Vil senke 48 milliarder

Foto: Forsvarsmateriell/motparten

Tekst: Johan Olav Enerstvedt

Dato: 15.10.24

Prosjekt P6346 er forsvarets bestilling av nye undervannsbåter. For bare noen år siden så man på denne investeringen svært solid og sikker. Nå er man ikke helt sikre lenger. I år vedtok et samlet norsk Storting en ny forsvarspakke, uten å nevne de nye F35 flyene med et eneste ord. Årsaken er at Ukraina krigen har synligjort svakheter med de ekstremt dyre flyene. Det viste seg at de var enkle ofre for missiler. Kan det samme skje under vann?

Kan være foreldet

Norges nye ubåter er basert på den tyske 212A-ubåten, og har arbeidsbetegnelsen 212 Common Design. Forsvarsmateriell, Forsvaret og Forsvarsdepartementet som skal skreddersy Norges nye undervanssforsvar. Nå har enkelte begynt å svette. Hva hvis bemannede ubåter til milliarder av kroner møter svermer av billige ubemannede undervannsdroner? Det er tyske thyssenkrupp Marine Systems (tkMS) som skal produsere ubåtene. Nå frykter mange at de kan være foreldet allerede før de blir sjøsatt.

Gigantinvestering

Nye ubåter er Sjøforsvarets største investering noensinne, og Forsvarsmateriell har fått i oppdrag å prosjektere og anskaffe dem. Stortinget har i 2024 gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren besluttet å anskaffe seks nye ubåter med leveranse fra 2029.  Kontrakt for bygging av fire ubåter ble inngått i 2017, og forhandlinger om ytterligere to ubåter pågår, slik at Norge totalt får seks nye ubåter til sammen. Opplysningene er hentet fra regjeringens langtidsplanen for forsvarssektoren 2025-2036 i Prop. 87 S.

Samme argumenter

Argumentet for å anskaffe F35 flyene var at de skulle utgjøre en avskrekkende faktor overfor Russland. I dag hører man nesten ikke et ord om flyene som skulle sikre Norges luftrom i “tiår” framover. Det ble ikke vurdert å kjøpe inn ett eneste ekstra F35 da man åpnet alle pengesluser i kjølvannet av Ukraina-krigen. Det er bare tre år siden man sa at flyene skulle "sikre norsk luftrom" og "avskrekke enhver fiende". Det kostet skattebetalerne flere hundre millarder, og både Riksrevisjonen og nøkterne mennesker innad i Forsvaret og regjeringen har forstått at totalbeløpet til drift og vedlikehold kommer opp i minst 350 millarder kroner.

Slår alarm

Nå ropes det varsku om at akkurat de samme argumentene brukes på de nye ubåtanskaffelsene. Blant annet heter det seg at "For å utgjøre en avskrekkende faktor, trenger vi moderne og slagkraftige ubåter med betydelig overvåknings- og etterretningskapasitet." Forsvaret har vektlagt ubåtenes unike egenskaper knyttet til evnen til å operere skjult over lang tid, over store områder og med betydelig slagkraft. Men vil de være levedyktige i et hav som syder av bilige undervannsdroner som kan sprenge en bemannet norsk ubåt for en billig penge? Er det gode grunner til at ikke det samme vil skje under vann som har skjedd over vann?

Skal erstatte Ula

De nye ubåtene skal erstatte seks ubåter av Ula-klassen som kom i perioden 1989 til 1992. De var bygget for å ha tretti års levetid. Med dagens raske teknologiske utvikling er det ingen som snakker i tiår i det hele tatt. Man har sagt ar teknologiutviklingen gjør at Ula-klassen ikke vil være tilstrekkelig i møte med moderne, høyteknologiske trusler, og at man derfor måtte bygge nye. Spørsmålet er om man i stedet burde ha satset på undervannsdroner? Hvorfor skal menneskene bo under vann? Og hvorfor må ubåtene være store, dyre, trege og enkle mål?

Visste ikke

Da direktør for Forsvarsmateriell, Mette Sørfonden, signerte avtalen den 08.07.2021 hadde ikke Ukraina krigen vist verden hva som kan skje med superdyre jagerfly og andre dyre landbaserte forsvarssystemer som HIMARS. Derfor bestemte Forsvarsmateriell sammen med den tyske anskaffelsesorganisasjonen Bundesamt für Ausrüstnung, Informationstechnik und Nutzung der Bundeswehr (BAAINBw) å anskaffe seks nye ubåter – fire til Norge og to til Tyskland – i tillegg til nye sjømålsmissiler for bruk på norske og tyske marinefartøyer. I 2024 ble ordren utvidet til ytterligere to ubåte til Norge. «I arbeidet med disse avtalene har vi lært mye om hverandres organisasjoner, prosesser og kulturer. Dette danner et solid grunnlag for et langsiktig samarbeid mellom Norge og Tyskland.» sier Sørfonden.

Synligjort svakheter

Problemet er at man med dagens teknologi ikke kan tenke langsiktig med store dyre fartøy som kan senkes med billig teknologi. Ukraina-krigen har synligjort enorme svakheter med eksisterende våpensystemer. Dette gjelder for begge parter i krigen. Kreative soldater på begge sider, har til forsvarsprodusentenes store fortvilelse avslørt enorme svakheter med rådyre våpen.

