Foto: Raytheon/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 04.05.25
Beslutningen bekreftes av kontreadmiral Stephen Tedford, sjef for Sjøforsvarets Program Executive Office for Unmanned Aviation and Strike Weapons, og markerer et betydelig tilbakeslag for USAs forsøk på å utvikle avanserte langtrekkende angrepsvåpen.
For dyrt
HALO-prosjektet ble lansert som et svar på de raske hypersoniske våpenutviklingene i Kina og Russland. Våren 2023 tildelte Naval Air Systems Command (NAVAIR) kontrakter verdt 116 millioner dollar til Raytheon Missiles / Defense og Lockheed Martin for å utvikle et nytt luftavfyrt missil med høy hastighet.
Fiasko
Allerede i 2023 ble det klart at HALO ikke ville nå fullt hypersonisk hastighet (Mach 5+), men snarere operere i Mach 4+-området – noe som gjorde det mer til et supersonsisk enn et ekte hypersonisk våpen. Dårlig ytelse kombinert med budsjettoverskridelser ble til slutt for mye. Nå er programmet helt avblåst.
Håper på andre
HALO var ventet å bli operativt innen 2029, med full kapasitet innen 2031. Nå må marinen se til andre hypersoniske programmer, som det sjøbaserte Conventional Prompt Strike (CPS)-missilet, for å beholde konkurranseevnen mot Kinas og Russlands hypersoniske våpen.
Det virker som om USA rett og slett ikke klarer å lage et hypersonisk missil. HALO er ikke første gang de gir opp. Det må være frustrerende at Kina har flere typer, og har masseprodusert dem i flere år. Det har gjort amerkianske hangarskip ubrukelige.
Toppen
Taper terreng
Mens USA har slitt med å få operative hypersoniske våpen, har Kina masseprodusert DF-ZF-glidemissiler, og Russland har brukt Kinzhal-missiler i Ukraina. Dette reiser spørsmål om hvorvidt USA risikerer å falle bakpå i det strategiske våpenkappløpet. Både US Air Force og hæren arbeider med egne hypersoniske prosjekter, som AGM-183A ARRW (Air Force) og Long-Range Hypersonic Weapon (LRHW) (hæren). Men HALOs kansellering viser at budsjettpress og tekniske utfordringer fortsatt bremser utviklingen.
Prioritering
Beslutningen om å avslutte HALO understreker de vanskelige valgene Pentagon må ta i en tid med økonomiske begrensninger. Selv om USA fortsatt har avanserte våpensystemer, kan manglende hypersoniske kapasiteter bli en strategisk sårbarhet i en potensiell konflikt mot Kina eller Russland. Nå gjenstår det å se om andre hypersoniske programmer kan levere – før motstanderne får en enda større forsprang.
A-ha opplevelse
Både kinesiske og amerikanske datasimuleringstester viser at Kinas missiler er i stand til å senke et hvert tenkelig amerikansk hangarskip. De må derfor pent holde seg på avstand. Det kinesiske missilet DF-21D er et ballistisk kjernefysisk missil som kan ødelegge skip fra 150 mils avstand . Kina kan skyte opp dette våpenet fra bakken eller fra tunge bombefly i luften, og analytikere mener at dets atomstridshode kan manøvrere under flukt for å treffe skip i bevegelse.
Hangarskip-killer
Den mest fryktinngytende er DF-ZF, et hypersonisk missil som kan nå hastigheter på Mach 10 og angripe fra mer enn 1500 miles unna. I motsetning til de to andre våpnene, som flyr i en konvensjonell bue som gjør dem lettere å fange opp, forblir ZF svært manøvrerbar når den kommer inn i atmosfæren igjen og zoomer mot et mål.
Hovedsiden