Foto: pixabay/motparten
Førstesidehenvisning: pixabay/motparten
Tekst: Johan Olav Enerstvedt
Dato: 11.08.24
De enorme lasteskipene som frakter containere eller olje benytter den seigeste guffa som er igjen etter at man har raffinert vekk bensin og diesel. De slipper ut enorme mengder svovel og CO2. Nå er forskere i Los Angeles sikre på at de har løst problemet. Vel og merke hvis man er villige til å betale for det.
Sterk påstand
Redaktøren i DinSide Motor, Espen Stensrud, hevdet i 2016 at ett containerskip kan slippe ut like mye SOx og NOx som femti millioner biler i løpet av et år. Siden ble dette tallet diskutert i så mange fora at Forskning.no bestemte seg for å teste det, men selv for seriøse forskere var det lettere sagt enn gjort.
Måtte faktasjekke
Forskerne henvendte seg til slutt til Det Norske Veritas, og fikk overtalt dem til å hjelpe til med å faktasjekke påstandene. Først måtte man imidlertid bli enige om en rekke parametre og forutsetninger for sjekken. Blant annet er biler ulike, så man måtte finne en gjennomsnittsbil. Dernest kjører ikke alle biler like langt, så man måtte også finne en akseptabel kjørelengde.
Redaktørtabbe
Med forskernes svært nøkterne forutsetninger, der de blant annet la til grunn 15 000km kjørelengde for en middels stor moderne familiebil, ble det likevel et svært overraskende resultat. Det Norske Veritas kom fra til at et lasteskip “bare” slapp ut CO2 tilsvarende bare femti tusen biler! Det er altså betydelig mindre enn det redaktøren i DinSide Motor hadde hevdet. Hva redaktøren ikke kunne vite var at et gjennomsnitts lasteskip slapp ut svovel tilsvarende hundre millioner biler.
Tog best
Femti tusen biler er selvsagt også mye, og det er klart at verden har et behov for å minske utslippene fra lasteskip. Når dette er sagt må det i rettferdighetens navn også legges til at skipstransport kommer bedre ut enn både fly og lastebiler. Det er bare tog som kommer bedre ut enn skip.
Skitten grøt
Den gang forklarte kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i DNV GL alle store containerskip forbrenner tungolje. Det er oljeproduktet som ingen andre vil ha. Richardsen burde vite hva han snakker om. DNV driver med sertifisering og forskning på skip og skipsfart. Mange vet at bensin er raffinert. Hva de ikke tenker over er avfallsproduktet etter raffinering. Denne gufne grøten brukes som drivstoff av de store lasteskipene, og fører til enorme utslipp av klimagasser. Vi snakker om både nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). .
Mye suppe
De største containerskipene i verden er omtrent 400 meter lange, og kan frakte over 20 000 standardiserte TEU-containere om gangen. Et containerskip seiler i snitt 94.000 nautiske mil eller 174.000 km i året. Samlet forbruk blir dermed 45.000 tonn drivstoff i året. Det er utslippene fra disse skipene som, en gruppe forskere i et Los Angeles basert firma, nå mener de har funnet en måte å redusere. Forskerne er både skapere og eiere.
Toppen
Ny reaktor
Amerikanske Calcarea har laget en prototypereaktor som i skrivende stund befinner seg i Los Angeles. Kjemisk oseanograf, Jess Adkins, ved California Institute of Technology forklarer hvordan reaktorer kan binde karbondioksidet (CO2) som slippes ut fra lasteskip til havsalt. Forskeren peker på at det ikke er snakk om en mirakelløsning, men mer om et midlertidig deponi. I følge forskeren vil havet være i stand til å holde på CO2 utslippene i minst hundre tusen år.
Naturlig prosess
Prosessen ligner på det som allerede naturlig skjer i havene. Sjøvann absorberer allerede en tredjedel av CO2 som slippes ut i atmosfæren. Havet gjør dette helt uten menneskelig hjelp. CO2 gjør vannet surere og løser opp kalsiumkarbonat. Det oppløste kalsiumkarbonatet reagerer danner bikarbonatsalter. På denne måten låser havet CO2. I følge forskeren er det allerede 38 billioner tonn bikarbonat i havet.
Trenger kalkstein
Det er akkurat den samme prodessen som firmaet vil etterligne ved å lede skipets eksos til en reaktor hvor røyken blandes med sjøvann og kalkstein - en bergart som hovedsakelig er laget av kalsiumkarbonat. Da vil CO2en i eksosen reagerer med blandingen og det vil dermed bli store mengder CO2 i vannet som slippes ut, men det vil være bundet til havvannet.
Må evalueres
I følge forskeren vil ikke utslippene utgjøre noen trussel mot livet i havet. Dette må imidlertid verifiseres av andre forskere før man kan si noe om de langsiktige konsekvensene dersom alle lasteskipene plutselig begynte å gjøre dette. Som medier i firmaet som vil lage disse reaktorene har forskeren åpenbare personlige interesser i å snakke opp ideen. Den trenger ikke være dårlig av den grunn.
Inngått avtale
I mai 2024 kunngjorde selskapet for første gang et samarbeid med det internasjonale rederiet Lomar. Adkins tror det er gode sjanser for at de nå kan lage en fullskala prototype av reaktoren på et ekte lasteskip. Dersom innstallasjon og drift går etter planen vil miljøvernmyndigheter ganske sikkert se nærmere på om systemet kan implementeres ved lov på alle skip.
Merkostnad
Det er ikke gratis å verken bygge eller drive reaktoren. Blant annet må man ha fast tilgang på kalkstein. Skipet får heller ikke reduserte drivstoffkostnader. Man vil brenne av like mye råolje som før. Hele karbon-fangst-systemet er derfor som en merutgift å regne. Estimater sier at det vil koste omtrent tusen kroner per tonn CO2 fanget fra eksos. Det gjenstår å se om noen store aktører biter på. Med statlig inngripen og støtte, eller som påbud og krav slik at det blir likt for alle, er vel mulighetene større
Scrubbers
I dag har mange lasteskip såkalte scrubbere som er designet for å fange opp svovelutslipp men ikke CO2. Avløpsvannet fra scrubbers er giftig for vannlevende organismer. I følge forskerne i Los Angeles løser også Calcareas reaktorer dette problemet, fordi det også binder svovel sammen med CO2. Dersom forskerne får det som de vil kan systemet deres løse flere problemer på likt, inkludert eventuelle økonomiske problemer de selv mått ha hatt i forbindelse med utviklingen av systemet.
Hovedsiden