Amerikanske bedrifter legger om kursen, og norske firmaer som Blueye har lenge pekt på at det er mulig å produsere mange og rimelige forsvarsdroner i Norge, slik at vi ikke skal havne på "dypt vann" i framtiden.

Måtte spørre om hjelp

Da Norge ble bedt om å bistå i North Stream etterforskningen hadde ikke Sjøforsvaret utstyr til å utføre jobben. Ubåten Hugin som Sjøforsvaret bruker ble levert av Kongsberg våpenfabrikk i 1993 og er over 30 år gammel. Ifølge The Economist måtte derfor sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen, henvende seg til offshoreselskaper for å få hjelp. Til Forsvarets Forum bekreftet han hendelsen og kalte samarbeidet med private aktører for «helt avgjørende». Man skulle tro at et moderne sjøforsvar burde klare å håndtere èn enkelt sprengning på egen hånd. Hva vil skje i en krig der man opplever tusenvis?

Tar konsekvensene

I USA har det så smått begynt å gå opp for forsvaret at de har gjort en del gigantiske feilvurderinger i forsvars-sammenheng. Både jagerfly og store hangarskip sliter som utgåtte dinosaurer som pent må holde seg på avstand. Derfor arbeider nå en rekke amerikanske forsvarsbedrifter på spreng for å lage sverm av droner som skal operere under vann. Man har skjønt at det vil være dårlig butikk at billige undervannsdroner senker ubåter til millarder av kroner.

Endrer kurs

U.S. Navy's Kingfish UUV (Unmanned Underwater Vehicle), også kjent som Mk 18 Mod 2, er et av de eldre prosjektene som nå moderniseres. Den produseres av Huntington Ingalls Industries (HII) gjennom deres datterselskap Hydroid, Inc. Produksjonen av denne UUV-en begynte i 2012, og de har levert over 90 Mk 18 Mod 2 UUV-kjøretøy til flåten siden da. Kingfish UUV ble designet for spesifikke oppdrag som kan utføres uten menneskelig tilstedeværelse, noe som gir flere fordeler sammenlignet med en bemannet ubåt.

Allsidig

Kingfish UUV kan operere over lengre tid uten behov for pauser for besetningens behov. Operasjon og vedlikehold av en UUV er generelt mindre kostbart enn en bemannet ubåt. Uten behov for besetning reduseres risikoen for menneskelige tap i farlige miljøer. Kingfish UUV kan brukes til en rekke oppdrag som mineleting, overvåking og kartlegging uten å påvirke besetningens effektivitet. Nå skal den også bevæpnes.

Bedriftene snur

Nå har en rekke andre forsvarssprodusenter kastet seg over mulighetene til å produsere droner og missiler under vann. Anduril Industries har allerede blitt tildelt kontrakter av US Navy for å utvikle avanserte UUV-plattformer. Det samme har Oceaneering International, et stort selskap innen undervannsteknologi. De jobber også med design og produksjon av UUV-er.

Manta Ray

Etter at man så hva som skjedde med jagerflyene og de store våpensystemene i Ukraina, har også tradisjonelle våpenprodusenter kastet seg over oppgaven med å lage svermer av undervannsdroner som i fremtiden vil bli i stand til å senke de nye norske ubåtene i milliardklassen. Northrop Grumman har for eksempel utviklet en ny klasse av UUV-er kalt Manta Ray. Til og med General Atomics satser nå tungt på å levere US Navy's nye og moderne UUV-er.

Norge henger ikke med

Både Storbritannia og USA har forstått at man raskt må legge om strategien og produksjonen. Som konsekvens kansellerte Storbritania store deler av sin F35 bestilling for å satse mer moderne. Men Norge var for stolte til å trekke seg fra deler av ordren. Vi skal ha alle flyene vi har bestilt. Det samme skjedde med undervannsbåtene, der vi til overmål presterte å bestille to ekstra i 2024. Hvis undervannskrigføring møter lignende utfordringer som luftkrigføring har gjort i Ukraina kan det se ut som Norge igjen er i ferd med å svi av mye penger på avlegs produkter.

Blueye

Teknologiske fremskritt innen undervannsdroner og autonome undervannsfarkoster (AUV) vil endre dynamikken i undervannskrigføring, akkurat som droner og missiler har endret luftkrigføring. Mange mener at Norge selv burde satse på å utvikle nye moderne dronevåpen under vann. I følge ekspertene har vi mye kompetanse selv. Et eksempel på et norsk firma er Blueye, et norsk selskap som utvikler undervannsteknologi. De jobber med profesjonelle undervanns ROV-er (remotely operated vehicles) designet for bruksområder som forskning og inspeksjoner, men også til forsvar.

X3-modellen

I 2022 ble Blueye Robotics tildelt en kontrakt for å utstyre hele den norske kystvakten med undervanns ROV-systemer (remotely opererte fartøy). Kontrakten innebar at hele flåten av kystvaktfartøyer ble utstyrt med Blueye X3-modellen. Den kan utføre oppdrag som søk og redning, og å brukes i dag blant annet for å avsløre narkotikahandel. Det er liten tvil om at produsentene av Blueye har kunnskap og teknologi som kunne utviklet svermer av mye mindre droner, spesiallaget for å angripe for eksempel undervanssbåter. Blueye ble etablert i 2015 av Erik Dyrkoren, Martin Ludvigsen, Christine Spiten og Erik Haugane. De har sin opprinnelse i det maritime forskningsmiljøet ved NTNU (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet).