Foto: CC BY 4:0/theContrapart
Tekst: Stein Olav Krosby
Dato: 23.06.25
STRASBOURG: I en kraftfull tale til EU-parlamentet forrige uke advarte EUs utenrikssjef Kaja Kallas om en økende og alvorlig trussel fra Russland. Hun viste til rekordhøye russiske forsvarsbudsjetter og en tydelig militær eskalering. Kritikerne svarer Kallas ved å sette spørsmål ved Vestens egen praksis i internasjonale konflikter, men det virker som om kritikken preller av som vann på gåsa.
Svartmaler
– “Man investerer ikke så mye i militæret uten å ha planer om å bruke det”, sa Kallas, med henvisning til en rekke nylige hendelser, inkludert cyberangrep, sabotasjeaksjoner og krenkelser av europeisk luftrom. At hun selv representerer en ekspansiv organisasjon som overtar det ene landet etter det andre, og kan vise til ti ganger så store investeringer i militære formål virker ikke som et tema i det hele tatt.
Bruker mye
Kallas pekte særlig på at Russland i 2024 for første gang bruker mer penger på forsvar enn på helse, utdanning og sosialpolitikk til sammen. Hun tolker dette som et tydelig signal om at landet forbereder seg på krig – ikke bare i Ukraina, men potensielt også mot NATO-land. At land som Norge har økt utgiftene til forsvaret med 28 prosent spiller i en slik sammenheng ingen rolle. Alt måles opp mot at Russland bruker mye penger på forsvaret.
Enig med Kallas
NATOs ferske generalsekretær, nederlandske Mark Rutte, deler Kallas’ bekymringer. I en uttalelse til Reuters tidligere i juni advarte han om at Russland produserer våpen i et tempo som overgår Vesten – noe han mener utgjør en direkte risiko for NATO-alliansens sikkerhet. Ifølge Tysklands etterretningssjef Bruno Kahl er målsettingen til president Vladimir Putin å tvinge NATO tilbake til 1990-tallets grenseforhold. Dette kom fram i en rapport til Der Spiegel i fjor høst.
Dobbeltmoral
Selv om flere europeiske ledere støtter Kallas’ analyse, reises det også kritikk mot det som oppfattes som en vestlig dobbeltstandard i synet på internasjonal maktbruk. Fredrik Heffermehl, jurist og kjent NATO-kritiker, peker i en kommentar til Klassekampen på det han mener er Vesten egen medskyldighet i militariseringen av verdenspolitikken. Han viser til at NATO-land, og særlig USA, selv øker sine forsvarsbudsjetter kraftig. USA alene planlegger å bruke 886 milliarder dollar på forsvar i år. – “Hvorfor er det legitimt at NATO trapper opp militært, men ikke at Russland gjør det? spør Heffermehl.”
Toppen
Russland produserer nok så mye de klarer, men det blir lite i forhold til EU som bruker ti ganger så mye på militæret.
Gamle sår
Kritikken handler ikke bare om økonomiske prioriteringer, men også om historie. Flere kritiske røster til NATOs engasjement peker på Vestens egne folkerettsstridige intervensjoner de siste tiårene – deriblant bombingen av Jugoslavia i 1999 og invasjonen av Irak i 2003. NATO-operasjonen i Jugoslavia ble gjennomført uten FN-mandat og i strid med FN-paktens artikkel 2, som forbyr bruk av makt uten autorisasjon fra Sikkerhetsrådet. Lignende anklager har blitt rettet mot den USA-ledede invasjonen av Irak, som ble begrunnet med falske etterretningsrapporter om masseødeleggelsesvåpen. – “Vi ser samme mønster: Stormakter bryter reglene når det passer dem, men fordømmer andre for det samme”, sa professor i folkerett, Cecilia Bailliet, til Aftenposten i 2022.
Dobbelt bokholderi
Norge har vært blant de tydeligste stemmene i fordømmelsen av Russlands invasjon av Ukraina, men har også deltatt aktivt i omstridte NATO-operasjoner. Norske styrker var med på bombingen av Jugoslavia i 1999 og deltok i Libya-operasjonen i 2011 – begge militæraksjoner uten klare FN-mandater. Samtidig har Norge, i likhet med mange NATO-land, økt sitt militærbudsjett betydelig siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Ifølge data fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) har Norge økt forsvarsutgiftene med 28 prosent siden 2022.
Russland - en mus
Selv om Russland øker sine militærbudsjetter, utgjør summen fortsatt bare en brøkdel av NATOs samlede militære utgifter. Ifølge SIPRIs tall vil Russland bruke rundt 109 milliarder dollar på forsvar i år – mens NATO samlet sett planlegger for mer enn 1300 milliarder dollar. Dette får kritikere til å stille spørsmål ved hvem som egentlig utgjør den største trusselen for global stabilitet – og om dagens retorikk er ment å forberede opinionen på en ny militær konfrontasjon.
EU-debatt
Kallas’ uttalelser har utvilsomt vekket debatt, både i og utenfor EU-parlamentet. For mens mange støtter advarslene om russisk aggresjon, mener andre at Vesten også må reflektere over egne handlinger – og unngå å bruke dobbeltmoral i en tid med økende geopolitisk spenning. – “Hvis vi vil forsvare folkeretten, må vi også følge den selv”, uttalte en EU-parlamentariker fra De grønne under debatten i Strasbourg. Hvordan denne balansegangen mellom prinsipper og politisk realitet skal håndteres videre, er fortsatt et åpent spørsmål i europeisk sikkerhetspolitikk.
Hovedsiden