Foto: Pixabay/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 30.06.25
Mens Norge forsterker samarbeidet med NATO og USA, øker Russlands militære aktivitet i nordområdene. På grunn av økt ressursbruk i Ukraina får atomvåpen en stadig større rolle.
Fare for atomkrig
I løpet av det siste året har Russland iverksatt en rekke tiltak som direkte berører norsk sikkerhet. Ifølge en rapport fra US Defense Intelligence Agency våren 2024 har Moskva flyttet taktiske atomvåpen nær grensen mot Finnmark. Russland forsøker ikke å holde det hemmelig at de har taktiske atomvåpen og nylig gjennomførte tester med Iskander-missiler i sin nordvestlige militærregion, som omfatter områder både Finland og Norge.
Kraftige advarsler
Samtidig viser tall fra Forsvaret at antall russiske militærøvelser ved den norske grensen har doblet seg.– “Norge er blitt en forpost for NATOs østfløy. Det gjør oss til et legitimt mål i russisk doktrine”, har forsvarsekspert Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) uttalt til Dagbladet. Bukkvoll er ansatt som sjefsforsker ved FFI, med doktorgrad i statsvitenskap fra NTNU. Bukkvoll har forsket på russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk siden midten av 1990-tallet. Han snakker både russisk og ukrainsk
Norge - atom-mål
Bukkvoll vet utvilsomt hva han snakker om. Bukkvoll er ikke politiker. Han har ikke skremt vannet av nordmenn med snakk om atomvåpen, men det er stor grunn til å tro at også han er redd for at mangel på konvensjonelle våpen på grunn av konflikten i Ukraina, vil føre til en større russisk prioritering av taktiske atomvåpen.
Problemene tårner seg opp
I tillegg har Russland kuttet viktige sivile samarbeid, blant annet fiskeriavtaler og Svalbard-avtaler, ifølge en UD-rapport fra 2024. Dette har ført til en fiskerikrise i Barentshavet, der tapet i følge Fiskeridirektoratet for norske fiskere nå estimeres til 1,2 milliarder kroner årlig. Nå åpnes smutthullet igjen, med de alvorlige konsekvensene dette får for Norge. I praksis ligger Norge an til å miste et område på størrelse med Storbritannia.
Norge ruster opp
Russland er på ingen måte alene om å ruste opp i nordområdene. Norge har selv økt sin militære tilstedeværelse. Ifølge Forsvarsdepartementet har det norske forsvarsbudsjettet vokst enormt på få år. 2020: Rundt 60 milliarder kroner 2021: Rundt 69 milliarder kroner , 2022: Rundt 75,8 milliarder kroner , 2023: Rundt 91 milliarder kroner , 2024: Rundt 110 milliarder kroner.
Nok atomvåpen
For 2025 foreslår regjeringen at det norske forsvarsbudsjettet skal være rundt 172 milliarder kroner. Dette anslås å tilsvare 3,3 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP). Tallet inkluderer militær støtte til Ukraina. Uten denne støtten, vil BNP-andelen være rundt 2,03 prosent, noe som oppfyller NATOs toprosentmål. Dessuten er besøk av amerikanske marinefartøyer i norske havner firedoblet i samme periode. Russland kan ikke sitte stille og se på en slik opprustning uten å komme med egne tiltak. Problemet er at de mangler konvensjonelle våpen. Atomvåpen har de derimot nok av.
Toppen
Mange mennesker som er bosatt i Nord Norge synes det nye uvennskapet med Russland er ubehagelig. At det i tilfelle krig også kan bli benyttet atomvåpen gjør vondt til verre. Uansett om den norske regjeringen har handlet rett eller feil, har Norge gått fra å være et relativt nøytralt land med en god nabo - til å bli en frontlinjestat.
Mange er engstelige
Norske F-35-fly har også blitt brukt til NATOs overvåking av Kaliningrad, ifølge Forsvarskommandoen (2023). Dette skjer samtidig som Norge har avvist russiske krav om inspeksjoner av militæranlegg. – “Vi har gått fra buffer til frontlinje. Norges tradisjonelle balansegang er borte”, sa Kari Osland, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Oslands arbeid har fokusert overveiende på konfliktdynamikk, opprør, fredsoperasjoner og fredsbygging. Osland skrev doktorgrad om internasjonal bistand til politireform i land etter konflikt, og sammenlignet Afghanistan, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Serbia og Sør-Sudan. Det er i dag ingen eksperter som ikke forstår at Norge nå er i en farlig situasjon. Dersom NATO, USA eller Europeisk støtte til Norge reduseres er det stor sjanse for at Russland tar av seg silkehanskene.
Ba om bråk
I PSTs årsrapport fra i fjor avdekket en 400 % økning i russiske dronesporinger mot norsk infrastruktur, med oljeplattformer og undersjøiske kabler identifisert som særlig sårbare. Russlands press rammer også sivile områder. På Svalbard har Moskva truet med å stanse gassleveranser, noe som kan tvinge Longyearbyen til evakuering vinteren 2025, ifølge Sysselmesteren. Norge har definitivt bedt om bråk. Spørsmålet er når det kommer. Det er lite trolig at Russland kommer til å glemme den norske innsatsen mot hæren deres.
For sent å snu
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) understreker derfor behovet for å "styrke nordområdene, men unngå eskalering". Han sa dette i en tale i Tromsø i januar 2024. Spørsmålet er bare om det er for sent, og om han har makt til å gjennomføre en de-eskalering. Politisk ser det ut som det motsatte skjer. Norge pøser på med stadig større våpenforsendelser og penger til krigen mot russiske soldater i Ukraina.
Til og med nordlendinger som tidligere var imot NATO ser seg nå tvunget til å håpe alliansen ikke slår sprekker eller oppløses. Det er en reell frykt for hevn fra Russland. Norge har brukt millarder på våpen, ammunisjon og til og med jagerfly. Norge har med vitende og vilje levert våpen for å drepe soldatene til et land vi har grense til. Russland har aldri gjort noe lignende overfor Norge. Nå frykter nordmenn problemer i alle typer forhandlinger, og i verste fall en hevn som tilsvarer de ødeleggelsene norske våpen har hatt mot russisk forsvar.
Frontlinjestat
Eksperter advarer nå om at Norges rolle som buffer mellom øst og vest er livsfarlig. Både på grunn av beliggenheten, landets samarbeid med NATO og Norges enorme pengebruk for å drepe russiske soldater i Ukraina. Norge er ikke lenger et diplomatisk naboland. Norge har blitt en fiende og en frontlinjestat.
Hovedsiden