Foto: The White House/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 25.11.25
Den mye omtalte amerikanske skissen til fred får kritikk fra enkelte europeiske politikere fordi den innebærer territorielle innrømmelser, våpen-begrensninger og demilitariserte soner. Det er et dramatisk brudd med den offisielle retorikken som har dominert Vesten siden krigen startet i 2022. EU og Norge går motsatt vei. De står fortsatt fast i en krigersk linje som ikke reflekterer situasjonen på bakken.
Motparten hadde rett
Forslaget betyr i praksis at USA nå erkjenner det Motparten pekte på tidlig både i 2022 og som ble lagt vekt på i en leder i februar 2023. Der hevdet motpartens redaktør Enerstvedt at Ukraina ikke ville klare å gjenerobre alt tapt territorium. Han pekte på at den militære strategien aldri har hatt en realistisk sluttfase, og at krigen kun kan avsluttes gjennom forhandlinger som inkluderer smertefulle kompromisser for begge parter.
Nekter å følge etter
EU og Norge har gjentatt det samme budskapet i to og et halvt år. Det er at krig er veien til fred. Norges utenriksminister har gang på gang sagt at han ikke er for forhandlinger. Ingen territorielle innrømmelser. Bare mer penger og mer våpen vil hjelpe. Når USA nå beveger seg mot en fredsløsning basert på realisme står Europa igjen som krigens mest høyrøstede pådrivere for krig. Det er en posisjon uten strategisk retning og uten sammenheng med utviklingen i felt.
Bensin på bålet
I stedet for å bidra til deeskalering forsøker Europa og Norge å gjøre en allerede langvarig krig enda lenger. Motparten forutså også dette fra første dag. I lederartikkelen fra februar 2023 skrev Motparten at Ukraina ikke kunne vinne en langvarig militær utmattelseskrig. Motparten skrev videre at Vesten var i ferd med å låse Ukraina fast i en strategi uten endemål.
Norge handlet uklokt
I lederartikkelen slo motparten fast at en fastlåst front ville føre til store menneskelige tap, enorm økonomisk belastning og politisk destabilisering. Redaktør Enerstvedt oppfordret partene til å ta fornuften fatt og starte en forhandlingsprosess. En fredsprosess burde tvinges frem tidlig, ikke når ressursene og livene allerede var oppbrukte. Her kunne Norge med alle sine penger spilt en viktig roller. I stedet for helte de bensin på bålet. Det endte katastrofalt med et land i ruiner og familier uten sønner.
Toppen
Motpartens redaktør var uhyggelig treffiskker i sine nøkterne analyser i 2022 og 2023. Som en ensom svale i norske presseflora beskrev motparten det som kom til å inntreffe i de kommende årene.
Generaler
Utviklingen i 2024 og 2025 bekreftet dessevrre det motpartens redaktør fryktet ville skje i lederartikkelen fra februar 2023. Det gikk troll i ord. I dag har amerikanske generaler og etterretningsmiljøer kommet til nøyaktig samme konklusjon som Motparten som første norske avis publiserte. Nå skal det legges til at motpartens redaktør også i lederartikkelen mistenkte generalene for å vite at krigen ville bli langvarig uten en seierherre.
Pengene rår
Redaktør Enerstvedt mente det var for fristende for Nato å teste ut den russiske hærens egenskaper. Krigen var et nyttig verktøy der man kunne studere fienden uten selv å lide tap. Som verdens største våpenprodusent fantes det ikke et bedre sted for USA å få testet våpnene. Sist men ikke minst har USA aldri lagt skjul på at krigen er god butikk, ikke bare gjennom direkte salg, menn gjennom økte ordre fra europeiske allierte. Ordrebøkene er nå fulle i uoverskuelig framtid.
Liv kunne vært spart
Den tøffeste realiteten av det motpartens redaktør spådde ville skje i 2023 er at så mange liv har gått tapt. Hadde USA og EU tatt tidlige advarsler på alvor kunne en million mennesker vært i live i dag. Fronten i Donbas og Zaporizjzja har i to år stått nesten stille, men tapstallene har økt. Når USA først nå beveger seg mot en realistisk løsning er prisen allerede betalt av Ukraina.
Analytikere sier nå at Ukraina ville hatt mer land dersom de hadde gått med på deler av det russiske forslaget fra 2021. Et forslag som NATO insisterte på at Ukraina skulle avslå. Ukraina fikk dårlige råd.
Mediesvikt
Vestlige medier har i hele perioden bidratt til et narrativ uten rom for tvil, kritikk eller alternative analyser. Kommentarfelt har blitt stengt, kritiske stemmer ignorert, og alle som pekte på realisme ble plassert i en "feil" kategori. Men enten folk i Norge liker det eller ikke er det som var tabu i 2023 amerikansk politikk anno 2025. Denne saken viser dessverre hvor galt det kan gå når alternative analyser slipper til for sent.
Hovedsiden