Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 08.07.25
Vi avdekket nylig hvordan Norge har brukt millarder i bistand til Russland for å rydde opp i atomavfall. Nå viser det seg at Norge også har gitt bistand til Kina. Enkelte mener norsk hjelp har trygget nasjonen og sikret Norge og verden mot alvorlige ulykker som kunne rammet både jordbruk og dyrehold., - og i verste fall mennesker. Men hvorfor hjelper Norge Kina, - landet med verdens største økonomi? Et land vi ikke en gang har grense til?
Bistand eller samarbeid
En fersk rapport fra Norad viser at Norge siden tusenårsskiftet har brukt millarder på Kina, men at nordmenn ikke har fått nærme seg atomsektoren. Norge har derimot hatt hundrevis av sivile samarbeidsprosjekter med Kina, som omfatter alt fra avløpsrensing og biologisk mangfold til støtte for kinesiske miljøinstitusjoner.
Positiv minister
Bård Vegar Solhjell i NORAD gikk nylig av som direktør i NORAD etter over fem år i stillingen. Han gikk videre til stillingen som administrerende direktør i Fornybar Norge. Til NORADS egne nettsider har Solhjell sagt at -"Det norske engasjementet har handlet om å bidra til globale miljøløsninger og kunnskapsoverføring. Kina er verdens største utslipper, og når vi jobber sammen om kvikksølv, avfall eller luftkvalitet, hjelper det hele kloden."
Forskning på kvikksølv
Ikke alle er enige med ministeren. Selv om pengene ikke har resultert i økonomisk gevinst for Norge i kroner og øre, er det tydelig at ministeren mener dette er vel anvendte penger. Et av de mest profilerte prosjektene er det såkalte Mercury-prosjektet, der norske forskere fra NILU og NIVA har samarbeidet med kinesiske miljømyndigheter og forskningsmiljøer om å kartlegge kvikksølvforurensning – særlig i rismarker.
Store utslipp
Kina er verdens største produsent og forbruker av ris, og samtidig en stor kilde til kvikksølvutslipp fra kullkraftverk. Samarbeidet med Norge har blant annet bidratt til at Kina kunne stille med solid kunnskap under forhandlingene om Minamata-konvensjonen, FNs internasjonale avtale for å redusere kvikksølvutslipp. – "Det er viktig å få dokumentert hvordan kvikksølv akkumuleres i risplanter og matkjeder", sier forsker Jianhui Tang ved det kinesiske miljøinstituttet CRAES (Chinese Research Academy of Environmental Sciences), som samarbeidet med norske forskere i prosjektet. Norge har bidratt med både teknologi og analysemetoder kineserne har hatt bruk for.
Norge i Hubei provinsen
Et annet område hvor norsk teknologi har gjort seg gjeldende, er luftkvalitet. I samarbeid med NILU og Hubei-provinsen har Kina fått på plass systemer for sanntidsmålinger av svevestøv og gasser i byområder med høy forurensning.
Toppen
For mange er det tungt å svelge at Norge gir bistand til land som pressen ofte kategoriserer som fienden eller på annen måte kritiserer for brudd på menneskerettighetene. Det finnes også en stor motpart som mener at det å hjelpe hverandre bidrar til en bedre verden.
Plastbrensel
På avfallssiden har norske miljøteknologimiljøer også satset store beløp. SINTEF, et av Europas største uavhengige forskningsinstitutter, har sammen med kinesiske partnere utviklet løsninger for å bruke såkalt ikke-resirkulerbar plast som brensel i sementproduksjon. Dette reduserer både avfallsvolumet og karbonutslipp fra kull.
Indre Mongolia
I tillegg har NIVA og den norsk-kinesiske avfallsaktøren Norminor jobbet med opprydding og analyse av farlig avfall i innsjøer som Wuliangsu i Indre Mongolia – et område hvor tungmetaller og algeoppblomstring lenge har skapt miljøproblemer.
Samarbeidet lenge
I følge Regjeringen i Norges nettsdier var Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen nylig i Kina. Formålet med reisen var å markere sytti år med bilateralt samarbeid og fremme norske interesser innen klima og miljø. Han lanserte også et nytt samarbeid retter mot metangassutslipp og plastforurensning.
Får ikke røre atomkraften
Til tross for omfattende samarbeid på miljøfeltet har Kina, i motsetning til Russland, aldri åpnet dørene for norsk deltakelse i prosjekter knyttet til landets atomsektor – verken sivil eller militær. Til tross for omfattende samarbeid innen miljø og klima, har Norge aldri fått adgang til kinesiske atomkraftverk eller militærrelaterte atominstallasjoner slik Norge tidligere hadde i Russland.
Restriktive kinesere
Klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at Norges samarbeid med Kina har klare grenser rundt sensitive sektorer – Det er en politisk og sikkerhetsmessig grense vi respekterer, men det er klart det begrenser mulighetene for helhetlig miljøsamarbeid. Kina har i dag over femti operative atomreaktorer og bygger stadig flere. I motsetning til Russland, der Norge tidligere samarbeidet i årevis om sikring av brukt atombrensel og atomubåter, har Kina aldri tillatt utenlandsk teknisk deltakelse i slike prosjekter.
Penger til Rolls Royce - men ikke til oppvasken
Kritikere har stilt spørsmål ved hvorfor et rikt land som Kina, med flere Rolls-Roycer enn noe annet sted i verden ifølge bilregistreringer, trenger norsk bistand. Bare i 2022 alene solgte Rolls‑Royce Motor Cars omtrent 6 021 biler globalt, hvorav rundt 25 % ble levert til Kina .Det betyr at Kina mottok cirka 1 500 Rolls‑Royce‑biler i løpet av det året.
Hovedsiden