Foto: pixabay/motparten
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 26.08.24
KRIG I UKRAINA
EU hjelper i dag Ukraina med 1,7 GW, men i den store sammenhengen er ikke dette veldig mye. Det arbeides på spreng i Ukraina for å prøve å beskytte eksisterende strømproduksjon. Blant annet ved atomkraftverkene Khmelnitsky, Rovno og Yuzhno-Ukrainskaya fordi disse arbeider på høygir. Ifølge Kyiv Post er deres kapasitet på nesten 8 GW.
Bryteranlegg
Russland har selv en rekke slike atomkraftverk. De vet derfor godt hvordan kraftverkene fungerer. Alle kjernekraftverkene er koblet til det ukrainske nettet gjennom et såkalt åpent bryteranlegg (OSG). Anleggene ligger ofte hundrevis av meter fra kraftverkene, og kan derfor bombes. Ved å ødelegge OSG er det mulig for Russland å tvinge atomkraftverket til å slås av på ubestemt tid.
8 nøkkelanlegg
Ukraina er selv smertelig klar over at bare åtte nøkkelanlegg leverer strøm til hele landet. Skulle Russland lykkes i å slå ut disse vil det få fatale konsekvenser. Det vil hindre jernbanetransport og annen elektrisk transport som t-banen. slutte å fungere. Det vil da bli svært vanskelig å gi befolkningen internett og mobilkommunikasjon.
Lokalt
Denne delen av krigen er det vanskeligere for journalister å dekke. Man må i stor grad forholde seg til det som myndighetene oppgir, hvilket man i en krigssituasjon aldri kan stole på. Hva som imidlertid er helt sikkert er at Ukraina ikke frivillig vil sitte å se på at disse nøkkelpunktene destrueres av fienden. Sannsynligvis er det godt med luftvern og mottiltak rundt knutepunktene, men fordi de ligger utenfor tettbebygd strøk, og heller ikke befinner seg ved fronten, er det svært vanskelig for pressen å vite om russiske angrep er vellykkede eller ikke.
United Nations Development Programme (UNDP) anslår at kapasiteten bare er 30-40 prosent.
Toppen
Eksporterte strøm
United Nations Development Programme (UNDP) rapport fra 2024 viser at Ukraina hadde
en kapasitet på rundt 55–60 GW før den russiske invasjonen. Ukraina dekket både eget behov og eksporterte strøm til andre land. I dag er situasjonen en helt annen. Landet kjemper en desperat kamp for at vanlige mennesker skal ha strøm i stikkontakten.
Godt vant
Før den russiske invasjonen i februar 2022 produserte Ukraina enorme mengder elektrisk kraft. Landet var en av de største strømprodusentene i Europa. Landet satset på ulike energikilder som atomkraft, kull, naturgass, vannkraft. I følge Kyiv Post egen rapportering fra Ukrainsk energisektor hadde landet før invasjonen 15 atomreaktorer i drift, fordelt på fire kjernekraftverk, som samlet sett stod for omtrent 50–55 % av landets totale elektrisitetsproduksjon. Den totale installerte kapasiteten var 13,8 GW (gigawatt)
Mye kull
Kullkraftverk var den nest største kilden til elektrisitetsproduksjon, med en kapasitet på omtrent 23 GW før invasjonen. Kullkraftanleggene dekket mellom 30-35 % av landets elektrisitetsbehov. Ukraina hadde også flere gasskraftverk som bidro med en mindre andel av landets 10-11 GW. Vannkraft stod bare for 5-6 GW, men hadde en viktig rolle for å regulere nettet i perioder med høy etterspørsel. Ukraina satset også i mindre grad på fornybare energikilder. Sol og vindkraft leverte faktisk mer enn vannkraftverkene med sine 8-9 GW.
Vinter i anmarsj
Det anslås at bare 30-40 % av den opprinnelige kapasiteten er operativ per 2024. Dette har ført til store utfordringer med å sikre stabil strømforsyning til befolkningen, spesielt i vintermånedene, og har krevd betydelig støtte fra internasjonale partnere og organisasjoner. Når vinteren nå er i anmarsj er det stor frykt for at russerne vil slå til mot de resterende strømressursene landet har. De har sagt at de skal gjøre det. Når det skjer er det ikke enkelt for pressen å vurdere hvor vellykket angrepene har vært. Ukraina vil hevde russerne bommet med alt. Russland vil svare at hver eneste rakett traff sitt mål. Her trykker nok både ukrainske og russiske forsvarskilder kortene tett mot brystet.
Hovedsiden