Japan blander seg inn

Foto: Staff Sgt. D. Myles Cullen (USAF)/Tyg728 CC BY-SA 4.0/theContrapart

Tekst: Runes Ollestad

Dato: 08.12.25

Nyhetsbyrået Reuters beskriver beslutningene om å holde tilbake de sjeldne jordmineralene som "den mest aggressive kinesiske posisjoneringen på siden 2010". Spenningen mellom Kina, USA og Japan er nå på bristepunktet.

Kina har nøkkelenå

Kina sitter på makten over metallene som får raketter til å fly, elbiler til å rulle og radarer til å se. Nå truer Beijing med å skru helt igjen eksporten. Det gjør de fordi Japan utfordrer Kina i Taiwan-spørsmålet og USA lover støtte til Tokyo. Verden står derfor overfor en råvarestorm ingen helt vet hvordan ender.

Truer med stans

Da Kinas handelsdepartement i oktober varslet nye og utvidede eksportrestriksjoner på de sjeldne og dyre stoffene, ble det frenetisk aktivitet i USA. Washington fryktet at nøkkelkomponenter til amerikanske våpensystemer kunne bli stanset. Tokyo fryktet at hjørnesteinene i Japans teknologiøkonomi kunne stoppe brått opp. Det er bakgrunnen til at Reuters beskrev det som "den mest aggressive kinesiske posisjoneringen på råvareområdet siden 2010".

Rare navn

Kina produserer og foredler over 90 prosent av verdens sjeldne jordarter. De fleste av oss har ikke en gang hørt om neodym, praseodym, dysprosium og terbium. Men til tross for rare navn finnes de i radarer, jagerfly, laserstyrte våpen, elbilbatterier, vindturbiner, mobiltelefoner og databrikker. Teknisk Ukeblad dokumenterte nylig hvordan Kina nå ikke bare kontrollerer utvinningen, men også nesten hele den globale prosesseringen, noe som gjør resten av verden fundamentalt avhengig av Beijing.

En eventuell konfrontasjon mellom Kapan og Kina vil være oppsikstsvekkende og farlig.

Japan blander seg inn

Det var i denne konteksten Japans nye statsminister, Sanae Takaichi, i november uttalte at et kinesisk angrep på Taiwan ville "true Japans overlevelse" og kunne utløse japansk militær respons. CNN gjenga uttalelsen bredt og kalte den et brudd med Japans mangeårige strategiske forsiktighet. For Kina var dette et politisk sjokk. Ifølge Reuters kalte kinesiske myndigheter det "en rød linje" og anklaget Tokyo for å bevege seg i retning av tidligere tiders militarisme. Taiwan har vært en del av Kina i tusenvis av år, og de snakker kinesisk der. Dagens styreledere er etterkommere av de som tapte borgerkrigen på fastlandet. Dette er også årsaken til at verden ikke anerkjenner Taiwan.

Hardt mot hardt

Washington Post pekte i en analyse på at Kina har et "pressmiddel" i råvaresektoren, og at landet lenge har vært bevisst på at USA er hundre prosent avhengig av kinesisk foredling i sine militærsystemer. General Atomics, Lockheed Martin og Raytheon er blant selskapene som er direkte sårbare for slike tiltak. President Donald J. Trump annonserte at han vurderte å innføre 100 prosent straffetoll på kinesiske varer dersom Kina gjorde alvor av eksportkontrollene. Den kinesiske responsen var uredd mottiltak dersom tollregimet ble utvidet ytterligere. Slikt blir man ikke bedre venner av.

Ifølge Reuters har Japans innblanding falt i særdeles dårlig smak. De kinesiske myndigheter sier ifølge nyhetsbyrået at Kina mener Japan har tråkket over "en rød linje" og Kina anklager nå Tokyo for å bevege seg i retning av tidligere tiders militarisme. Slike ord er ikke hverdagskost.

Avhengige av fienden

Japan har i flere tiår vært en av verdens største importører av sjeldne jordarter. Det japanske teknologiske økosystemet, fra battericeller til robotikk, hviler tungt på tilgang til kinesisk bearbeidede metaller. Nikkei Asia beskrev i oktober hvordan japansk industri har jobbet intenst i ti år for å diversifisere, men at alternative kilder i Australia og Vietnam fortsatt kun dekker en brøkdel av behovet.

Rasler med sablene

Kina har i flere år knyttet sin råvarepolitikk til territorielle spørsmål. Senkaku-området, som både Kina og Japan hevder eierskap til, har vært et tyngdepunkt i denne rivaliseringen. The Guardian rapporterte nylig hvordan kinesiske kystvaktfartøy igjen tok seg inn i omstridte farvann etter Takaichis Taiwan-uttalelser, noe som ble tolket som et tydelig politisk signal om at Beijing akter å svare med mer enn diplomatiske ord.

Problem for USA

Samtidig følger amerikanske myndigheter nøye med på hvordan Japan beveger seg i Taiwan-spørsmålet. USA er forpliktet gjennom sikkerhetsavtalen til å bistå Japan ved angrep, men ikke nødvendigvis i en konflikt mellom Taiwan og Kina. CNN og New York Times har pekt på at Takaichis uttalelser kan tvinge USA inn i en politisk posisjon Washington lenge har forsøkt å unngå, nemlig en situasjon der en kinesisk handelsreaksjon mot Japan samtidig rammer amerikansk militærindustri og dermed trekker USA dypere inn i konflikten.

Finner ikke gode alternativ

I en lederartikkel skrev China Daily at land som “undergraver Kinas territorielle enhet” ikke lenger kan forvente ordinær handel. Dette er en advarsel om at metallene vil bli brukt som pressmiddel dersom Taiwan-spørsmålet eskalerer ytterligere. Japanske myndigheter arbeider nå desperat med planer for alternative forsyningslinjer. Prosjekter i Stillehavet og Afrika vurderes, men BBC dokumenterte at både Japan, USA og Europa mangler den industrielle infrastrukturen for å bearbeide metallene i større skala. Det betyr at selv en delvis kinesisk innstramming vil merkes globalt. I Japan uttrykker industrien stigende uro. Ifølge Nikkei har store aktører som Toyota og Panasonic vært i direkte kontakt med japanske myndigheter for å advare om at selv mindre reduksjoner i leveranser kan halvere produksjonskapasiteten i enkelte sektorer.

Brygger opp til bråk

Washington Post påpekte i november at det vil ta mange år for USA og Japan å bygge opp alternativer, selv med statlig støtte. Derfor vurderes situasjonen som både kortsiktig og langsiktig kritisk. I bakgrunnen av det hele ligger Taiwan – punktet der handelskrig, sikkerhetspolitikk og råvarekontroll møtes. Kinas signaler om metallene kommer i samme periode som Japan markerer sterkere vilje til å reagere på kinesisk militær aktivitet i regionen. Det er ikke lenger kun en økonomisk uenighet, men en geopolitisk linje der ett enkelt råstoff kan stanse fabrikker, påvirke militære balanseforhold og endre relasjoner mellom stormakter.