikansk tettsted kalt Wales som bare ligger 110 km sørøst for Little Diomede. Det et en liten landsby med færre fasiliteter sammenlignet med Nome.
Rikt på ressurser
Det er også en mange faktorer som gjør at Trump vil kontrollere nord og øst passasjene, og spesielt Grønland. I 2008 bekreftet en serie rapporter det mange lenge har trodd. Grønland har enorme mineral og hydrokarbonreserver. Sammen med den store fiskebestander gjør det området svært interessant sett med amerikanske øyne.
Olje, gass og mineraler
Det er ingen hemmelighet at Trump også vil tillate økt olje og gassleting i Alaska, til og med i Arctic National Wildlife Refuge. Dette har fått alle miljøorganisasjoner på kloden til å reise bust. Til ingen nytte. Denne 19 millioner dekar store vidden er USAs største naturreservat, og Trump godkjente allerede i 2020 boring i en del av den.
Danmark stritter imot
Trumps interesse for Grønland er sjokkerende for mange. Grønland er et selvstyrt dansk territorium med omlag 56 000 innbyggere. Danske myndigheter har sagt klart fra at det ikke er til salgs. Tvert imot har den danske regjeringen svart Trump med å varsle en enorm økning i forsvarsutgiftene til Grønland.
Norge gir opp
På grunn av Ukraina-krigen har land som Norge nedskalert sine ambisjoner i Arktis. Så sent som i desember 2024 besluttet den norske regjeringen å stoppe lisenser for dyphavsgruvedrift i arktiske farvann mellom Norges Svalbard og Jan Mayen-øyene.
Canada er oppgitt
For de fleste andre land på kloden er det opplagt at skjærgården med de mange øyene ovenfor Hudson Bay er Canadisk territorialfarvann. USA bestrider dette og hevder området er internasjonalt farvann. Trump vil sikre USA mot framtidige problemer. Klarer han å kontrollere passasjene kan han bli husket som en ekte statsmann. Han som frigjorde USA fra Suez og Panama, og sørget for bedre vilkår for import og eksport.