Foto: Los Alamos National Laboratory CC BY-SA 4
Tekst: Sttein Olav Krosby
Dato: 30.05.25
NATOs våpensystemer er avhengige av mineraler som Kina og Russland kontrollerer. Antimon, litium, wolfram og titan er ikke bare industrimetaller – de er krigens usynlige drivstoff. Uten dem stopper produksjonen av ammunisjon, droner og kampfly. Opplysningene kommer fra oberstløytnant Daniel Davis. Han regnes som en uavhengig stemme i amerikansk forsvarsdebatt. Han jobber i dag ved Defense Priorities, en tenketank som fremmer en mer restriktiv amerikansk militærpolitikk og advarer mot «evig krigføring». Han er ofte sitert i amerikanske medier, inkludert Defense News, The Hill, og CNN.
Bygget på fiendens forsyningslinjer
Bak moderne missiler, kampfly og pansrede kjøretøy ligger en realitet de færreste ser: forsvarsindustrien er avhengig av mineraler utvunnet og foredlet i Kina og Russland. En rapport fra Congressional Research Service fra 2023 slår fast at USA i dag er hundre prosent avhengig av import for flere nøkkelressurser – først og fremst antimon, som brukes i både ammunisjon og flammehemmende utstyr. Den siste amerikanske antimongruven, Stibnite Mine, stengte i 1997, og produksjonen globalt domineres av Kina, som står for 60 prosent. Russland og Tadsjikistan dekker store deler av resten.
Avgjør krigens tempo
Det handler ikke bare om antimon. Titan – sentralt i stealth-fly som F-35 og B-21 – raffineres i hovedsak i Kina, til tross for amerikanske og australske malmreserver. Det samme gjelder wolfram, brukt i kinetiske våpen som stridsvognsprosjektiler, og kobolt, avgjørende for batteriteknologi i droner og undervannsfartøy. RAND Corporation advarer i en analyse fra 2022 om at Kinas dominans i litiummarkedet gir Beijing en geopolitisk bryter. Kina kontrollerer rundt 80 prosent av verdens litiumraffinering – et metall som er helt essensielt for alt fra kommunikasjonssystemer til elektriske kjøretøy i militær bruk.
Japan gikk på smell
Historien viser at ressurskontroll ikke bare er økonomisk makt, men også et geopolitisk pressmiddel. I 2010 reduserte Kina eksporten av sjeldne jordarter til Japan etter en diplomatisk konflikt, noe som førte til midlertidige produksjonsstopp i japansk høyteknologiindustri. I en rapport fra Council on Foreign Relations fra 2022 varsles det at en tilsvarende strategi kan brukes mot Vesten i tilfelle økt spenning rundt Taiwan. «En kinesisk eksportblokkade kan lamme forsvarsproduksjon på måneder, ikke år», heter det i rapporten.
Toppen
Viktige råmaterialer som antimon, litium, wolfram og titan er avgjørende for produksjon av ammunisjon, kampfly, droner og annen militær teknologi, men Vesten mangler egne sikre leverandører. Historiske eksempler, som Kinas eksportblokkade mot Japan i 2010, viser hvordan slike ressurser kan brukes som geopolitisk pressmiddel. Selv om USA og NATO-allierte forsøker å sikre alternative kilder og styrke egen produksjon, kan det ta mange år før tiltakene gir effekt – og en eventuell konflikt kan føre til kritiske produksjonsstopp på svært kort tid.
Kappløp om kontroll
USA forsøker nå å gjenvinne kontroll over kritiske mineraler, blant annet ved å støtte Perpetua Resources’ planer om å gjenåpne Stibnite Mine i Idaho gjennom Defense Production Act. Men det vil ta fem til ti år før produksjonen gir reelle bidrag, ifølge U.S. Department of Defense. Fremgangen hemmes av både miljøhensyn og regulatoriske prosesser. “Vi er i et kappløp mot tid. Mineraler tar tiår å utvikle, men konflikter kan oppstå på måneder”, sa en kilde i Pentagon til CRS-rapporten.
Ingen raske løsninger
Samtidig ser NATO-allierte mot Australia og Canada for alternative forsyninger. Australia har store forekomster av både litium, wolfram og titan, og har i følge Australian Strategic Policy Institute (2022) styrket sin rolle som strategisk leverandør. EU lanserte i 2023 en Critical Raw Materials Act for å stimulere til lokal utvinning og gjenvinning. Men selv resirkulering av eldre utstyr og batterier er et langsiktig tiltak – og syntetiske erstatninger for metaller som wolfram og antimon er fortsatt på forskningsstadiet. U.S. Army War College (2021) peker på keramikk og kompositter som mulige løsninger, men ingen er klare for militær produksjon.
Skjør beredskap
Dersom forsyningene fra Kina og Russland skulle bli blokkert, kan konsekvensene bli akutte. Forsvarsanalytikere i RAND og CRS mener at produksjonen av ammunisjon kan stoppe opp fullstendig innen seks til tolv måneder. Produksjonen av kampfly, droner og missiler vil raskt bli rammet av manglende komponenter. «NATO må lagre som i den kalde krigen», sier en anonym kilde i U.S. Army War College (2021), "men i dag er systemene langt mer komplekse – og langt dyrere". Den eneste virkelige gode løsningen er om USA selv finner råstoffene de trenger, og begynner å produsere dem, koste hva det koste vil. I dag sliter USA med alle typer produksjon og industri. Til og med Hollywood har begynt å produsere i utlandet.
Hovedsiden